Rolf Jacobsen (1907–1994) var en norsk lyriker og journalist. Da han i 1933 debuterte med diktsamlingen Jord og jern, ble han omtalt som en ny stemme for en ny tid, og samlingen ble kalt for Norges første modernistiske diktsamling.
Jacobsen vokste opp på Flisa. Etter endt utdanning arbeidet han der som journalist, før han i 1941 ble redaktør i Kongsvinger Arbeiderblad. Han ble dømt for landssvik i 1945 og fikk først arbeid igjen i 1949, da i en bokhandel i Hamar. I 1961 fikk han jobb i Hamar Stiftstidende, og familien flyttet til Skappelsgate 2 i Hamar, hvor han ble boende livet ut, med utsikt over Mjøsa og jernbanelinjene.
Det er vanlig å betrakte forholdet mellom natur og teknikk som et hovedmotiv i Jacobsens forfatterskap; dette er en tolkning som har støtte både i førsteinntrykket som ble skapt av debutsamlingen og dens tittel Jord og jern og i Jacobsens egne fortolkninger av sitt forfatterskap. Jacobsens forfatterskap er båret av en fascinasjon for «det nye», estetikken, kreftene og muligheten i framskrittet. Begeistringen er imidlertid mest til stede på overflaten. Dikteren har erfart og er selv grepet av uroen og fremmedheten i «byens jagende pulsslag». thumb|Portrett av Rolf Jacobsen, 1933. Biografi Rolf Jacobsen var sønn av lege og tannlege Martin Julius Jacobsen (1865–1944) og sanitetssøster Marie Jacobsen, født Nilsen (1880–1953). Faren benyttet vanligvis Julius som fornavn. En to år yngre bror, Anton Martin, ble født i 1909.
Rolf Jacobsen mintes barneår i Kristianias portrom og gater, langs bryggene. «Leiligheten var mørk og dyster. Det var moderne...sofaen lignet en krokodille».Ove Røsbaks bok om Rolf Jacobsen, Vårt Land 23. oktober 1998 I 1913 flyttet familien til Flisa i Åsnes, hvor Julius Jacobsen ble ansatt som en av landets første skoletannleger. Brødrene ble delvis undervist hjemme av moren, som hadde avlagt «lavere lærerprøve» i 1898.
Skolegang i Kristiania Tretten år gammel flyttet Rolf Jacobsen tilbake til Kristiania for å gå på middelskole og senere gymnas. Det første året på middelskolen bodde han hos morens søster Netten og hennes mann, jernbaneingeniør og sjef for Statens brokontor, Herman Engelsrud. Sytti år senere kunne han fremdeles minnes at han pløyde seg gjennom onkelens kolossale samling jernbanelitteratur og reiseskildringer.Olav Vesaas: Rolf Jacobsen – En stifinner i hverdagen (1994)
I 1923 begynte han på gymnaset, på latinlinjen ved Fagerborg gymnas. Foreldrene, som fortsatt bodde på Flisa, fikk store økonomiske problemer i nedgangstidene som fulgte omleggingen av pengepolitikken samme år. I 1926 eller -27 mistet Julius sin stilling som skoletannlege på grunn av den håpløse kommuneøkonomien. Han prøvde å etablere seg som privatpraktiserende tannlege på Hof, men de harde tidene ga et dårlig kundegrunnlag. Både Rolf og broren Anton fullførte likevel gymnaset, Rolf i 1926.
I denne perioden vaktes hans interesse for Edda, for Sigbjørn Obstfelder og Tore Ørjasæters diktning. En annen påvirkning han selv trakk fram i sine siste år var Det Norske Teaterets oppsetning av Karel Čapeks R.U.R., Rossums Universale Roboter. Den unge Jacobsen markerte seg også som landsmålsmann. I 1925 ble han redaktør for det landsdekkende bladet Norges Gymnasiaster.
Studiene ved Universitetet i Oslo finansierte Rolf Jacobsen delvis ved å arbeide som garderobevakt. Han studerte teologi, historie, filosofi og norsk, men tok aldri noen eksamener utover forberedende.
Han fortsatte å skrive, og i 1928 fikk han sin første novelle på trykk, i Illustrert Familieblad. Han fikk utgitt flere noveller og dikt, samt slagertekster under pseudonym. Han var aktiv i Norske Studenters Kristelige Forbunds Blandede Kor og i dannelsen av Akademisk Korforening, hvor han ble viseformann. I studietiden begynte også Jacobsens politiske engasjement, og han ble medlem av Clarté.
Familiens økonomiske problemer fortsatte gjennom denne perioden. Forholdet mellom Julius og Marie hadde skrantet i mange år, og i 1930 flyttet Marie Jacobsen fra sin mann.
Jord og jern I september 1932 sendte Rolf Jacobsen inn sin første diktsamling til Gyldendal. Arbeidstittelen var Begynnelsen. Måneden etter ble han innlagt på sykehus med tørr pleuritt, han ble liggende til januar året etter. Straks etter fikk Jacobsen beskjed om at diktsamlingen var antatt, den skulle komme ut året etter. Den endelige tittelen ble Jord og jern. thumb|glefset av motormunnen / mot veiens kurve / mens landet kommer / med favnen åpenFra diktet «Nitti kilometer», 1933 thumb|..byens jagende pulsslag..Fra diktet «Signaler», 1933 Jord og jern ble utgitt i oktober 1933. Diktsamlingen fikk overveiende positiv mottakelse av anmelderne, ikke bare i Norge, men også i Sverige og Danmark. Enkelte tok i bruk kraftuttrykk som «oppsiktsvekkende»,<ref>Hans Heiberg, anmeldelse i Arbeiderbladet</ref> og han ble etterhvert omtalt som «en ny stemme for en ny tid».Philip Houm i Norges litteratur fra 1914 til 1950-årene (1955): Man oppfattet ham straks som et av de mest utpregede lyriske talenter i sin generasjon, og det var han. Man oppfattet ham dessuten som representant for en ny ungdom – selve representanten. Den moderne saklighets, storbyens og maskinkulturens lyriker. Han var det også – selv om han samtidig var atskillig annet. Bildebruken ble bemerket, likeså de futuristiske trekkene, fascinasjonen ved maskinene. I intervjuer i forbindelse med utgivelsen fortalte Rolf Jacobsen om sine forbilder, og nevnte Den eldre Edda, Harry Martinson og Johannes V. Jensen. Anmelderne så todelingen mellom naturbilder og samtidsteknikken, men moderniteten i diktene ble understreket. Også av forlaget, som ga boken et slående utstyr, et smalt format i aluminiumkartong. Bokomslaget fikk prisen årets vakreste bok.
Med hjelp av et legat han hadde fått ved utgivelsen og forskudd fra forlaget, reiste Rolf Jacobsen i 1934 i flere måneder i Finland, og til Berlin. Han hadde mer kontakt med Mot Dag-kretsen, og i en kort periode i 1934–35 var han også medlem. Ved årsskiftet flyttet han tilbake til Flisa.
Journalist og arbeiderpartimann Den neste diktsamlingen, Vrimmel, kom ut i november 1935. Anmeldelsene var velvillige, men ikke overstrømmende.
Rolf Jacobsen var samme år blitt medlem av Flisa Arbeiderungdomslag, og i 1936 ble han formann. Han organiserte ungdomslagets Tramgjeng, et politisk amatørteater. I november 1936 ble han formann i Solør-Odal distriktslag av AUF. Han la ned et arbeide som ble lagt merke til i Arbeiderpartiet. I 1937 ble han formann i Aasnes Arbeiderparti, han ble valgt inn i Åsnes herredsstyre og gruppefører for Ap. Han fikk plass i formannskapet, ble formann i sosialstyret, formann i bibliotekstyret, formann i kinostyret og trygdesjef.
«Jeg sluttet å dikte i 1935, for jeg ville lære mer om livet, og det fikk jeg i høy grad,» sa Jacobsen i 1990 i intervju med Guri Hjeltnes. Han fortalte om sine år på venstresiden, da han arrangerte kulturkvelder i AUF med Berthold Brecht som forbilde. Fredrik Wandrup: «Rolf Jacobsen under krigen», Dagbladet 5. mars 1994 I november 1937 ble Rolf Jacobsen ansatt som ansvarlig for Kongsvinger Arbeiderblad sitt Flisa-kontor. Kontorets to små rom kom til å tjene som både aviskontor, partikontor og Jacobsens private leilighet. Han vant snart anerkjennelse også for avisarbeidet. I desember 1938 ga avisens redaktør Aksel Zachariassen offentlig uttrykk for at det alene var Jacobsens fortjeneste «at Kongsvinger Arbeiderblad også i de øvre Solørbygder er blitt den best utbredte og toneangivende avis», og beskrev ham som «ikke bare en flink skribent, men en interessert og påpasselig journalist».
Medlemskap i Nasjonal Samling Våren 1940 trakk Rolf Jacobsen seg som formann i Åsnes Arbeiderparti på grunn av det han oppfattet som unnfallende holdning fra Johan Nygaardsvolds regjering i kjølvannet av Altmark-saken. Etter den tyske invasjonen søkte han 16. oktober 1940 medlemskap i Nasjonal Samling. Medlemskapet ble imidlertid ikke offentlig kjent.
Om årsakene til innmeldelsen i NS skrev han senerePersonlig tillegg til politiforklaringen 29.8.1945, gjengitt i Hanne Lillebo: Ord må en omvei (1998) at han følte at han hadde «valget mellom to forræderier», og at han ikke ville meldt seg inn i NS hvis regjering og konge var blitt i Norge.Fredrik Wandrup: «Rolf Jacobsen under krigen», Dagbladet 5. mars 1994 Han anså at både Quisling og regjeringen Nygaardsvold hadde overtrådt grunnloven, og England hadde han alltid sett på som «arbeiderklassens farligste motstander». Han anså en tysk seier i Vest-Europa som sannsynlig, og mente at Nasjonal Samling «ga en vesentlig mulighet for et samarbeid med okkupasjonsmakten for å redde det som reddes kunne».
Selv ga han senere uttrykk for at han ikke hadde meldt seg inn, og ikke skjønte hvem som hadde gjort det. I samtale med NRKs Olav Vesaas i 1992 hevdet Jacobsen at det trolig var NS-fylkesføreren i Hedmark som etter 1941 ordnet medlemskap, men dette stemmer ikke med historiske funn. «Jeg har ofte lurt på det, hvor i hule kommer det medlemskapet mitt fra?»Olav Vesaas: Rolf Jacobsen – en stifinner i hverdagen, Cappelen 1994, ISBN 9788202141424
Den 21. desember 1940 ble Rolf Jacobsen gift med Petra Tendø som han hadde truffet omkring to år tidligere. Petra Tendø var datter av skreddermester Carl Tendø og hans kone Emma, født Køien. Familien Tendø hadde et småbruk ved Skalbukilen på Åsnes Finnskog. Da Petra og Rolf møttes, arbeidet hun som hushjelp hos postmesteren på Flisa. I motsetning til Rolfs foreldres ekteskap, ble hans samliv med Petra langt og lykkelig. «Vi fant ut at vi sikkert var det lykkeligste ekteparet på hele Hamar, og det sa vi til hverandre, rett som det var» skal Rolf Jacobsen ha sagt etter hennes død.
Redaktør i Glåmdalen 6. januar 1941 ble Rolf Jacobsen ansatt som redaktør i Kongsvinger Arbeiderblad (avisen skiftet navn til Glåmdalen i 1943). Nasjonal Samlings fylkespressesjef var misfornøyd med redaktør Zachariassen, og hadde forlangt at det ble tilsatt en politisk ansvarlig medredaktør. Rolf Jacobsen hadde tillit fra begge sider, avisens styre kjente ham som en dyktig avismann og var ikke klar over hans NS-medlemskap. Jacobsen søkte ikke stillingen, og mottok den etter egne opplysninger nølende.
Rolf og Petra Jacobsen flyttet til Kongsvinger. Den 13. januar tiltrådte han som ansvarlig redaktør. Hans uttalte forsett var å berge avisen gjennom krigsårene. Vurdert mot dette målet gjorde han en god jobb, avisens opplag økte, og den ble en populær lokalavis. Samtidig fikk den, slik NS pressesjef hadde diktert, en mer tyskvennlig innretning. I mai 1941 sa Zachariassen opp sin stilling i protest. Han ble arrestert 22. juni 1941, under razziaene som fulgte den tyske invasjonen av Sovjetunionen. Etter en tid ble han sendt til Sachsenhausen.
Et lyspunkt i denne tiden må ha vært da redaktør Jacobsen høsten 1941 ble oppsøkt av en ung tømmerhogger, Hans Børli, som gjerne ville vise fram noen dikt han hadde skrevet. Rolf Jacobsen tok inn flere dikt i avisen og oppmuntret Børli.Inger Langø: «Hans Børli i 100»
På tidlighøsten 1942 fikk Rolf Jacobsen sin første sønn. I august samme år ble han propagandaleder i Kongsvinger lag av NS, angivelig for å forhindre at en annen i stillingen skulle kunne diktere avisens innhold.
Jacobsen skrev rasistiske og antisemittiske lederartikler. I 1944 skrev han at krigen føres mot verdenskapitalismen og jødene som «ser sin stilling truet av et samlet Europa». Jacobsen hadde i 1934 vært i Berlin og der sett Adolf Hitler, Goebbels og parader med SS og SA på Unter den Linden. Jacobsen ble ved landssvikoppgjøret etter krigen dømt til tre års fengsel og ti års tap av rettigheter.
Anton Jacobsens virksomhet og død