Barí (også kalt motilón) er et chibchansk språk som snakkes av om lag 2500 medlemmer av barífolket i den tropiske regnskogen rundt Serranía del Perijá i grenseområdene mellom Colombia og Venezuela. Rundt 1500 av talerne holder til i Venezuela, og de øvrige 1000 i Colombia. Om lag 150 personer er enspråklige i barí. Ettersom mange barítalere lever svært isolert, er ikke språket umiddelbart trua av utryddelse. Barí er et av de minst studerte av de chibchanske språka. Det tilhører den magdalenske undergruppa av den chibchanske språkfamilien, og de nærmest beslekta språka er tunebo og de utdødde muisca og duit.
Barí har ti vokalfonemer, hvorav fem er orale og fem er nasale. Det har et asymmetrisk konsonantsystem, med i alt elleve fonemer. Språket er tonalt og skiller mellom to toner, høy og lav.
Verba samsvarsbøyes med subjekt, direkte objekt og indirekte objekt, og bøyes også etter tempus og eventuell negasjon. Det skilles morfologisk mellom preteritum, presens og futurum. De øvrige ordklassene har en mye enklere morfologi. Den grunnleggende ordstillinga er subjekt–objekt–verbal, og språket har blant annet postposisjoner.
Etymologi Navnet på språket kommer av ordet bari, som betyr «folk». Folkegruppa omtaler seg selv som bariyi, hvor -yi markerer flertall.Rincón og Quesada (2002), s. 8.
De har tradisjonelt blitt kalt motilones, men dette blir i dag sett på som en nedsettende betegnelse. Det spanske ordet motilón refererer til en person som har lite eller ikke noe hår, og ble brukt om bariene fordi de barberer av seg håret på den nedre delen av hodet.Rincón og Quesada (2002), s. 8. Språket er derfor kjent som motilón i eldre litteratur.
Klassifisering Barí tilhører den chibchanske språkfamilien. De chibchanske språka har av flere lingvister blitt relasjonert til andre språk og familier, men det fins ennå ingen klare beviser for dette.De chibchanske språka er tatt med i Joseph Greenbergs hypotese om makrochibchanske språk, og seinere i Adolfo Constenla Umañas hypotese om lenmichíspråk. Den chibchanske språkfamilien er av Adolfo Constenla Umaña delt inn i en nordlig og en sørlig grein, hvorav barí, i likhet med alle de andre språka bortsett fra ett, tilhører den sørlige. Videre plasseres barí i den magdalenske gruppa, hvor det utgjør den sørlige undergruppa sammen med tunebo og de utdødde muisca og duit.Constenla Umaña (2008), s. 127–128.
Chibchanske språk Sørlig Magdalensk Sørmagdalensk Barí
Utbredelse høyre|mini|Serranía del Perijá, hvor baríene holder til. Baríene holder til i den tropiske regnskogen på begge sider av fjellkjeden Serranía del Perijá, som utgjør grensa mellom Colombia og Venezuela. Dette omfatter deler av den venezuelanske delstaten Zulia og de colombianske departementene Cesar og Norte de Santander. Sentrum for barí-kulturen er landsbyen Boksí i den venezuelanske kommunen Jesús María Semprún, etterfulgt av landsbyen Saimadoyi.Rincón og Quesada (2002), s. 8. Disse områdene er svært isolert; Boksí kan bare nås med en åtte timers båttur langs grenseelva Catatumbo, som kontrolleres av den venezuelanske hæren, colombianske geriljaer og paramilitære grupper. Tradisjonelt bor baríene i store hus som deles av flere kjernefamilier, i nærheten av elver og andre vannkilder i regnskogen. Enkelte baríer har imidlertid flytta til større byer, hovedsakelig Maracaibo.
Ifølge Rincón og Quesada (2002) har språket om lag 2500 talere, hvorav rundt 1500 holder til i Venezuela og 1000 i Colombia.Rincón og Quesada (2002), s. 8. Ethnologue oppgir til sammen 5390 talere,. Besøkt 2. januar 2013. UNESCO 5000 og World Oral Literature Project 1700 talere.Barí hos MultiTree. Besøkt 2. januar 2013. Til tross for den betydelige graden av assimilering er ikke språket umiddelbart trua. Det fins fremdeles om lag 150 enspråklige barí-talere, hvorav de fleste er eldre.Rincón og Quesada (2002), s. 13. Barna lærer barí som førstespråk, og språket er ennå et viktig identitetssymbol. Baríer på mellom 20 og 40 år bruker stadig mer spansk, som de lærer både på skolen og på fjernsyn og radio. De holder seg imidlertid som regel til barí når det kun er indianere til stede, og de eldre insisterer på at de yngre skal snakke barí.Rincón og Quesada (2002), s. 13.
