Alma Karoline «Karo» Espeseth, senere Alma Karoline von Mende (1903–1991)Folketelling 1910 for 1153 Skåre herred: Bosted land: 0041 Sørhaug var en norsk forfatter. Hun utga kun to bøker. Den første, Sår som ennu blør, ble kritisert for å være utuktig og spilte dermed en rolle i 1930-årenes kulturkamp i Norge.
Familie Karo Espeseth var datter av skomaker Moses Abrahamsen Espeseth og Petra Pedersen.SAST, Haugesund sokneprestkontor, H/Ha/Hab/L0004: Klokkerbok nr. B 4, 1889-1905, s. 76SAST, Haugesund sokneprestkontor, H/Ha/Haa/L0004: Ministerialbok nr. A 4, 1886-1908, s. 212
I 1936 giftet hun seg med Gerhard von Mende (1904–1963) som kom som flyktning fra Latvia til Tyskland. I årene 1941-1945 var han avdelingsleder i riksministeriet for de okkuperte østområdene.Gerhard von Mende, CIA-rapport 16. mai 1949 Von Mendes far hadde vært bankdirektør, henrettet av bolsjevikene i 1919;<ref>[https://bbld.de/0000000081957808 «Mende, Gerhard von», Baltisches Biografisches Lexikon digital]</ref> mens von Mende selv kom til å tilhøre kretsen rundt den høytstående nazisten Alfred Rosenberg.Hans Fredrik Dahl: Quisling: A Study in Treachery, s. 113. Cambridge University Press, 1999
Karo Espeseth var mor til sinologen Erling von Mende (født 1940).
Liv og virke Karo Espeseth kom fra Skåre ved Haugesund. Hun studerte jus, sosialøkonomi, litteraturhistorie, kunsthistorie og psykologi i Oslo, Strasbourg, Berlin, Köln og Paris.Harald Grieg: En forleggers erindringer, s. 253. Oslo: Gyldendal, 1971
I 1931 utga hun sin første roman, Sår som ennu blør, hos Gyldendal. Med denne boken plasserte Espeseth seg i den psykoanalytiske retningen innenfor norsk litteratur, sammen med blant andre Sigurd Hoel og Aksel Sandemose.Helge Groth: Hovedlinjer i mellomkrigstidens norske litteratur, s. 249. John Griegs boktrykkeri, 1949 Romanen handler om et sadomasochistisk forhold mellom en tysk mann som hadde opplevd første verdenskrig, og en norsk studine. Boken var uvanlig ved at den var skrevet som et prosadikt.Helge Ridderstrøm: «Verkoppdagelse» (s. 7) Litteraturhistorikeren Philip Houm mener den kunne kalles «en slett etterligning av tysk ekspresjonisme».Philip Houm: Norges litteratur fra 1914 til 1950-årene, s. 349. Oslo: Aschehoug, 1965 Bokens jeg-person var tysk soldat i første verdenskrig, som betrodde seg mange år senere til en ung norsk jente han hadde forelsket seg i. Han har lyst til å slå og bite henne. Dette ender han også med å gjøre, og dette er bokens vendepunkt, da trangen hans til vold forsvinner («katarsis»).Sår som ennu blør spilte en rolle i striden omkring litteraturens moral i Norge på begynnelsen av 1930-tallet. Sammen med Rolf Stenersens Godnat da du, Sigurd Hoels En dag i oktober og Hans Backer Fürsts Duskregn ble den omtalt i Fredrik Ramms artikkel «En skitten strøm flyter utover landet» i Morgenbladet 28. oktober 1931. Forlaget hadde kalt boken «dristig», men Ramm mente at boken ikke var dristig, «men sadistisk, og kommer inn som en god nr. 1 i den norske konkurranse om literært svineri Gyldendal Norsk Forlag har arrangert i høst.»
