1944

1944 (MCMXLIV) i den gregorianske kalender var et skuddår som begynte på en lørdag. Det etterfulgte 1943 og ble etterfulgt av 1945.

Hendelser Første kvartal Januar 4. januar – Sovjetiske styrker krysser (den tidligere) grensen mot Polen. 7. januar – 700 av Oslo-studentene som ble arrestert 30. november 1943 sendes til Tyskland. 17. januar – Slaget om Monte Cassino starter. 22. januar – Amerikanske styrker går i land ved Anzio og Nettuno i Italia. 25. januar – Sovjetiske styrker erobrer Tsjerkassy og truer deler av den tyske armégruppe Syd med omringning. 28. januar – Sovjetiske styrker erobrer Svenigorodka og omringer to tyske armékorps på tilsammen mann. 29. januar – Slagskipet USS «Missouri» blir sjøsatt. 30. januar – Amerikanske styrker invaderer Majuro, Marshalløyene. De allierte styrkene ved Anzio (operasjon Shingle) forsøker å bryte ut av brohodet etter åtte dagers styrkeoppbygning, men blir stanset av sterke tyske styrker. 31. januar – Amerikanske styrker inntar Marshalløyene.

Februar 2. februar – Gestapo innleder massearrestasjoner av involverte i den illegale pressen. 13. februar – Norske MTB-er stasjonert på Shetland senker hurtigruteskipet DS «Irma» og lasteskipet DS «Henry» ved Hestskjæret fyr på Hustadvika. 61 om bord i hurtigruten og fire i lasteskipet omkommer. 14. februar – Innbyggerne på Java gjør opprør mot de japanske okkupasjonsstyrkene. 17. – 22. februar – Slaget om Eniwetokatollen pågår, og ender med amerikanske seier. 20. februar – Fergen DF «Hydro» senkes på Tinnsjø i Telemark. Om bord er restbeholdningen av tungtvann fra Norsk Hydros anlegg på Vemork. 18 omkommer. 26. februar – Sovjetunionen bomber Helsingfors.

Mars 18. mars – Andre verdenskrig: Amerikanske bombefly angriper Friedrichshafen. 19. mars – Tyskland okkuperer Ungarn etter at landet har åpnet forhandlinger med de allierte. Ungarske jøder blir sendt til utryddelsesleiren Auschwitz. 24. mars – D/S «Nordnorge», på vei fra Fredrikstad til Tromsø for å settes i hurtigrutetrafikk, torpederes av en britisk ubåt ved Stad. Elleve omkommer.

Andre kvartal April 1. april – Sovjetiske styrker går over grensen til Romania. 3. april – «Tirpitz» bombes i Altafjorden. 4. april – Amerikanske bombefly angriper București. 14. april – En eksplosjon ryster Bombay havn. 300 mennesker omkommer. 20. april – Eksplosjonen på Vågen: Det nederlandske lasteskipet «Vorboode» fullastet med ammunisjon eksploderer utenfor kai i Bergen og påfører byen store ødeleggelser. 21. april – Kvinner får stemmerett i Frankrike.

Mai 16. mai – I London undertegner den norske regjeringen avtaler med Storbritannia, USA og Sovjetunionen om frigjøringen av Norge. Det slås fast at straks krigshandlingene er over, skal frigjorte områder være under direkte norsk styre. 18. mai – Andre verdenskrig: Slaget om Monte Cassino – Tyske styrker evakuerer Monte Cassino, og de allierte styrkene erobrer stedet etter kamper som krevde menneskeliv. 21. mai – En folkeavstemning på Island vedtar å oppløse unionen med Danmark.

Juni thumb|200px|Amerikanske soldater på vei mot Omaha Beach på D-dagen 6. juni 4. juni – Allierte styrker inntar Roma. 6. juni – D-dagen: Frigjøringen av Vest-Europa innledes med invasjonen i Normandie, og begynner med ilandsettingen av allierte soldater på strendene i Normandie i Frankrike. 17. juni – Allierte styrker erobrer Elba. Island blir selvstendig republikk. 25. juni – Den tyske okkupasjonsmakten i Danmark innfører portforbud som svar på motstandsbevegelsens sabotasje. 30. juni – Danskene går ut i folkestreik etter henrettelsen av åtte motstandsmenn.

Tredje kvartal Juli 3. juli – Sovjetiske styrker inntar Minsk. 20. juli – Attentat mot Adolf Hitler. 21. juli – Andre verdenskrig: Slaget ved Guam starter. 23. juli – Sovjetiske styrker befrir konsentrasjonsleiren Majdanek.

August 1. august – Folkereisning og oppstand i Warszawa. 17. august – De allierte går i land i Sør-Frankrike. 23. august – Store deler av Vardø og Vadsø utraderes i sovjetiske bombeangrep. 25. august – Allierte styrker inntar Paris. 31. august – Sovjetiske styrker inntar București.

