Mongolske språk er en språkgruppe som tales i Mongolia, i Indre Mongolia, Xinjiang og Qinghai i det østlige Sentral-Asia, Gansu, Ningxia og Heilongjiang i Folkerepublikken Kina, Burjatia i russisk Sibir, provinsen Herat i Afghanistan og i den russiske republikken Kalmykia, nordvest for Det kaspiske hav. Mongolske språk tales av omkring 6 millioner mennesker. Språkene innbefatter mongolsk, et østmongolsk språk, som er hovedspråket i de fleste deler av Mongolia. Det tales av 5,7 millioner mennesker (2005) i Mongolia og Indre Mongolia.
Mongolske språk kan inndeles i seks undergrupper: Nordøstlig mongolsk (dagur), nordmongolsk (burjatisk og khamnigansk), sentralmongolsk, sørøstmongolsk (monguorisk, wutunsk, bonanisk, kangjiansk og dongxiangsk), sørlig sentralmongolsk (østyugurisk) og sørvestmongolsk (mogholisk). Sentralmongolsk er igjen inndelt i østmongolske språk (khalkisk og ordisk), vestmongolske språk (kalmukkisk og oiratisk), chakarisk og sørmongolske språk (khorchinsk, kharchinsk, baarinsk og shilingolsk).
Alle historisk kjente mongolske språk er utgått fra urmongolsk. Dette språket er ikke dokumentert, men er et hypotetisk urspråk som er rekonstruert av språkforskere. Det eldste dokumenterte mongolske språk er middelmongolsk. Dette var språket til Djengis Khan og mongolriket, og var i bruk fra 1200-tallet til 1400-tallet. Klassisk mongolsk var i bruk fra omkring 1700 til omkring 1900, og ble benyttet i oversettelsen av de tibetanske buddhistiske tekstsamlingene Kangyur og Tengyur.
I en særstilling står de paramongolsk språkene tabgachisk og khitansk. Disse språkene er for forskjellige fra historisk kjente mongolske språk til at de kan ha sin opprinnelse i urmongolsk; imidlertid blir det antatt at paramongolske språk og urmongolsk er utgått fra et felles urspråk.
I Mongolia skrives mongolsk med kyrillisk ortografi (Монгол Хэл), mens man i det Indre Mongolia benytter den vertikale uighuriske skriften (Mongγol Kele).
«Den altaiske språkfamilie»
thumb|Kart over altaiske språk. Tyrkisk (blått), mongolsk (grønt), tungusisk (rødt), koreansk (gult) og japansk (lilla) thumb|Bronsespeil fra Korea med en poetisk inskripsjon på khitansk. Områdene i og omkring det mongolske platå har i mange tusen år vært multietnisk. Flere etniske grupper har sameksistert i dette området og har påvirket hverandre språklig. Dette blir hevdet av kinesiske historikere fra før vår tidsregning, og er blitt bekreftet av arkeologi og genetiske studier.
I grove trekk kan vi si at området har vært bebodd av tyrkere i vest, av mongoler i midten og av tungusere i øst. Disse folkene har gitt opphav til tre store språkgrupper: Tyrkiske språk, mongolske språk og tungusiske språk. I tillegg har dette området vært bebodd av talende av jenisejiske språk og uralske språk.
Mongolske språk ble tidligere gruppert sammen med tyrkisk og tungusisk, som en del av den større altaiske språkfamilien. Denne hypotetiske språkfamilien var oppkalt etter Altajfjellene i det vestlige Mongolia. I videre forstand omfattet altaisk også koreansk og japoniske språk. Idéen om en altaisk språkgruppe som omfattet tyrkisk, mongolsk og tungusisk, ble første gang publisert i 1730 av Philip Johan von Strahlenberg (1676–1747), en svensk offiser som var en omreisende i det russiske imperium. Teorien ble videreutviklet av den østerrikske språkforskeren Anton Boller (1811–1869), som inkluderte japansk i familien. I 1920-årene forsvarte den finsksvenske språkforskeren Gustaf John Ramstedt (1873–1950) og den russiske språkforskeren Jevgenij Polivanov (1891–1931) inkluderingen av koreansk i den altaiske familien. De påviste språklig samkvem mellom Goguryeodynastiet i Korea (고구려, 37 f.Kr. – 668 e.Kr.) og de to kongedømmene Khitan og Rouran, som ble betraktet som urmongolske. I 1844 la den finske språkforskeren Matthias Castrén (1813–1852) frem en teori om ural-altaiske språk. Den russiske historiske lingvisten Sergej Starostin (1953–2005) uttalte i 2003 at dette er «en ide som nå er fullstendig forkastet».
