thumb|Den trakiske Sveshtari-graven i Bulgaria thumb|Sveshtari-gravens interiør. Trakere eller thrakere (antikk gresk Θράκες, gresk thrakes) var en gruppe indoeuropeiske stammer som snakket et trakisk språk – et knapt dokumentert avdeling av den indoeuropeiske språkfamilien. Disse folkene bosatte seg på Balkan i de østlige, sentrale og sørlige delene, foruten også tilstøtende deler av Europa.Christopher Webber, Angus McBride (2001): The Thracians, 700 BC–AD 46. Osprey Publishing. ISBN 1841763292.
Samlenavnet trakere var en benevnelse på mer enn femti kjente stammer med nærliggende kultur og språk i antikken. Herodot sier at foran skyternes land lå Trakia inne ved havet. Anvisninger om trakernes geografiske utbredelse finnes i Iliaden, som er det første historiske dokument om trakerne: «Akamas førte befal sammen med Peiroos over trakerne, som hadde til grense for sitt land Hellespontens strømmende bølger.» Trakerne som bodde i østre Balkan foruten Hellas, var ytterst gåtefulle for grekerne. I henhold til Herodot var de blonde og høyreiste, bondeaktige og blodtørstige krigere. Deres påståtte upålitelighet gikk igjen som faste greske uttrykk og ordspråk. «Det trakiske folket,» skriver Herodot, «er nest etter det indiske det mest tallrike på jorden. Om det ble styrt av en eneste mann eller vært enige, skulle det etter min mening ha vært uovervinnelig og det mektigste blant alle folk. Men noe slikt er umulig og utenkelig hos dem. Derfor er de også svake.»
Etymologi
Den første historiske nedtegnelsen om trakerne er funnet i Iliaden, hvor de opptrer som allierte til trojanerne, oppropt fra Trakia. Den etniske betegnelsen trakere kommer fra antikk gresk Θρᾷξ (flertall Θρᾷκες) eller Θρᾴκιος (jonisk Θρηίκιος), og betegnelsen for landområdet Trakia kommer fra Θρᾴκη (jonisk Θρῄκη). Både navnene trakere og Trakia kan synes å være eksonym (utenlandsk versjon av et stedsnavn) gitt av grekere.Boardman, John; Edwards, I. E. S.; Sollberger, E. & Hammond, N. G. L. (1992): The Cambridge Ancient History, Volume 3, Part 2: The Assyrian and Babylonian Empires and Other States of the Near East, from the Eighth to the Sixth Centuries BC. Cambridge University Press, s. 597: «Vi har ingen måte å vite hva trakerne selv kalte seg og om de faktisk hadde et felles navn... Således er navnet til trakerne og det av deres land gitt av grekerne til en gruppe stammer som innehadde området...»
I henhold til den romanske lingvisten og trakologisten Sorin Mihai Olteanu synes det som om etnonymet (navnet gitt til en etnisk gruppe) Thraikios (Θρᾴκιος: antikk gresk for trakere) å ha hatt samme etymologi som Graikos (Γραικός)Sorin Mihai Olteanu - The Thracian Palatal .
Mytologisk opphav I gresk mytologi ble Thrax (hans navn betyr ganske enkelt trakisk) sett på som en av de antatte sønnene til guden AresLemprière & Wright, s. 358: «Mars var far til Cupid, Anteros, og Harmonia, med gudinnen Venus. Han hadde Ascalaphus og Ialmenus med Astyoche; Alcippe med Agraulos; Molus, Pylus, Euenus, og Thestius, med Demonice datteren til Agenor. Foruten disse var han den påståtte far til Romulus, Oenomaus, Bythis, Thrax, Diomedes av Trakia, &c.» I Alkestis nevner dramatikeren Evripides at et av navnene til Ares selv var Thrax ettersom han ble ansett som beskytteren av Trakia (hans skjold av gull eller forgyllet ble oppbevart i hans tempel ved Bistonia i Trakia).Euripides, side 95: «[Linje] 58. 'Trakias gylne skjold' – Et av navnene til Ares var Thrax, han var patron til Trakia. Hans skjold av gull eller forgylt ble bevart i hans tempel ved Bistonia der. Som andre trakiske skjold, var det formet som en halvmåne ('Pelta'). Hans 'festival for Mars Gradivus' ble holdt årlig av latinerne i måneden mars da denne formen for skjold ble framvist.»
