Fear Factory er et amerikansk heavy metal-band. Det ble grunnlagt i 1989, og har gitt ut syv fulle album og et antall singler og remikser. I løpet av karrieren har de utviklet seg fra flere forskjellige stiler, og samtidig skapt seg et rykte i sjangrene death metal, groove metal, thrash metal og industriell metal.www.ugo.com "Despite the setback of their shoddy first album, Fear Factory tightened its sound and as traditional death metal structures began to fade, they evolved into a popular industrial metal band while also incorporating a groove metal style. However, their sound has become so unique it seems to elude and genre, and arguments continue over the label that should be placed on them. This has also gotten them heard in the mainstream, and many say Fear Factory is a "stepping stone" for mainstream listeners to venture deeper into the underground."www.drownedinsound.com "LA's Fear Factory were once named Ulceration. They originally formed in 1989, but when the new decade dawned, it probably occurred to them that Fear Factory was a much better name for a combination of thrash metal, death metal, groove metal, industrial metal, metal metal and probably some other metals."edmontonmusic.com ”"Ulceration" was not picked for any real reason other than that Burton C. Bell and/or other members thought it would "just be a cool name" for the band. They then renamed to Fear Factory in 1990. Characterized by a mix of thrash metal/groove metal guitar riffs..."www.raymondherrera.com "Fear Factory Fear Factory was formed on October 31, 1990 in Los Angeles, California by ex-guitarist Dino Cazares and drummer Raymond Herrera. Characterised by a mix of thrash metal (though Fear Factory sound more in the vein of groove metal) guitar riffs, roaring vocals that make way for melodic singing, pulse driven drum beats, and powerful basslines..." Den resulterende lyden viste seg å ha en utrolig stor innflytelse på metalscenen fra midten av 90-tallet og utover. Deres siste album, Transgression, beskrevet som ett mer eksperimentelt og annerledes prosjekt, inneholdt også elementer av popmusikk og progressiv metal.
Fear Factory ble løst opp i mars 2002 etter noen indre krangler, men møttes igjen samme år, uten Dino Cazares, og med den nye bassisten, Byron Stroud, og Christian Olde Wolbers som gitarist.
I april, 2009, ble en ny oppstilling annonsert, hvor Cazares kom tilbake som gitarist, og med Gene Hoglan som trommis. Bell og Stroud forble i sine roller, og bandet er for øyeblikket i studio for å spille inn nytt materiale. Tidligere medlemmer, Christian Olde Wolbers og Raymond Herrera (spiller for tiden i Arkaea) har reist spørsmål om hvorvidt den nye oppstillingen er legitim, og det foregår en krangel fra begge sider.
Bandet har turnet med blant annet Black Sabbath, Pantera, Iron Maiden, Slayer, System of a Down, Megadeth, Dream Theater, Mastodon, Misery Index og Rammstein; har spilt på Ozzfest tre ganger, samt den første Gigantour, og har hatt singler på US Mainstream Rock Top 40 og album på Billboard Top 40, 100 og 200. De er for øyeblikket i førproduksjonsstadiet av innspillingen av et nytt album, og, for øyeblikket, jobber de uten et plateselskap. Før 2001 har de turnert rundt 200 show. De har solgt over 1 million album bare i USA.
Historie De tidlige år Fear Factorys røtter ligger i en oppstilling, satt opp av Dino Cazares (spilte før i The Douche Lords) og trommis Raymond Herrera i Los Angeles, California i 1989. Deres første oppstilling ble fullført etter en prøvespilling med Burton C. Bell (tidligere i Hate Face), som skal ha blitt rekruttert av Cazares, som ble veldig overrasket etter å ha hørt ham synge New Year's Day av U2. Cazares spilte bass på de første 3 albumene fra Fear Factory, Concrete, Soul of a New Machine og Demanufacture.
Bandet startet under navnet Ulceration, som visstnok skal ha blitt valgt uten annen grunn en at Burton C. Bell og/eller andre medlemmer mente at det ville være et kult navn for bandet, men de skiftet til Fear Factory i 1990; et navn som reflekterte den nye lyden deres, som var death metal, påvirket like mye av tidlig britisk industriell metal, industriell musikk og grindcore, som det beholdt sine røtter i en ganske konservativ ekstrem metal. Bandets nye lyd åpnet for et mye større publikum.