Den altaiske hypotesen forutsatte at tyrkisk, mongolsk, tungusisk, koreansk og japansk var utgått fra et uraltaisk moderspråk. Men denne hypotesen har vært omstridt, og idag blir den forkastet av de fleste språkforskere. I stedet for å snakke om en språkfamilie betrakter mange språkforskere altaiske språk som en språkbunt: Ulike språk har dannet fellestrekk og likheter gjennom innbyrdes interaksjon eller språkkontakt. Denne hypotesen ble fremsatt av den engelske orientalisten Gerard Clauson (1891–1974) i 1956, og av den tyske turkologen Gerhard Doerfer (1920–2003) i 1963.
Selv om hypotesen om den altaiske språkfamilie stort sett er forkastet, er den viktig å nevne. Det er nemlig ikke mulig å forstå de mongolske språk uten å se dem i sammenheng med de språk de har hatt samkvem med. I den grad det er mulig å påvise tyrkiske og tungusiske låneord som stammer fra mongolsk og vica versa, vil vi også øke forståelsen av hvordan de mongolske språk har utviklet seg.
Den mongolske språkfamilien Mongolske språk kan inndeles i seks undergrupper: Nordøstlig mongolsk (dagur), nordmongolsk (burjatisk og khamnigansk), sentralmongolsk, sørøstmongolsk (monguorisk, wutunsk, bonanisk, kangjiansk og dongxiangsk), sørlig sentralmongolsk (østyugurisk) og sørvestmongolsk (mogholisk). Sentralmongolsk er igjen inndelt i østmongolske språk (khalkisk og ordisk), vestmongolske språk (kalmykisk og oriatisk), chakarisk og sørmongolske språk (khorchinsk, kharchinsk, baarinsk og shilingolsk).
Det finnes flere alternative inndelinger, og grensene mellom undergruppene er flytende. Mongolsk omtales eksempelvis noen ganger som «khalka-burjatisk» – en mellomting mellom nordmongolsk og sentralmongolsk. Sørvestlige språk kategoriseres også sammen med khalkisk som underavdelinger av mongolsk. Heller ikke de sørmongolske språkene er klart avgrenset. Klassifiseringen nedenfor ble benyttet av den finske språkforskeren Volker Rybatzki i 2003.
Taksonomi Mongolsk: Urmongolsk (utdødd) Paramongolsk (utdødd) Tabgachisk (hos stammen tuoba 219–377) Khitansk Middelmongolsk (1200-tallet – 1400-tallet) Klassisk mongolsk (ca. 1700–1900) Dagur/Daur (nordøstlig mongolsk) Amur Daur Nonni Daur Hailar Daur Dialekt i Xinjiang Nordmongolsk Burjatisk Khori-gruppen Nizhneudinsk-gruppen Alar-Tunka-gruppen Bargut-gruppen Khamnigansk Sentralmongolsk (khalkisk-oiratisk) Mongolsk (Østmongolsk, khalkisk-ordisk) Khalkisk Jerim-gruppen Chortschin Jasagtu Jarut Jalait-Dörbet Gorlos Juu-Uda-gruppen Aru Chortschin Baarinsk (plasseres også i den sørmongolske gruppen) Ongniut Naiman Aochan Josotu-gruppen Charatschin Tümet Ulan-tsab-gruppen/Tschacharsk/Chakarisk (kategoriseres også som en egen undergruppe av sentralmongolsk) Andre dialekter: Chotogoit Darchat Tsongol Sartul Dariganga Ordisk Vestmongolsk (Oiratisk-kalmykisk) Oiratisk Torgutisk Dorbetisk Olotisk Ööld Elyut Eleuth Khoshuudisk Alashaisk Kalmykisk Chakarisk Urat Darchan Muumingan Dörben Küüket Keschigten Sørmongolsk Khorchinsk Kharchinsk Baarinsk (plasseres også i Juu-Uda gruppen av khalkiske dialekter) Shilingolsk (kategoriseres noen ganger som sentralmongolsk) Üdzümütschinsk Khuutschitsk Abagansk Abaganarsk Sönidisk Monguorisk-Santisk (sørøstmongolsk, perifermongolsk) Monguorisk (også kalt tu) Mongghuolisk (også kalt Huzhu Mongghul) Mangghuerisk (også kalt Minhe Mangghuer) Wutunsk Bonanisk Kangjiansk Dongxiangsk (santisk) Sørlig sentralmongolsk Østyugurisk Sørvestmongolsk Mogholisk
De største språkene Språk Antall Utbredelse Mongolsk5-6 millionerMongolia (herav 2,5 til 3 millioner khalkisk),Kina (Indre Mongolia) Burjatisk450.000Russland, Mongolia, Kina Oriatisk350.000Mongolia, Kina Dongxiangsk (Santa)250.000Kina Kalmykisk 180.000Russland Monguorisk 150.000Kina Dagur (Daur) 100.000Kina Ordisk100.000Kina
Geografisk utbredelse SpråkAntallLandDAGUR Dagur100.000Kina (Indre Mongolia, Xinjiang)BURJAT Burjatisk450.000Russland 320.000, Kina 65.000, Mongolia 65.000Khamnigansk3.000Russland (Transbaikal) tospråkling mongolsk-tungusiskKHALKISK-ORDISK Mongolsk5-6 millionerMongolia 2,5 Millioner (hovedsakelig khalkisk), Kina (Indre Mongolia) 3 til 3,5 MillionerOrdisk100.000 Kina (Indre Mongolia) OIRATISK-KALMYKISK Oiratisk350.000Mongolia 200.000, Kina 150.000Kalmykisk150.000Russland (Kalmykia)ØSTYUGURISK Østyugurisk3.000Kina (Gansu)MONGUORISK-SANTISK Mongghuolisk (Monguorisk)100.000Kina (Qinghai)Mangghuerisk30.000Kina (Qinghai)Bonanisk600.000Kina (Qinghai, Gansu)Kangjiansk400Kina (Qinghai) oppdaget først på 1990-talletDongxiansk (Santa)600.000Kina (Gansu)MOGHOLISK Mogholisk200Afghanistan (Herat)
Leksikalske likheter Det faktum at de fleste mongolske språk er relativt nært beslektet med hverandre, viser følgende ordlikheter fra det grunnleggende vokabularet i de viktigste moderne mongolske språk. Tabellen viser også eksempler fra urmongolsk, middelmongolsk og klassisk mongolsk.