Opprinnelse Opprinnelsen til trakerne har forblitt uklart i fravær av skriftlige historiske opptegnelser. Bevis på for- eller urtrakere i den forhistoriske tiden er avhengig av levninger fra en materiell kultur. Det er generelt antatt at et urtrakisk folk ble utviklet fra en blanding av stedegne og indoeuropeere fra tiden av urindoeuropeisk ekspansjon tidlig i bronsealderenHoddinott, s. 27. da de sistnevnte erobret stedegne folk en gang rundt 1500 f.Kr.Casson, s. 3. Betegnelsen urtrakere benyttes ettersom det er ikke mulig å identifisere trakerne i løpet av bronsealderen, men dette antatte folket og kulturen er det trakerne og dakerne ble utviklet fra i løpet av jernalderen (rundt år 1000 f.Kr.)Boardman, John; Edwards, I. E. S.; Sollberger, E. & Hammond, N. G. L. (1982): The Cambridge Ancient History, Volume 3, Part 1: The Prehistory of the Balkans, the Middle East and the Aegean World, Tenth to Eighth Centuries BC. Cambridge University Press, s. 53: «Likevel kan vi ikke identifisere trakere ved denne fjerne tiden, ettersom vi ikke kjenner med sikkerhet om trakiske og illyriske stammer hadde blitt utskilt ved den tiden. Det er tryggere å snakke om urtrakere fra hvem som ble utviklet i jernalderen...»
Det synes som om grekerne var de første som etablerte et system av handelsruter inn i Balkan og som i tiden mellom 700 f.Kr. og 300 f.Kr. dannet flere greske kolonier ved Svarthavskysten (Pontus Euxinus) for å lette handelen med de innfødte. Trakerne var atskilt i mange forskjellige stammer og de greide ikke eller ville ikke danne en varig politisk organisasjon før det odrysiske kongedømme (odrysere var en trakisk stamme) ble opprettet en gang rundt år 450 f.Kr. Som illyrere var det de fjellrike områdene som var de stedene de ulike krigerske og fryktsomme trakiske stammene holdt til. Folkene på slettene var bosatt av tilsynelatende mer fredfulle folk grunnet mer kontakt og innflytelse med grekerne.
Trakerne var bosatt i deler av de antikke provinsene: Trakia, Moesia, Makedonia, Dakia, Skytia Minor, Sarmatia, Bitynia, Mysia, Pannonia, og andre regioner på Balkan og Anatolia. Dette veldige området strekker seg over det meste av Balkan og Getae nord for Donau så lang som bortenfor Søndre Bug.I katalogen for Kimbell Art Museums utstilling i 1998, Ancient Gold: The Wealth of the Thracians, indikerer en historisk utstrekning av trakisk bosetning som omfattet det meste av Ukraina, hele Ungarn, og deler av Slovakia. (Kimbell Art – Exhibitions )
Historie Arkaiske tid De indoeuropeiske trakerne som ble betraktet som barbariske og bondske av deres forfinete og urbane greske naboer, hadde utviklet avanserte former for musikk, poesi, håndverksindustri, og kunstneriske håndverk. Da de var gruppert i småkongedømmer og stammer oppnådde de ikke noen form for nasjonal identitet unntatt i mindre, dynastiske riker på høyden av den greske klassiske tiden. Tilsvarende til gallerne og andre keltiske stammer er det antatt at de fleste av disse menneskene levde enkelt i små befestede landsbyer, vanligvis på høyder i bygdeborger. Selv om konseptet urbant sentrum, som en by, ikke ble utviklet før i den romerske tiden, tjente noen større festninger også som regionale handelsmarkeder. Til tross for gresk kolonisering i områder som Bysants, Apollonia og andre byer, synes det som trakerne unngikk urbant liv.
De første greske koloniene Trakia ble grunnlagt på 700-tallet f.Kr.Hornblower, Simon & Spawforth, Antony (1996): The Oxford Classical Dictionary. Oxford University Press, s. 1515: «Fra det 8. århundre f.Kr. ble kysten av Trakia kolonisert av grekerne.»