De tidligste demoene fra bandet er veldig like det tidligere arbeidet fra Napalm Death og Godflesh, som er nevnt av bandet som en stor innflytelse. Demoene er kjent for å integrere disse innflytelsene inn i death metal-lyden sin, og for Burton C. Bells blanding av growling og vanlig sang i den samme sangen, som har blitt veldig viktig og et kjent element for bandets lyd gjennom hele karrieren. Bruken av grynt og "halssang" kombinert med ren stemme har senere blitt en del av definisjonen av nu metal og andre nye sjangere innen metal. Mange vokalister i dagens metalscene bruker to eller flere syngemetoder. Bandet lagte to sanger til L.A. Death Metal Compilation i 1990. De spilte deres første show på onsdag 31. oktober 1990.
Concrete
I 1991 fortsatte Fear Factory med å spille inn flere kutt som skulle settes sammen til debutalbumet deres, med Ross Robinson, en ganske ukjent produsent på tiden, i Blackie Lawless sitt studio. Materialet ble derimot ikke utgitt på denne tiden, da bandet var misfornøyde med klausulene i kontrakten.
De beholdt rettigheten til sangene, og spilte mange av disse inn igjen med en annen produsent, Colin Richardson, for å inkludere dem på debutalbumet deres, Soul of a New Machine, i 1992. I mellomtiden skaffet Ross Robinson seg rettighetene til innspillingen, som han brukte til å reklamere for seg selv, og dermed få stor suksess innen nu metal-eksplosjonen, som skjedde på slutten av 90-tallet. Han jobbet da med band som Korn, Limp Bizkit og SlipKnot, som egentlig hadde veldig lite til felles med Fear Factory i 1991. Innspillingen fikk etter hvert en skikkelig utgivelse gjennom Roadrunner Records i 2002, under tittelen Concrete. Det ble sett på som en kontroversiell utgivelse, som ble gitt ut til tross for at det ikke var avtalt i kontrakten, og uten å forsikre seg om at alle medlemmene i bandet var enige.
Selv om fans var veldig splittet om hvorvidt Ross Robinsons produksjon fanget den intrikate lyden bandet hadde rett, da det ferdige produktet var mer brutalt og inneholdt Robinsons spesielle trommelyd, har det "hemmelige" albumet blitt veldig viktig for fans av den tidligere Fear Factory-lyden, og kan bli sett på som en bro mellom demoene og debutalbumet deres, Soul of a New Machine, samt en kilde for bandets senere sanger og b-sider.
Max Cavalera anbefalte dem å forflytte seg til Roadrunner Records, basert på lyden på Concrete, og de ble snart tilbudt en platekontrakt. Etter bruddet gikk bandet gjennom flere bassister for å finne en som passet, og endte opp med Andrew Shives.
Soul of a New Machine
Soul of a New Machine ble spilt inn med produsent Colin Richardson og gitt ut i 1992, og åpnet for et mye større publikum en før, da det ble sett på som noe av det første innen industriell death metal, som kombinerte Bells harde og melodiske stemme, Herreras maskinlignende batteri, de integrerte, industrielle samplingene og de nedstemte, rytmiske death metalriffene fra Dino Cazares.
På grunn av den ekstreme naturen av musikken ble ikke albumet en suksess innen det større mediet, og til den dag i dag er det enda stort sett hardbarka fans som liker den, og den fikk ikke den automatiske populariteten deres andre album fikk. Bandets stil skiftet seg absolutt mer bort fra death metal etter hver utgivelse, og man kan absolutt se på Soul of a New Machine som bandets siste utgivelse som lå trygt innenfor death metalsjangeren.
Keyboardisten Reynor Diego ble tatt opp i bandet, før bandet la ut på lange turneer i USA med Biohazard, Sepultura, og Sick Of It All, og en turne i Europa med Brutal Truth, senere Cannibal Corpse, Cathedral, og Sleep. Det følgende året ansatte de Rhys Fulber fra Front Line Assembly for å lage en remix av noen av sangene fra albumet, noe som demonstrerte bandets vilje til å eksperimentere med musikken sin, så tidlig i karrieren. Resultatet tok en veldig industriell form, og ble gitt ut på en EP i 1993, under navnet Fear Is the Mindkiller (både Soul of a New Machine og Fear is the Mindkiller ble gjenutgitt av Roadrunner Records i 2004).