Det er uklart hvor store de dialektale variasjonene i barí er, særlig fordi forskerne har jobba nesten utelukkende med venezuelanske informanter. Disse sier at baríene i Colombia «snakker nesten som oss, men de synger mer», noe som kan bety at dialektforskjellene hovedsakelig går på ulik intonasjon, og muligens også enkelte fonetiske forskjeller.Rincón og Quesada (2002), s. 13–14.
I Venezuela har barí status som offisielt språk sammen med spansk og 38 andre indianske språk.Asamblea Nacional de la República Bolivariana de Venezuela. «Ley de idiomas indígenas». Besøkt 2. januar 2013. Den venezuelanske Loven om indianske språk sier at det må benyttes indianske språk i undervisning, på arbeidsplasser, i institusjoner og i media i de tradisjonelle indianske områdene og i områder som er befolka av indianere. Det nasjonale instituttet for indianske språk er ansvarlig for å håndheve loven. I Colombia er, i henhold til Grunnloven av 1991, spansk landets offisielle språk, mens de indianske språka er offisielle sammen med spansk i sine respektive regioner.Gröll, Rodríguez og Murcia (2009), s. 86–87. Baríene har dermed rett til undervisning på barí i sine områder både i Venezuela og Colombia.
Forskning Barí er et av de minst studerte språka i den chibchanske familien, noe som hovedsakelig kommer av at det snakkes i en såpass avsidesliggende og isolert region i utkanten av det chibchanske språkområdet.Rincón og Quesada (2002), s. 8. Kipper publiserte ei ordliste for språket i 1965, mens lydsystemet har blitt beskrevet av Vivas og Obregón (1989) og Mogollón (2000). González og Rodríguez (2000) og Rincón og Quesada (2002) gir grunnleggende oversikter over språkets fonologi, morfologi og syntaks. Enkelte sider ved språket beskrives også i verk som tar for seg den chibchanske språkfamilien, slik som Quesada (2008). I motsetning til de andre chibchanske språka er det nesten ikke publisert noen eksempler på muntlig litteratur på barí.Constenla Umaña, Adolfo (1996). Poesía tradicional indígena costarricense. San José: Editorial de la Universidad de Costa Rica. Side 19–20. Det er heller ikke utvikla noe offisielt skriftsystem for språket. Skriftsystemet som benyttes i denne artikkelen er basert på det internasjonale fonetiske alfabetet (med unntak av <ñ> for , og <y> for ), og er det samme som tas i bruk av Rincón og Quesada (2002).
Fonologi De to eneste kildene som fins for barís lydsystem er Vivas og Obregón (1987) og Mogollón (2000), og disse stemmer ikke helt overens. Rincón og Quesada (2002) har valgt å støtte seg til Mogollón (2000), ettersom det er den nyeste kilden, men påpeker at det må ytterligere forskning til for å bekrefte resultatene.Rincón og Quesada (2002), s. 25. Resultatene til Mogollón (2000) er også de som presenteres i denne artikkelen.
Vokaler Barí har følgende vokalfonemer:Mogollón (2000). Orale vokalerNasale vokaler Framre Midtre Bakre Framre Midtre Bakre Trange Sentrale Åpne
Det kan forekomme sekvenser av to like vokaler. De åpne vokalene, og , uttales som sentrale når de forekommer før halvvokalen , og som bakre når de kommer i kontakt med .Rincón og Quesada (2002), s. 14.
Konsonanter Konsonantsystemet til barí synes å være asymmetrisk. Ifølge Mogollón (2000) har språket følgende konsonantfonemer: Bilabial Dental/alveolar Postalveolar Velar Glottal Plosiver Frikativer Nasaler Vibranter Approksimanter
Konsonantene har en rekke allofoner. For eksempel realiseres den palatale nasalen, //, som frikativ [] i begynnelsen av ord og før trange vokaler. De alveolare konsonantene uttales som affrikater (for eksempel som ) i de samme omgivelsene.Rincón og Quesada (2002), s. 15.