BetydningUrmongolskKlassiskmongolskMiddel-mongolskKalkiskBurjatiskKalmykiskOrdiskBonaniskMonguoriskDagurØstyuguriskFar*abu abu abu aav aba awə abe abe aba . abaMor*ebejebei ebej(evij, eej) ebı ewə . . . ewe .Sønn/barnebarn *ači ači ači ač aša ačə ači . ači . .Bror*akaaqa aqa (ax) axa axə axa . aga akaagaKvinnebryst*kökönkökün kokan xöx xüxen kökn göxö kugo kugo .hgönBlod*čisu čisu čisun cus šuhan cusn djusu čisoŋ cəsu čosčusunHode*tolugaitoluγai. tolgojtolgojtolγa tologo. tolGui.toloγuiØye*nidün nidün nidun nüd nüde nüdn nüdün nedoŋ nudu nidenudunHand/arm*garγar qar gar gar γar Gar xar Gar .GarVann*usuusun usun us uhan usn usun se . osoqusunStørre strukturav solid stein*kadaqada qada xad xada xadə xada . Gada xadaGadaSjøen*naγurnaγurna'urnuurnur nur nur . nur naur.3*gurbanγurbanxurbangurav gurbangurwn gurwa goraŋ guran guarbangurwan4*dörbendörbendorbendöröv dürbendörwn dörwo deroŋ deran durub dörwen5*tabuntabuntabuntav(an) taban tawn tawun tavoŋ tawen tawan .
Språkperioder Paramongolsk I en særstilling står de paramongolske språkene tabgachisk og khitansk. Disse språkene er for forskjellige fra historisk kjente mongolske språk til at de kan ha sin opprinnelse i urmongolsk; imidlertid blir det antatt at paramongolske språk og urmongolsk er utgått fra et felles urspråk. Paramongolsk inneholder en rekke tyrkiske låneord, som også ble brukt av det kinesiske Tang-dynastiet (618–907). Fra denne tiden dukket også egne skriftspråk opp i Liao-dynastiet (927–1125), i form av khitansk stor skrift og khitansk liten skrift. Den lille skriften var en stavelsesskrift. Etter Liao-dynastiets fall, ble den brukt av de tungusisktalende jursjenerne til å skrive jursjensk helt til jursenerne i 1191 fikk sin egen skrift under Jindynastiet (1115–1234). Den store skriften var logografisk liksom kinesisk skrift. Denne skriften ble også brukt av stammen tuoba til å skrive tabgachisk. Den la igjen grunnlaget for det tungusiske mandsjualfabetet. Mot slutten av den paramongolske periode ble også det gammeluighurske alfabetet tatt i bruk av mongolene.
PUrmongolsk
Alle historisk kjente mongolske språk er utgått fra urmongolsk. Dette språket er ikke dokumentert, men er et hypotetisk urspråk som er rekonstruert av språkforskere.
Middelmongolsk
Klassisk mongolsk
Kilder Vår kunnskap om mongolske språk har flere kilder. Den første er de direkte kilder – skrevne tekster på disse språkene. Disse gir oss en direkte kunnskap om disse språkene, deres egenart, deres fellestrekk og deres innbyrdes variasjon, og deres utvikling gjennom historien. Den andre kilden er språkvitenskapen; denne har på en indirekte måte rekonstruert et hypotetisk urspråk. Dette urspråket kalles urmongolsk. Det er ikke dokumentert i historisk kjente tekster, men kan likevel rekonstrueres, og danner moderspråket til hele den mongolske språkfamilie.