Politiets utlendingsinternat er Norges eneste lukkede utlendingsinternat.Utlendingsinternatforskriften § 2I et hastevedtak 19. november 2015 vedtok Stortinget blant annet videre mulighet til å plassere utlendinger som blir frihetsberøvet andre steder enn i utlendingsinternatet på Trandum. NRK.no (07.12.2015) "Null asylsøkere over Storskog" Her interneres utlendinger som er frihetsberøvet med hjemmel i utlendingsloven, i hovedsak fordi de skal uttransporteres fra landet eller i forbindelse med avklaring av identitet. Utlendingsinternatet ligger like nord for Oslo, ved Gardermoens østre rullebane i Ullensaker kommune i Akershus og drives av Politiets utlendingsenhet (PU).
Utlendingsinternatet er ikke et fengsel. Det er ikke drevet av Kriminalomsorgen og de juridiske prosedyrene for pågripelse og internering følger utlendingslovens regler (§ 106), ikke straffeprosesslovens. Utforming og drift ligner likevel på et fengsel med høyt sikkerhetsnivå og de rettslige prosedyrene ligger tett opp til straffeprosessen, der pågripelse avgjøres av politiets jurister mens internering avgjøres av domstolen. En utlending kan sitte på en pågripelsesbeslutning til tredje dagen etter pågripelsen. Internering kan i utgangspunktet gjelde for 2–4 uker av gangen, men også i lengre tid.
Historie Trandum internat ble overtatt av Politiets utlendingsenhet 1. juli 2004 og etablert med nye bestemmelser etter ønske fra regjeringen om å skille de internerte etter utlendingsloven fra varetektsfengslede for straffelovbrudd.
Internering ved utlendingsinternatet Bruken av utlendingsinternat ved pågripelse og internering i henhold til utlendingsloven er hjemlet i lovens § 107. Utlendingsloven tillater internering av alle utlendinger som har eller antas å få et vedtak som innebærer en plikt til å forlate landet og der det i tillegg anses å være unndragelsesfare. Normalt skal utlendingen da anbringes i et utlendingsinternat, selv om politiarrest og vanlige fengsler fremdeles benyttes i mindre grad. Utlendingene på utlendingsinternatet er etter dette enten pågrepet (arrestasjon) eller internert (etter interneringskjennelse avsagt av retten). I hovedsak dreier det seg om personer som er internert i forbindelse med uttransportering. Hovedandelen av de som sitter på utlendingsinternatet på Trandum har et opphold på under tre døgn.
+Internering på Politiets utlendingsinternat ved Snarøyveien (1997–1999) og Trandum (2000–2014) År 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Antall internerte i løpet av året 491 1515 1346 1170 2663 5515 4370 2856 2093 1606 1182 2795 2123 2475 2120 3266 4182 4112 Antall overnattende i snitt (korrigert telling fra 2011) 1,8 4,9 7,2 3,8 8,8 21,7 25,6 25,4 16,9 15,1 16,3 28,0 20,4 48,9 ca. 70 120 (1. juni)
Organisering Utlendingsinternatet på Trandum er drevet av Politiets utlendingsenhet, og underlagt Felles enhet for internat og flyplasslogistikk. I 2004 ble arrestforvaring og daglig drift av internatet satt ut på anbud, og en fleksibel kontrakt ble inngått med Falck Norge AS. Ordningen med innleide vektere ble avviklet i 2007. Utlendingsinternatet driftes i dag av sivilt ansatte transportledsagere med begrenset politimyndighet. Ved full drift har internatet en kapasitet på 54 (per 2022) internerte. Utlendingsinternatet består av tre moduler i tillegg til en satellitt-enhet for barnefamilier og enslige mindreårige på Haraldvangen i Hurdal kommune.
Oppslag i media om interneringsforhold Helt siden Oslo politidistrikt tok i bruk internatet på Trandum i år 2000 har det vært jevnlige medieoppslag om kritikk av forholdene, ofte målbært av internertes advokater.VG.no (20.12.2001) «Her interneres asylsøkere uten kjennelse» Maria Wasvik ved Antirasistisk Senter har i sin gjennomgang av kritikken fremhevet tre aspekter som har vært særlig kontroversielle.Wasvik (22.5.2015) i Radikal portal «Trandum utlendingsinternat — en historie om overgrep og skandaler» For det første at personer som ikke har gjort noe straffbart holdes pågrepet og internert, også barn. (Strengt tatt er brudd på utlendingsloven straffbart, men internering ved utlendingsinternatet er ikke soning for straff.) For det andre mener Wasvik at det er en utstrakt bruk av tvangsmidler, slik som sikkerhetsceller. For det tredje er internatet dårlig tilpasset langtidsopphold. Politiet har i stor grad forsøkt å gjøre forbedringer i henhold til kritikken.
Utlendingsinternatet har gjennom årene også fått kritikk fra Sivilombudsmannen, Europarådets torturkomité og andre. PU har jobbet kontinuerlig med forbedringspunkter.
Sivilombudsmannen påpekte i 2015 på nytt en rekke kritikkverdige forhold ved Politiets utlendingsinternat på Trandum. Dette framgår av Sivilombudsmannens Besøksrapporthttps://www.sivilombudsmannen.no/wp-content/uploads/2017/04/Trandum-besøksrapport-2015.pdf fra Politiets utlendingsinternat på Trandum 19.–21. mai 2015 og senere korrespondanse mellom Sivilombudsmannen og Politiets utlendingsenhet.
I den selvbiografiske romanen Asylsøkeren av den sørkoreanske forfatteren Jiwon Park skildres de indre forholdene og driften ved Politiets utlendingsinternat på Trandum. I boken fremstilles Trandum som et strengt kontrollert internat der personlige elektroniske enheter som smarttelefoner, bærbare datamaskiner og nettbrett beslaglegges etter kroppsvisitering og bagasjesøk. Hvert rom er utstyrt med seng, skrivebord, minikjøleskap, eget bad og veggmontert TV. Fellesarealene har espressomaskin, kjøleskap med frukt og smørbrødingredienser, PlayStation 5-spillkonsoll, samt et datarom med begrenset tilgang til nyheter og telefonsamtaler. Medisiner som de internerte har med seg, fordeles først etter at virkestoffene er evaluert av en lege ved internatets klinikk. Boken skildrer også hvordan internerte fra ulike deler av verden – blant annet fra Midtøsten, Indonesia og Europa – opplever ulik ventetid før uttransportering.
Referanser
Eksterne lenker
Kategori:Frihetsberøvelse Kategori:Norsk politi Kategori:Byggverk i Ullensaker Kategori:Utlendingsrett