Engelbert Sterckx (født 2. november 1792 i Oppem ved Meise i De østerrikske Nederlandene, død 4. desember 1867 i Mechelen i Belgia) var en av den katolske kirkes kardinaler. Han var erkebiskop av Mechelen 1832–1867. Han ble kreert til kardinal i 1838. Han deltok ikke ved konklavet 1846 som valgte pave Pius IX.
Liv og virke Bakgrunn Engelbert (Engelbertus) Sterckx ble født den 2. november 1792 i Oppem i Brabant. Foreldrene hans var bønder. Han begynte studiene i Vilvoorde i det flamske Brabant, hvoretter han studerte humaniora ved Kollegiet i Enghien (1805-1807). Etter videregående skole i Leuven begynte han på presteseminaret i Mechelen den 18. september 1811, og i 1813 ble han utnevnt til undersekretær for erkebispedømmets kurie i Mechelen.Miranda, Salvador. "Sterckx, Engelbert", The Cardinals of the Holy Roman Church
Prest Sterckx ble ordinert, med aldersdispens, til prest for erkebispedømmet Mechelen den 18. februar 1815. Ordinasjonen ble foretatt av den emeriterte biskop av Roermond, Jean Baptiste Robert van Velde de Melroy et Sart-Bomal.
Han var viseregent og professor i filosofi og moralteologi i Mechelen fra 1815 til 1821, da han ble utnevnt til sogneprest i Boechout. I 1824 ble han utnevnt til erkeprest i Vår Frue-katedralen i Antwerpen.
I 1827 ble han utnevnt til generalvikar for erkebiskop François Antoine de Méan av Mechelen. Han viste seg å være en dyktig administrator og ble erkebiskop de Méans høyre hånd. Han førte forhandlinger med den nederlandske regjering og knyttet dermed et vennskap med Francesco Capaccini, internuntius i Haag. Han organiserte presteskapets motstand mot Vilhelm Is religionspolitikk. Vilhelm I forsøkte blant annet å overføre ansvaret for presteutdanningen til sin egen kongemyndighet. Han stengte bispedømmeseminarer og opprettet et «filosofisk kollegium» som skulle overta presteutdanningen og skulle har retten til å nominere lærere og professorer, uavhengig av erkebiskopen.
Belgisk uavhengighet: I 1830 trakk de sørlige provinsene seg ut av Det forente kongeriket Nederlandene og etablerte et eget konstitusjonelt monarki. Folket i sør var nesten utelukkende katolikker; halvparten var fransktalende. Mange frittalende liberale anså kong Vilhelm Is styre som despotisk. Det var høy arbeidsledighet og industriell uro i arbeiderklassen.E.H. Kossmann, The Low Countries 1780-1940 (1978) ss.151-54 Den liberale fraksjon begynte å støtte katolikkene, delvis for å oppnå sine egne mål: utdanningsfrihet og pressefrihet.E.H. Kossmann, De lage landen 1780/1980. Deel 1 1780-1914, 1986, Amsterdam, p. 129
Belgia ble en egen kirkeprovins med Mechelen som metropolitanerkebispedømme og de suffraganske bispedømmene Liège, Namur, Tournai, Brugge og Gent.
Erkebiskop av Mechelen Den nye grunnloven garanterte religions-, utdannings- og pressefrihet. Selv om erkebiskop Sterckx ikke var begeistret for alle bestemmelsene, bestemte han seg for at de var tålelige. Sterckx, som ikke var en dypt tenkende mann, var en dyktig forhandler med en naturlig tilbøyelighet til forsonende pragmatisme.Viaene, Vincent, Belgium and the Holy See from Gregory XVI to Pius IX (1831-1859), Universitaire Pers Leuven, 2001, p. 82
Han ble erkebiskop den 24. februar 1832, men bispevielsen hans ble i utgangspunktet forsinket av rykter om liberalisme mot ham. Men den 4. aprrul 1832 ble han ordinert av biskop Jean-Joseph Delplancq av Tournai {Doornik}; de medkonsekrerende var biskop Cornelius Richard Antoon van Bommel av Liège, og biskop Jan Frans (Jean-François) Van de Velde av Gent.
I 1833 døpte erkebiskop Sterckx lille Louis-Philippe, kronprins av Belgia, den første sønnen til Leopold I av Belgia. Louis-Philippe døde allerde i 1834.