September 3. september – Allierte styrker inntar Brussel. 4. september – Allierte styrker inntar Antwerpen. 7. september – Sovjetiske styrker når grensen til Jugoslavia og etablerer kontakt med Titos partisaner. 8. september – V2-bombardementet av London innledes. 17. september – Arnhem-operasjonen iverksettes. 19. september – Våpenhvile Finland-Sovjetunionen. Det danske politiet arresteres av okkupasjonsmakten. 2000 sendes til leirer i Tyskland. 22. september – Sovjetiske styrker inntar Tallinn. 26. september – Operasjon Market Garden: Polske og britiske tropper trekker seg tilbake fra Arnhem i Nederland. 27. september – Skipet MS «Knute Nelson» sank ved Jærens rev den sammen med flere av skipene i konvoien.

Fjerde kvartal Oktober 3. oktober – Sovjetiske styrker krysser grensen til Norge. Etter 63 dager med kamper overgir Warszawa seg til de tyske okkupasjonsstyrkene. 4. oktober – Ubåtbunkeren «Bruno» på Laksevåg, Bergen bombes av britiske fly. 194 sivile, deriblant 60 skolebarn på Holen skole, omkommer. Britiske styrker går i land i Hellas. 11. oktober – 51 mennesker omkom da et tysk Focke-Wulf Fw 200 styrtet i Lavangen underveis fra Rovaniemi til Værnes. 14. oktober – Britiske styrker inntar Athen. 16. oktober – De første sovjetiske styrkene krysser grensen til Tyskland. 18. oktober – Sovjetiske styrker krysser grensen til Tsjekkoslovakia. 24. oktober – Lokalruteskipet DS «Eira» blir angrepet av allierte fly ved Lepsøya på Sunnmøre. 13 mennesker omkommer. 28. oktober – Hitler beordrer tysk tilbaketrekning fra Nord-Norge. Styrkene skal trekke seg tilbake til Lyngen-området. Befolkningen skal evakueres, buskap slaktes, alle bygninger og all infrastruktur jevnes med jorden. De allierte inngår våpenhvile med Bulgaria. 29. oktober – Laksevåg bombes på nytt. 52 sivile omkommer.

November 1. november – Hellas befridd fra de tyske okkupantene. 10. november – De første norske styrkene (300 mann fra Brigaden i Skottland) ankommer Finnmark. Luftforsvaret blir opprettet som egen våpengren i Forsvaret. 12. november – «Tirpitz» senkes utenfor Tromsø. 13. november – Kystruteskip DS «Saude» synker i Vatlestraumen ved Bergen uten tap av menneskeliv etter å ha blitt pårent av tysk ubåt U-1052. 21. november – Albanske partisaner inntar Tirana. 27. november – Verdenshistoriens 3. verste skipsforlis, Rigel-katastrofen inntreffer idet allierte styrker senker MS "Rigel" utenfor Sandnessjøen i Nordland. 2578 omkommer. Av de 2838 personene om bord var 2248 russiske krigsfanger, 455 tyske desertører og soldater, og 15 norske fanger. De allierte hevdet i ettertid at angrepet ble utført i den tro at det var et tysk troppetransportfartøy.

Desember 2. desember – Amerikanske styrker rykker inn i Saar-dalen. 9. desember – Kystruteskip DS «Havda» er på vei fra Trondheim til Bergen i rute da allierte fly går til angrep og senker skipet ved Askvoll. Seks omkommer. 16. desember – Ardenneroffensiven: Tyskland setter inn en voldsom motoffensiv mot de Allierte i Ardennene. 17. desember – Malmedymassakren fant sted under den tyske Ardenneroffensiven. 31. desember – Bombingen av Victoria terrasse: Victoria terrasse, Gestapos hovedkvarter i Oslo, bombes. 79 sivile omkommer. Ungarn gikk til krig mot sin tidligere allierte, Tyskland.

Uten dato Andre verdenskrig – Dette året akselererte okkupasjonsmyndighetenes bruk av dødsstraff i Norge, også avretting av gisler eller represalier mot arresterte patrioter. 105 motstandsmenn og -kvinner ble henrettet. I tillegg kom noen tilfelle av dødsstraff for kriminelle forhold. Andre verdenskrig – Antallet sabotasjeaksjoner i Norge øker sterkt i omfang. Fra sommeren av får Milorg endelig tillatelse til å sette inn sine sabotasjelag, samtidig som aktiviteten fra innsendte grupper og den kommunistiske motstandsbevegelsen øker. Blant annet Arbeidsmobiliseringens kontorer, tyske skip i havn, krigsviktige industrianlegg, drivstofflagre, lagre av tysk krigsmateriell og jernbanen blir prioriterte mål.

