Friedrich Wöhler (1800–1882) var en tysk kjemiker, best kjent for sin syntese av urea (urinstoff) i 1828. Detta var det første organiske stoffet som ble laget syntetitisk fra helt ikke-organiske utgangsstoff. Dette ledet til at man gikk bort fra teorien om at en særlig "livskraft" ("vitalitetsprinsippet") behøvdes for å skape karbonforbindelser. Wöhler var også først til å isolere mange av grunnstoffene.
Wöhler ble født i Eschersheim, i dag et distrikt i Frankfurt am Main. I 1823 avsluttet Wöhler sine medisinstudier i Heidelberg ved Leopold Gmelins laboratorium, som arrangerte en mulighet for Wöhler å arbeide hos Jöns Jakob Berzelius i Stockholm. Fra 1825 til 1831 var Wöhler lærer ved yrkesskolen i Berlin, fra 1828 med tittelen professor. Fra 1831 til 1836 var han professor ved den høyere yrkesskolen (Polytechnikum) i Kassel. Etter Friedrich Stromeyers død i 1835 ble Wöhler i 1836 hans etterfølger i professoratet i medisin, kjemi og farmasi ved Universitetet i Göttingen og arbeidet der til sin død i 1882.
Wöhler var medlem av Vitenskapsakademiet i Göttingen og ble i 1834 innvalgt som utenlandsk medlem av den svenske Kungliga Vetenskapsakademien.
Priser og utmerkelser (utvalg) 1872 – Copleymedaljen
Referanser
Eksterne lenker
Kategori:Tyske kjemikere Kategori:Medlemmer av Kungliga Vetenskapsakademien Kategori:Medlemmer av Royal Society Kategori:Mottakere av Copleymedaljen Kategori:Personer fra Frankfurt am Main