Erkebiskop Sterckx utnyttet de nye frihetene fullt ut til å omorganisere sitt erkebispedømme fullstendig, og etablerte skoler, høyskoler, klostre, veldedige organisasjoner og mindreseminarer i Hoogstraten og Waver."Englebert Sterckx", Das Portal zur katholischen Geisteswelt
Universitetet i Mechelen var hovedsakelig Sterckx' verk, og var en gjenoppliving av det berømte universitetet i Leuven, som ble grunnlagt i 1425 og stengt i 1797. Erkebiskop Sterckx skrev til pave Gregor XVI den 14. november 1833 angående den foreslåtte etablering av et katolsk universitet for Belgia, og Gregor svarte ham og de andre belgiske biskopene den 13. desember 1833 i et brev med tittelen Maiori certo, der han ga tiltaket sin godkjenning. Pave Gregor refererte til tradisjonen med å gi pavelig godkjenning til etableringen av høyere katolske læreseter.Holy See, Maiori certo (in Italian), gitt den 13. december 1833, lest 13. januar 2025 Universitetet åpnet i november 1834 - og det ble flyttet «tilbake til røttene,» til Leuven,allerede i desember 1835.
Kardinal Under konsistoriet den 13. september 1838 kreerte paven ham til kardinal med tittelen kardinalprest av San Bartolomeo all'Isola."Miscellaneous Intelligence", The Dublin Review, Vol 5, (Nicholas Patrick Wiseman, ed.), London, Booker & Dolman, 1838, October, pp. 558-559 Han deltok ikke i konklaven i 1846 der pave Pius IX ble valgt.
I 1842 utstedte Sterckx et dekret angående gregoriansk sang, og året etter opprettet han en kommisjon for å utarbeide en ny utgave av korbøker. Mechelen-gradualet og Mechelen-vesperalet ble utgitt i 1848.Corney OSB, Wilfrid, "Gregorian Melodies in the Manuscripts and the Editions", The Dublin Review, Vol. 121, (W. Spooner, ed.) London, Burns & Oates Ltd., 1897, p.347
I 1857 kom en antiklerikal liberal regjering til makt under ledelse av Charles Rogier og senere Walthère Frère-Orban. Kardinal Sterckx motsatte seg sterkt all innblanding, slik som for eksempel loven om gravsteder av 1862. Ivrig etter å motsette seg opprettelsen av et utdanningssystem som ikke var understilt kirken, bekreftet han i desember 1837 ekskommunikasjonen av frimurerne, og gjenopplivet de gamle fordømmelsene som ble fastsatt i bullen In eminenti apostolatus specula av 28. april 1738.Remarquons qu'avant cette date les bulles papales excommuniant les francs-maçons étaient sans valeur dans les Pays-Bas Autrichiens à raison du défaut de placet. Lire : Paul Duchaine, La franc-maçonnerie belge au siècle XVIII, Bruxelles, 1911, p.85. Men ikke mange katolske frimurere forlot frimureriet, slik biskopene hadde håpet, men forble trassige og enda mer fast knyttet til det.
I 1863, 1864 og 1867 var han vertskap for en rekke innflytelsesrike katolske kongresser i Mechelen med mål om å styrke katolsk sosialt, kulturelt og politisk engasjement.M. Defourny, Les Congrès Catholiques en Belgique (Leuven, 1908) On Internet Archive.
Kardinal Sterckx døde den 4. desember 1867 i Mechelen, hvor hans levninger hviler i erkebiskopenes krypt i St. Rombout-katedralen.
Episkopalgenealogi Hans episkopalgenealogi er: Biskop Johannes Wolfgang von Bodman (1651–1691) Biskop Marquard Rudolf von Rodt (1644–1704) *bispeviet 1690 Biskop Alexander Sigismund von der Pfalz-Neuburg (1663–1737) *1691 Biskop Johann Jakob von Mayr (1677–1749) *1719 Biskop Joseph Ignaz Philipp von Hessen-Darmstadt (1699–1768) *1741 Erkebiskop Klemens Wenzeslaus von Sachsen (1739–1812) *1766 Erkebiskop Max Franz von Havsburg-Lothringen (1756–1801) *1785 Biskop Kaspar Max Droste zu Vischering (1770–1846) *1795 Biskop Clemens August Droste zu Vischering (1773–1845) *1827 Biskop Josef Ludwig Alois von Hommer (1760-1826) *1824 Biskop Nicolas-Alexis Ondernard (1756-1831) *1828 Biskop Jean-Joseph Delplancq (1767-1834) *1829 Kardinal Engelbert Sterckx (1792-1867) *1832catholic-hierarchy.org sterc, lest 3. april 2022
Referanser
Eksterne lenker Biografi på The Cardinals of the Holy Roman Church
Kategori:Belgiske katolske biskoper Kategori:Belgiske kardinaler Kategori:Linjen von Bodman Kategori:Personer fra distriktet Halle-Vilvoorde