thumb|Demonstranter fra Folkeaksjonen mot Altautbyggingen i Stilla i Alta. Altautbyggingen var omstridt fra planene kom i 1968. I 1979 forhindret folkeaksjonens lenkegjeng i Stilla arbeidet med anleggsveien. På det meste var det over 800 demonstranter. I januar 1981 forhindret politiet ca. 500 demonstranter og veiarbeidet tok til. Alta-konflikten eller Altasaken var en politisk strid på 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet vedrørende utbyggingen av et vannkraftverk i Altaelva i Finnmark.
Første fase av konflikten kom i forbindelse med NVEs forslag om å legge deler av bygda Masi med dens kirke under vann. Dette var kontroversielt blant annet fordi området ble brukt som beiteområde for reindriftsamers dyr. Konsesjonssøknaden, som ble levert i 1974, var derimot sterkt redusert, og omfattet ikke neddemming av Masi.
Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget hadde 85–100 lokallag og medlemmer. I januar 1981 var 800 demonstranter samlet i Stilla, der kraftutbyggingen skulle starte. I en politiaksjon ble demonstrantene fjernet 14. januar 1981. Denne hendelsen gjengis i det svenske kunstneren Britta Marakatt-Labbas verk «Kråkorna» («Garjját») fra 1981. 532 av dem ble arrestert. 800 ble bøtelagt. Det var på tale å la Forsvaret bistå Politiet, men dette satte forsvarsminister Thorvald Stoltenberg en stopper for.
Tidslinje thumb|Politiet øvde seg på å kutte kjettinger med spesialverktøy før de slo til mot «lenkegjengen» i Stilla. thumb|Tilhengerknapp for folkeaksjonen med tekst på nordsamisk og laksetegning fra Helleristningene i Alta. thumb|En av lenkene fra Nullpunktet i Stilla, som nå befinner på «Elvereddernes skiferbauta» i Gargia. De ble fjernet av politiet med vinkelsliper. Foreløpige planer for utbygging, lages i 1968.Alta – kraftkampen som utfordret statens makt, s. 187 Organisasjonen Aksjonskomiteen mot neddemming av Masi dannes 15. august 1970.Alta - kraftkampen som utfordret statens makt, s. 12 NVE kunngjør plan i oktober 1970.Alta – kraftkampen som utfordret statens makt, s. 16 Masi ble varig verna i 1973, og ble dermed ikke neddemmet. Konsesjonssøknad leveres i 1974. Organisasjonen Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget stiftes 12. juli 1978. På et møte i Alta, 16. januar 1979, varsles det om framtidig sivil ulydighet.25 år siden Alta-konflikten, Naurvernforbundet Over personer besøker Detsika-leiren, sommeren 1979.Alta – kraftkampen som utfordret statens makt, s. 38 Anleggsarbeide igangsettes i Stilla, og anleggsveien blokkeres 5. juli 1979. 40 polititjenestemenn stanses av ca. 150 demonstranter. Arrestasjon og bøtelegging av 92 demonstranter, 17. september 1979. Sultestreik foran Stortinget, 8.–15. oktober 1979. «Arbeidet på anleggsveien videreføres ikke før Stortinget har behandlet ny melding», sa statsminister Odvar Nordli, den 15. oktober 1979. Stilla-leiren etableres, og Detsika-leiren – som var både en kulturmønstring og politisk verkstedAlta – kraftkampen som utfordret statens makt, s. 39 – legges ned.Alta – kraftkampen som utfordret statens makt, s. 41 Stilla-leiren fjernes av 600 politifolk, og 532 demonstranter arresteres 14. januar 1981.Aftenposten, 16. januar 1981, side 4. Sultestreiken i Oslo og Stockholm starter med Ante Gaup samtidig som en leir i Gargia ryddes av politi, 21. januar 1981.Alta – kraftkampen som utfordret statens makt, s. 122 Anleggsarbeidet gjenopptas ved Tverrelva 5. oktober 1981. «Siste» aksjon 8. desember 1981. Bro over Tverrelva blir forsøkt sprengt med én dynamittgubbe og flere (lys-)granater, av Niillas Aslaksen Somby, John-Reier Martinsen og en uidentifisert tredjeperson, 19. mars 1982.Alta – kraftkampen som utfordret statens makt, s. 159 og 160 Alta kraftverk settes i drift i mai 1987.
Minnesmerke thumb|Johan Bergström, Bjørg Larsson og Halvard Larsson ved Elvereddernes skiferbauta i Gargia i april 2012. Lenkene er fra Nullpunktet i Stilla. thumb|Innskripsjon Elvereddernes skiferbauta i Gargia
Elvereddernes skiferbauta ligger ved Gargia fjellstue, og er dekorert med kjetting og klaver fra nullpunktet ved Stilla. «Den ble reist for å hedre de mange som ofret år av sine liv på å berge elva fra utbygging, men som tapte».Forfatteren Lars Martin Hjorthols beskrivelse, i hans bok, Alta – kraftkampen som utfordret statens makt, s. 174
Filmer La elva leve!, doku-fiksjonell dramafilm fra 1980 Ellos eatnu – La elva leve, en fiksjonsfilm fra 2022 basert på de virkelige hendelsene
Se også Fosen-saken Sannhets- og forsoningskommisjonen (Norge)
Referanser
Litteratur Alta – kraftkampen som utfordret statens makt av Lars Martin Hjorthol
Eksterne lenker Nettutstilling fra Arkivverket
Kategori:Altas historie Kategori:Miljøvern i Norge Kategori:Aktivisme Kategori:1979 i Norge Kategori:1980 i Norge Kategori:1981 i Norge