Franz Gürtner (født 26. august 1881 i Regensburg i Bayern i Tyskland, død 29. januar 1941 i Berlin) var justisminister i Tyskland fra 1932 til 1941. Han protesterte mot deler av raselovene samt regimets harde behandling av krigsfanger og konsentrasjonsleirfanger, men ble ikke hørt.
Han meldte seg inn i NSDAP i 1937.
Liv og virke Bakgrunn Franz Gürtner var sønn av Franz Gürtner (som var lokomotivingeniør) og hans hustru Marie Gürtner, født Weinzierl.David Nicholls, Adolf Hitler: a biographical companion ABC-Clio, Inc. (10/2000) ISBN 0-87436-965-7 Retrieved 12 May 2010 Han fullførte gymnasiet i Regensburg og studerte deretter jus i München. Etter åtte semestre og eksamen i 1904 ble hans forberedelse for statsfunksjonærtjenesten avbrutt av militærtjeneste i Königlich Bayerisches 11. Infanterie-Regiment «von der Tann». Han kunne så ta sin annen statseksamen i 1908. miniatyr|150px|left|Staatsnotwehrgesetz, undertegnet av Gürtner miniatyr|150px|left|Reichstagsbrandverordnung, undertegnet av Gürtner
Jurist Gürtner var ombudsmann i et bryggerikonsern frem til 1909. Han ble etterpå ansatt ved det bayerske justisministeriet.
Han fikk det tyske jernkorset, etterhvert i begge klasser (I, II) for krigsinnsatsen sin som offiser på vestfronten under første verdenskrig. Han var også med i tyrkernes Palestina-korps under siste halvdel av krigen.
I 1920 giftet han seg med Luise Stoffel, datter av en Oberstleutnant, og de fikk tre sønner.Reichshandbuch der deutschen Gesellschaft. Band I, Deutscher Wirtschaftsverlag, Berlin 1930. Selv om han var katolikk, ble sønnene oppdratt til protestanter, som var morens tro.
Minister I 1922 ble han Bayerns justisminister.Svensk uppslagsbok. Malmö 1932. Som tysknasjonalist ønsket han en mild dom for Adolf Hitler i forbindelse med hans rettegang etter Ølkjellerkuppet.
Han ble utnevnt til Reichsjustizminister, altså for hele Tyskland, av rikskansler Franz von Papen i 1932, ble sittende i embetet under etterfølgeren Kurt von Schleicher og fortsatte under Hitler fram til sin død i 1941.
Gürtner protesterte iherdig mot forholdene i konsentrsjonsleirene. men bidro ved å inngå i Hitlers regjering til åt gi regimet et legitimt uttrykk, blant annet etter utrenskningene sommeren 1934, som han selv overlevde. Han betegnet mordene som «statsnødvern» (Staatsnotwehr).
Gürtner var opprinnelig en ikke-nazistisk konservativ politiker, men ble senere, i 1937, medlem av det tyske nazistpartiet NSDAP.
I 1933 kom han i konflikt med en av sine underordnede, Roland Freisler, vedrørende den såkalte Rassenschande («raseskam»), knyttet til seksuelle relasjoner mellom «ariere» og «ikke-ariere», som Freisler ville ha kriminalisert umiddelbart.Claudia Koonz: The Nazi Conscience, s. 173 ISBN 0-674-01172-4 Gürtner påpekte under et møte mange av de praktiske vanskeligheter med Freislers forslag.Claudia Koonz: The Nazi Conscience, s. 175–6 ISBN 0-674-01172-4 Men etter to år ble slike forhold kriminalisert i Nürnberglovene.
Franz Gürtner var ansvarlig for samordningen av rettsvitenskap i det nazistiske Tyskland.
Gürtner mislikte Gestapos og SAs brutale behandling av krigsfanger og innsatte i konsentrasjonleirene, men protesterte forgjeves til Hitler. Han ble værende i stillingen i håp om å endre maktapparatet fra innsiden, men han ble i stedet en av dem som sørget for den offisielle godkjenning av og det rettslige grunnlag for en rekke kriminelle handlinger under Hitlers administrasjon. Han undertegnet blant annet de antisemittiske Nürnberglovene i 1935 som la grunnlaget for «den endelige løsning på det jødiske problem».
Gürtner døde i 1941.
Referanser
Litteratur
Kategori:Personer fra Regensburg Kategori:Tyske justisministre Kategori:Tyske jurister Kategori:Tyske nazister Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig Kategori:Tyskere fra første verdenskrig Kategori:Mottakere av Jernkorset (1914) Kategori:Medlemmer av NSDAP (innmeldt 1933–1945) Kategori:Ministre i Adolf Hitlers regjering Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike