Romani (uttales som rommani), også kalt romani rakripa og norsk romani, er et av Norges nasjonale minoritetsspråk. Sammen med svensk romani utgjør det skandoromani, et språk med hovedsakelig skandinavisk grammatikk og indisk-basert ordforråd som tradisjonelt blir brukt av romanifolket (sigøynere, tatere, romanoer, romanisæl) i det vestlige Sverige, på Østlandet og i Trøndelag.

Romani er i Norden kjent som romanifolkets (taternes) språk. Romani og romanes har mye til felles, men på grunn av skille i tid og geografi, har de utviklet seg ulikt, Romani kan derfor kalles et nordisk indoarisk språk, siden det i stor grad bruker den skandinaviske grammatikken med hensyn til lyd- og bøyningsmønster.

Hvor mange som snakker/behersker norsk romani i Norge er uklart, men det antydes å være mellom noen få hundre og noen få tusen mennesker.

Den 10. november 1993 ratifiserte Norge som første land Den europeiske pakt om regionale språk eller mindretallsspråk. Pakten trådte i kraft som konvensjon fra 1. mars 1998, som følge av at fem europeiske land da hadde ratifisert avtalen. Romani er derfor å forstå som et fullt ut anerkjent minoritetsspråk i Norge. Etter vedtak i den svenske Riksdagen den 2. desember 1999 fikk romani i alle sine varianter (sammen med samisk, finsk, tornedalsfinsk og jiddisch) offisiell status som nasjonalt minoritetsspråk også i Sverige.

Språkloven som kom i 2020 fastslo at det offentlige Norge har ansvar for nynorsk og bokmål, norsk tegnspråk, samiske og de nasjonale minoritetsspråkene– kvensk, romanes og romani.

I 1944 ga Ragnvald Iversen ut boken Secret Languages In Norway – Part I – The Romany Language In Norway.

Ordtilfang Norsk Romani Opphavsspråk en jikk ek (hindi) to dy do (hindi) tre trinn tīn (hindi) fire sjtar cār (hindi) fem pansj pāṃc (hindi) seks sinkus chhah (hindi) sju efta häft (farsi) el.epta (gresk) åtte åkta okhto (gresk) ni enja ennea (gresk) ti desj,dypansj das (hindi)do (hindi)+ pāṃc (hindi) jord pu bhūmi 'jord' (gammelindisk) stor baro vaḍrā 'stor' (gammelindisk) fole kuro ghoṛā 'hest' (gammelindisk) vann pani pānīya (gammelindisk) mye butt bahut (hindi) Gud Devel dev (hindi) Gud Adonai Adonáj (hebraisk) flott, stolt buno buono (italiensk) bok libri libre (fransk) hvit blank blanc (fransk) alene alonum alone (engelsk) gate stråtan straat (nederlandsk) vegg vanta Wand (tysk) elv flussa Fluß (tysk) vente bidra bide (skandinavisk) Ordtilfanget i romani bærer sterkt preg av romanifolkets historie. Kjernen av ordtilfanget kommer fra de indoariske språkene omkring Panjab i Pakistan og det nordvestlige India. Mange ord ligner på tilsvarende ord i hindi — slik som tallene fra én til fem. Andre vesentlige kilder er gresk, slaviske språk, romanske språk og germanske språk. Det finnes også enkelte hebraiske og finske ord i romani.

Mange ord som er innlånte fra skandinavisk er omformet med suffiks som -(d)ra, -us, -is og lignende.

Grammatikk Grammatikken står i sterk motsetning til ordtilfanget i romani rakripa; både syntaksen (setningsoppbygningen) og morfologien (systemet av bøyningsendinger) er i det store og hele av sentralskandinavisk type.

Morfologi

Substantiv Ubestemt formentall Bestemt formentall Ubestemt formflertall Bestemt formflertall divus (‘dag’) divusen divusar divusane bakro (‘sau’; ‘bekre, ‘vær’) bakroen bakroar bakroane Substantivene i romani tar vanligvis -(a/e)r i ubestemt form flertall, og de har etterhengt bestemt artikkel som i de fleste nordgermanske språk og målfører. Endingsvokalen i ubestemt form blir bevart i bøyde former. Typiske endingsvokaler er hankjønnsendingen -o og hunkjønnsendingen -i.

Avledningsendinger inkluderer -ipa (rakra = ‘tale’, rakripa = ‘språk’, ‘tale’; nak = nese, nakkipa = ‘snus’) og -ar (tradra = ‘reise’, tradrar = ‘bil’).

Verb Inf. Pres. Pret. Perf. dikka (‘se’) dikkar dikka kammar dikka jia (‘synge’) jiar jie kammar gia ja (‘gå’) jar jadda kammar jadd Verbene har oftest a-infinitiv på romani. De fleste verb bøyes som nynorsk kasta. Enstavingsverb blir oftest bøyd omtrent som nynorsk ha. Perfektum blir oftest dannet med hjelpeverbet kamma (ha). Mange verb, inkludert ord fra germanske språk, har suffikset -(d)ra: bidra (vente), bodra (bo), dindra (tjene), dragra (dra, reise).

Syntaks Den grunnleggende setningsoppbygningen i romani er stort sett av SVO-type (Subjekt-Verb-Objekt): Vårsnus rakrar romani (SVO) svarer ordrett til «Vi snakker romani». Ved tilføying av adverb først i setningen får vi, som i all skandinavisk, reverseringen SV > VS: Ninna rakrar vårsnus romani (AVSO) «Nå snakker vi romani.»

Tatervise Språket i sangen Romano rakklo veksler mellom romani og norsk. I venstre kolonne står sangen i original form på en blanding av romani og norsk. I høyre kolonne er den oversatt, ord for ord, til norsk. +ROMANINORSKRomano rakkloTaterguttNinna vil jag gia en tikkno munter sang,

det handlar om de tavringar

som pallan drommen jar.

Og noen avar tradranes med

våddri og med grei,

Og noen brukklar piroane

over dal og hei.Nå vil jeg synge en liten

munter sang.

Den handler om de tatere

som etter vegen går.

Og noen kommer kjørende

med vogn og med hest,

og noen bruker beina over

dal og hei.Refreng: Hei råmmano rakklo kammar

råmmano tjei,

Hei råmmano rakklo bæsjar

stadia på sneiRefreng: Hei tatergutt har taterjente.

Hei tatergutt setter hatten

på snei.Og tjeia mi er sjukkar og låsjano og bli,

Det asjar før ho honkar

utav ekta rommani.

Ho kammar fedi jakkar

og kalot sjukkart bal,

Og føljer meg så lett

over li og fjell og dal.Og jenta mi er vakker og snill og blid.

Det er fordi hun er

av ekte taterslekt.

Hun har flotte øyer,

og svart vakkert hår.

Hun følger meg så lett

over li og fjell og dal.RefrengRefrengSå jar vi oppri væsjan og bæsjar morstan prei,

Og senn så blir det rakkranes

om våddri og om grei.

Så avar dålle buron og

prastrar oss kei,

Da sikkar vi han tjukknia

så nasjar han i vei.Så går vi oppi skogen og setter kaffen på.

Og så blir det pratende

om vogn og om hest.

Så kommer denne bygdekaren,

vil jage oss vekk.

Da viser vi han pisken,

så springer han i vei.Refreng x2Refreng x2

Litteratur Hancock, Ian: «The Social and Linguistic Development of Scandoromani», i: E.H. Jahr (ed.): Language Contact: Theoretical and Empirical Studies. Berlin: Mouton de Gruyter, 1992. Hyltenstam, Kenneth (red.): Sveriges sju inhemska språk : ett minoritetsspråksperspektiv. Lund (Studentlitteratur), ca. 1999. (366 s. : ill.) ISBN 91-44-00777-9 (hf.) Iversen, Ragnvald: The Romany language in Norway. (Skrifter / utgitt av det Norske videnskapsakademi i Oslo. II. Historisk-filosofisk klasse ; 1944:3 1) 1944. (275 s.) Karlsen, Hermann: Romani-norsk ordbok. Fredrikstad (Stiftelsen Roma), 2000. (90 s.; ill.) Karlsen, Hermann: Vandriar : et enkelt innføringskurs i romani : ved undervisning, skriftlig og på CD. Fredriksstad (Stiftelsen Roma), 2001. Hefte (28 s.) + CD. Karlsen, Ludvig [...] et.al.: Romani-folkets ordbok : Tavringens rakripa = de reisendes språk. 1993. ISBN 82-992363-1-2. Mac Mathúna, Séamus & Ó Corráin, Ailbhe (red.): Minority languages in Scandinavia, Britain and Ireland. (Studia Celtica Upsaliensia ; 3) Uppsala (University of Uppsala); Stockholm (Almqvist & Wiksell International), 1998. (220 s. : ill.) ISBN 91-554-4111-4 (hf.) Sveriges officiella minoritetsspråk : finska, meänkieli, samiska, romani, jiddisch och teckenspråk : en kort presentation. (Skrifter utgivna av Svenska språknämnden ; 86) Stockholm (Norstedt), 2003. (76 s. : ill.) ISBN 91-7297-611-X (hf.)

Se også Romanés Rodi

Referanser

Eksterne lenker Utdrag fra Tavringens rakripa : romanifolkets ordbok av Ludvig Karlsen Norske nyheter på romani rakripa (Pre Drommen te Romani-Manuset) «Ethnologue Report: Romani, Tavringer : a language of Sweden»

Kategori:Germanske språk Kategori:Indoariske språk Kategori:Språk i Norge Kategori:Språk i Sverige