Fødsler Januar 1. – Omar al-Bashir, sudansk statsleder 5. – Eystein Eggen, norsk forfatter (d. 2010) 5. – Eirin Faldet, norsk politiker 5. – Ørnulf Opdahl, norsk billedkunstner 7. – Arne Scheie, norsk sportsjournalist 9. – Jimmy Page, britisk musiker (Led Zeppelin) 12. – Joe Frazier, amerikansk bokser (d. 2011) 12. – Inge Viett, tysk terrorist (d. 2022) 14. – Peter Fechter, østtysk murerlærling (d. 1962) 18. – Thorodd Presberg, norsk fotballspiller 18. – Kjersti Ericsson, norsk forfatter og politiker 18. – Paul Keating, australsk statsminister 19. – Knut Andreas Olsen, norsk trubadur (d. 2008) 21. – Colin Murphy, engelsk fotballtrener (d. 2023) 22. – Oddbjørn Jonstad, norsk politiker 22. – Angela Winkler, tysk skuespillerinne 23. – Rutger Hauer, nederlandsk skuespiller (d. 2019) 24. – Klaus Nomi, tysk musiker (d. 1983) 25. – Tom Koenigs, tysk politiker 27. – Nick Mason, britisk musiker (Pink Floyd) 27. – Mairead Corrigan, nordirsk fredsaktivist og nobelprisvinner (fred)

Februar 2. – Oqil Oqilov, tadsjikisk statsminister 6. – Arne Hanssen, norsk fotballspiller 7. – Bjørn Morisse, norsk musikkunstner og tegneserieskaper (d. 2006) 8. – Roger Lloyd Pack, britisk skuespiller (d. 2014) 13. – Lasse Efskind, norsk skøyteløper 14. – Alan Parker, britisk filmregissør, filmprodusent og manusforfatter (d. 2020) 16. – António Monteiro, kappverdisk president (d. 2016) 18. – Henry Newton, engelsk fotballspiller 20. – Willem van Hanegem, nederlandsk fotballspiller og trener 21. – Harald Sunde, norsk fotballspiller 22. – Jonathan Demme, amerikansk regissør (d. 2017) 22. – Benny Hansen, dansk skuespiller (d. 1998) 24. – Nicky Hopkins, britisk musiker (d. 1994) 24. – Terje Sandkjær, norsk politiker 24. – Bjørn Aamodt, norsk forfatter (d. 2006) 27. – Eli Anne Linnestad, norsk skuespiller 29. – Dennis Farina, italiensk-amerikansk skuespiller (d. 2013)

Mars 1. – Roger Daltrey, britisk musiker 5. – Svein Gusrud, norsk møbeldesigner og jazzmusiker (d. 2022) 7. – Townes Van Zandt, amerikansk countryartist og låtskriver (d. 1997) 14. – Nils Georg Fosland, norsk offiser 15. – Josef Joffe, tysk journalist 17. – Pattie Boyd, britisk modell og fotograf 22. – Rigmor Kofoed-Larsen, norsk politiker (d. 2023) 24. – Vojislav Koštunica, jugoslavisk president og serbisk statsminister 30. – Bjarne Hope, norsk skattedirektør (d. 2006)

April 4. – Bassam Tibi, syrisk-tysk statsviter 4. – Craig T. Nelson, amerikansk skuespiller 7. – Jorunn Kjellsby, norsk skuespiller (d. 2025) 7. – Gerhard Schröder, tysk kansler 8. – Odd Nerdrum, norsk maler 13. – Jack Casady, amerikansk musiker 14. – Harald Mæle, norsk TV-personlighet og oversetter 15. – Dzjokhar Dudajev, sovjetisk luftforsvarsgeneral og tsjetsjensk separatistleder (d. 1996) 18. – Åse Gunhild Woie Duesund, norsk politiker 20. – Frank Olafsen, norsk fotball-, bandy- og ishockeyspiller 22. – Remo Caprino, norsk regissør og filmprodusent 22. – Steve Fossett, amerikansk eventyrer (erklært død 2008) 23. – Tore Sandberg, norsk privatetterforsker og forfatter 25. – Berit Berthelsen, norsk friidrettsutøver (d. 2022) 25. – Einar Steen-Nøkleberg, norsk klassisk pianist 27. – Siri Austeng, norsk fylkesordfører (d. 2017) 28. – Günter Verheugen, tysk politiker 28. – Magne Aarøen, norsk politiker (d. 2003) 29. – Prinsesse Benedikte av Danmark 30. – Jon Bing, norsk forfatter og jusprofessor (d. 2014)

Mai 3. – Peter John Haworth Doyle, britisk katolsk biskop 4. – Paul Gleason, amerikansk skuespiller (d. 2006) 5. – John Rhys-Davies, britisk skuespiller 6. – Carl I. Hagen, norsk politiker 7. – Eva Norvind, norsk-meksikansk skuespillerinne (d. 2006) 8. – Gary Glitter, britisk musiker 9. – Petra Roth, tysk politiker 10. – Kalle Fürst, norsk regissør 11. – John Fredriksen, norsk skipsreder