Toner Barí er ett av bare tre magdalenske språk som er tonale, hvilket vil si at ord som ellers består av de samme fonemene, kan ha ulik betydning avhengig av hvilke toner stavelsene uttales med. Barí skiller mellom to toner: høy og lav. For eksempel:Rincón og Quesada (2002), s. 15.
kã̀ĩ̀ (med lav tone) «bein»
ã́mẽ́nẽ́ ábió «Amene rulla sammen»
kã́ĩ́ (med høy tone) «kano»
ã́mẽ́nẽ́ àbiò «Amenes kvinne»
Morfosyntaks
Substantiv Tall og bestemthet I likhet med mange andre chibchanske språk, kan substantiva i barí deles inn i to grammatiske klasser: menneskelige og ikke-menneskelige. Bare de som henviser til mennesker, markeres for flertall; dette gjøres med endelsen -yi (). De ikke-menneskelige substantiva har samme form enten de er i entall eller flertall, bortsett fra når de personifiseres, noe som er svært vanlig i baríenes tradisjonelle fortellinger.Rincón og Quesada (2002), s. 16.
Menneskelig substantiv i entall: Menneskelig substantiv i flertall: Ikke-menneskelig substantiv: ataydamann«mann» atayda-yimann-FLERTALL«menn» rurabahund«hund/hunder»
Når antallet spesifiseres med en kvantifikator, slik som et tallord, pleier heller ikke de menneskelige substantiva å markeres for flertall. Språket har imidlertid ingen egne morfemer for å markere bestemthet, og bruk av flertallsmarkøren sammen med en kvantifikator gjør at substantivet forstås som bestemt:Rincón og Quesada (2002), s. 16.
Ubestemt: Bestemt: insami atayda arombéto mann sint«to sinte menn» insami atayda-yi arombéto mann-FLERTALL sint«de to sinte mennene»
Til forskjell fra de andre magdalenske språka markeres ikke nominalfrasene i barí for kasus.Med unntak av dativ (indirekte objekt), som markeres med postposisjonen ahkí.Quesada (2004), s. 128–129.
Avleding Substantiv kan avledes fra verb ved hjelp av suffikset -bãy, for å uttrykke enten utføreren av verbhandlinga eller instrumenter:Rincón og Quesada (2002), s. 15–16. chueychuey «å synge» → chueychueybãy «sanger» chidaseysey «å arbeide» → chidaseyseybãy «arbeider» bisyiyi «å se» → bisyiyibãy «fjernsyn» aanaynay «å høre» → aanaynaybãy «radio» abaybay «å snakke» → abaybaybãy «telefon»
Pronomen Personlige pronomen nay = jeg bay = du obãy = han/hun/den/det chiyi = vi biyi = dere obãyyi = de (samme) orachyi = de (forskjellig) Pronomensystemet i barí består av pronomen for første, andre og tredje person entall og flertall. Språket har to ulike pronomen for tredje person flertall: obãyyi benyttes når referenten er den samme som ved forrige henvisning til tredje person flertall, mens orachyi brukes når referenten ikke er den samme.Rincón og Quesada (2002), s. 17.
Alle spørrepronomena, med unntak av aydou «hva», forekommer alltid i begynnelsen av setninga, og er de følgende: aydou «hva», anõananna «hvordan», ababãyñahã «når», abãhã «hvor», aydou aba «hvorfor», ababãy «hvilken» og ããmãy «hvem».Rincón og Quesada (2002), s. 17–18.
Verb Verba er morfologisk sett de mest komplekse orda i barí. De samsvarsbøyes med subjektet i person og tall, og også med det direkte objektet og det indirekte objektet når verbet er transitivt. Subjektet uttrykkes med et suffiks som legges til verbstammen, mens det direkte og det indirekte objektet uttrykkes med prefikser. Språket har paradigmer med morfemer for hver av de tre grammatiske funksjonene (det følgende paradigmet med subjektsuffikser gjelder bare for presens; det fins andre paradigmer for preteritum og futurum):Rincón og Quesada (2002), s. 18. Subjekt Direkte obj. Indirekte obj. 1. person entall -ni la- li- 2. person entall -mi ba- bi- 3. person entall -sãy a- ~ Ø- i- 1. person flertall -chã chi- chi- 2. person flertall -mia bi- bi- 3. person flertall -drin ~ -sãy i- i-
Dette kan ses i det følgende eksempelet, hvor verbet samsvarsbøyes med subjektet («jeg») ved hjelp av et suffiks, og med det direkte («pengene») og indirekte objektet («ham») ved hjelp av prefikser:Rincón og Quesada (2002), s. 22.
Nay akatchi i-f-ra-r-õ jeg penger 3IO-3DO-gi-1SG-PRET «Jeg ga ham penger.»