I 1994 ble Andrew Shives tvunget til å forlate bandet. Samme år møtte bandet en ferierende Christian Olde Wolbers (originalt fra Belgia) i LA, gjennom Evan Seinfeld fra Biohazard, som de tok med i bandet som deres nye permanente basist. Selv om Christian ble med i bandet øyeblikkelig, fikk han ikke spilt inn bassdelene for alle sangene, på grunn av en deadline på studioet, og med Cazares som hele tiden endret litt på gitardelene, og Cazares endte derfor opp med å spille bass på de resterende sangene.
Demanufacture
Fear Factory gav ut sitt andre album, Demanufacture, i 1995, som hadde en litt mindre brutal tilnærming en de tidligere bandene, og ligner mye mer på industriell metal, karakterisert av en blanding av thrash metal/industriell metalriff i gitar, en pulserende trommerytme, ropende (istedenfor growling, men fremdeles aggressiv) vokalist, som også lager rom til melodisk synging og en sterk basslinje.
Produksjonen av albumet var også mer refinert, og integrasjonen av atmosfæriske keyboard-seksjoner og en industriell tekstur gjorde sangene mye mer kliniske, kalde og maskinlignende, noe som gav bandet en futuristisk følelse, og mange anmeldere beskrev musikken deres som 'Cyber-Metal'. Mange fans ser på Rhys Fulbers involvering med bandet som en av grunnene til denne lyden. Reynor Diego hadde også mye å gjøre med lyden, med sampling, loops og elektronikk.
Demanufacture er sett på som et av albumene som definerer Fear Factory, og fikk mye støtte fra kritikere da det ble gitt ut. Albumet fikk hele fem av fem stjerner i det britiske Kerrang!-magasinet. Videre ble albumet et ganske suksessrikt album. Mens Soul of a New Machine ikke kom inn på noen lister, havnet Demanufacture på topp 10 på Billboard Heatseekers-listene, og en video ble filmet til sangen "Replica". Sangen "Zero Signal" kan bli funnet på lydsporet for Mortal Kombat, fra 1995. En instrumental versjon av Demanufacture ble senere brukt i PC-spillet Carmageddon.
Fear Factory brukte de neste par årene på å turnere med band som Black Sabbath, Megadeth og Iron Maiden. De var også med på flere musikkfestivaler, blant disse var Ozzfest i 1996 og 1997. I denne tidsperioden gav Limp Bizkit ut en musikkvideo for Counterfeit, hvor man kunne se en Fear Factory sin t-skjorte. I mai 1997 gav bandet ut et album satt sammen av remixer fra Demanufacture, fra artister som DJ Dano eller Junkie XL (nå kjent som JXL), kalt Remanufacture - Cloning Technology, som markerte bandets første album på Billboard 200. Albumet kom også inn på Billboard Heatseekers-listen. Roadrunner Records gjenutgav Demanufacture og Remanufacture i 2005, for å feire 10-årsdagen, i en pakke som lignet på gjenutgivelsen av Soul of a New Machine, i 2004. Denne utgaven inneholdt også bonussporet fra digipak-versjonen av Demanufacture, som også ble gitt ut 1995.
Obsolete
I juli 1998 ble Fear Factorys tredje studioalbum gitt ut, under navnet Obsolete. Obsolete hadde en lyd som var lik den fra Demanufacture, men også med flere progressiv og alternativ metal-elementer, og det var også det første albumet Christian Olde Wolbers spilte inn som et skikkelig bandmedlem. Dino Cazares hadde stemt gitaren sin fra standard stemming (B,E,A,D,G,B,E,), til A-stemming (A,D,G,C,F,A,D,). Dette gjorde det muligere for ham å ha en enda mørkere lyd en før. Man merker også Rhys Fulbers økte engasjement i bandet på dette albumet.