Trakia sør for Donau (unntatt landet til den uavhengige trakiske stammen bessere) ble styrt av perserne under Dareios I av Persia for bortimot halvt et århundre. Dareios hadde ledet en militærekspedisjon inn i regionen fra 513 f.Kr. til 512 f.Kr. Perserne kalte området til trakerne for Skudra.Bauer, Susan Wise (2007): The History of the Ancient World: From the Earliest Accounts to the Fall of Rome. W.W. Norton & Company, s. 517: «Megabazus gjorde Trakia om til et nytt persisk satrapi, Skudra.»
Klassisk tid Ved 400-tallet f.Kr. var tilstedeværelsen av trakere gjennomgående nok til å få HerodotHerodot: Histories, Book V. til å kalle dem de nest meste tallrike mennesker i verden som han kjente til (etter indere), og potensielt det mektigste, om det ikke hadde vært for deres mangel på enighet. Trakerne i klassisk tid var fordelt i et stort antall grupper og stammer, skjønt noen mektige trakiske stater var organiserte, som eksempelvis den ordysiske kongedømmet og det dakiske kongedømmet i Burebista. En type soldat, lett infanteri, fra denne tiden ble kalt for peltast, og hadde antagelig sin opprinnelse i Trakia.
I løpet av denne tiden levde en trakisk subkultur av asketer som levde i sølibat, og ble kalt for ctistae. De tjente som filosofer, prester og profeter og hadde øyensynlig en høy posisjon.
Kontakten mellom trakere og grekere ble økt og den greske innflytelsen på trakisk samfunn, kultur, og håndverk (og motsatt) ble styrket. Ettersom trakisk språk ikke hadde en skriftlig tradisjon benyttet den trakiske adelen og administrasjonen i noen regioner gresk, og trakiske handelsmenn benyttet seg også av gresk som et 'lingua franca' i deres kontakt med andre ikke-trakiske stammer. Som et resultat ble et nivå av hellenisering gjennomgående i de følgende århundrer, og som fikk et dypere og mer gjennomgående trekk ved den makedonske erobringen av trakiske områder på 200-tallet f.Kr.
Før Kongeriket Makedonia ekspanderte var Trakia delt i tre leirer (østlige, sentrale og vestlige) etter at perserne trakk seg tilbake. En kjent hersker av de østlige trakerne var Kersobleptes, som forsøkte å øke sin autoritet over mange trakiske stammer, men han ble til sist beseiret av makedonerne.
Trakisk sivilisasjon var ikke urban og de største trakiske byene var bare store landsbyer. Det eneste forsøk på å bygge en polis var Seuthopolis.Hansen, Mogens Herman (2005): An Inventory of Archaic and Classical Poleis: An Investigation Conducted by The Copenhagen Polis Centre for the Danish National Research Foundation. Oxford University Press, s. 888. «Den var ment å være en polis, men det er ingen grunn til å tenke på at dette var noe annet enn en innfødt bosetning.»Webber, Christopher & McBride, Angus (2001): The Thracians 700 BC-AD 46 (Men-at-Arms). Osprey Publishing, s. 1. «De levde bortimot utelukkende i landsbyer; byen Seuthopolis synes å ha vært den eneste betydningsfulle byen Trakia som ikke var reist av grekerne (selv om trakerne ikke bygde befestede tilfluktssteder).» Til syvende og sist var trakerne ikke typiske bybyggere.Boardman, John; Edwards, I. E. S.; Sollberger, E. & Hammond, N. G. L. (1992): The Cambridge Ancient History, Volume 3, Part 2: The Assyrian and Babylonian Empires and Other States of the Near East, from the Eighth to the Sixth Centuries BC. Cambridge University Press, s. 612: «Trakia hadde kun befestede områder og byer som Cabassus ville ha vært ikke noe mer enn store landsbyer. Generelt levde befolkningen i landsbyer og grender.»
Hellenistisk tid thumb|Gravmalerier av muligens en trakisk konge, i nærheten av Kazanlak, Bulgaria.