I intervju med Aftenposten sa forfatteren selv at kritikken «blåser jeg en lang marsj. Jeg skriver igjen allikevel.» Men det gjorde hun ikke, og boken ble forbudt under andre verdenskrig, både i Norge og England.Sverre Lervik: «Karo Espeseth, utskjelt, glemt og gjenoppdaget» (s. 144) Hennes lektor fra gymnastiden, Harald Beyer, hadde også vært kritisk, og bokhandlere i Haugesund hadde returnert boken til forlaget, pga innholdet. Men flere av anmelderne stilte seg positive. I Haugesunds Dagblad påpekte anmelderen 29. oktober 1931 at hen mer en gang har «følt mig mere ilde berørt ved aa lese f.eks. Knut Hamsun, Amalie Skram eller Sigrid Undsets bøker». I Haugarland Arbeiderblad 2. desember fikk Espeseth ros for «psykologisk klarsyn» i skildringen, der hovedpersonens ungdommelige fremtidsdrømmer «senere maatte forekomme ham som løgner og bedrag» etter opplevelsene på slagmark og i skyttergrav. I Haugesunds Avis 31. oktober festet anmelderen seg ved Espeseths «intensitet i skildringen og den kraft i følelsene som hun legger for dagen. Det er grunn til å spå frk. Espeseth en lovende fremtid.»Sverre Lervik: «Karo Espeseth, utskjelt, glemt og gjenoppdaget» (s. 143)
Espeseth trakk seg tilbake til Berlin, der hun hadde studert et semester på slutten av 1920-tallet. Hun fant en hybel i kunstnerkvartalet i bydelen Friedenau. Etter å ha giftet seg i 1936 bosatte paret seg i Berlins nye ambassadekvartal. Von Mende traff Vidkun Quisling da han kom til Berlin for å kontakte nazi-tyske institusjoner, og de traff Marie Hamsun på hennes foredragsturneer. De kjente også sammensvorne av Claus von Stauffenberg som sto bak 20. juli-attentatet mot Hitler.Raimund Wolfert: «Fra Niels Henrik Abel til Willy Brandt», Berlin - med norske øyne (s. 33-34), Alvheim og Eide akademisk forlag, Laksevåg 2006, ISBN 82-90359-77-2
I 1942 sendte østministeriet Gerhard von Mende på studietur til Tyrkia.Gerhard von Mende, CIA-rapport 16. mai 1949 Det store antallet sovjetiske krigsfanger gjorde Berlin lydhør for hans oppfatning av muslimske minoriteter som Sovjetunionens svake punkt, menn som foretrakk å kjempe for Tyskland heller enn for bolsjevismen. Hitler ga sin personlige godkjennelse: «Jeg ser ingen fare i å sette opp rene muslimske enheter.» I etterkrigstiden ble Gerhard von Mende raskt «rehabilitert» («denazifisert») - for vestlig etterretning (først britene som ønsket å støtte Prometheus,Ekaterina But: Prometheus in Russia: from revolution to dissidence]</ref><ref>[https://szru.gov.ua/en/history/stories/promethean-nations-must-win-the-struggle-against-russia Prometheus, struggle against Russia en organisasjon som arbeidet for å styrte Sovjetunionen) var sterkt interessert i hans kjennskap til sovjetstatens svake ledd.Hugh Wilfords anmeldelse av Ian Johnson: A Mosque in Munich: Nazis, the CIA, and the Rise of the Muslim Brotherhood in the West, Jstor
Etter krigen bosatte Espeseth seg i Düsseldorf med de to barna sine, Bergljot og Erling. Først i 1952 dro de på sitt første feriebesøk til Norge.Raimund Wolfert: «Fra Niels Henrik Abel til Willy Brandt», Berlin - med norske øyne (s. 34) Etter sin manns død i 1963 flyttet Espeseth til Oslo, der hun bodde til sin død.Sverre Lervik: «Karo Espeseth, utskjelt, glemt og gjenoppdaget» (s. 142)
I 1983 utga Espeseth sin andre bok, den selvbiografiske Livet gikk videre.
Bibliografi 1931: Sår som ennu blør, roman 1983: Livet gikk videre'', erindringer
Referanser
Eksterne lenker
Kategori:Norske forfattere Kategori:Personer fra Haugesund kommune