Venstreekstremisme (også kalt ytre venstre eller ekstrem venstrepolitikk) betegner ideologier og bevegelser ytterst til venstre på den politiske skalaen, som går lenger enn den tradisjonelle venstresiden.
Begrepet omfatter ulike former for politisk ekstremisme knyttet til sosialisme, kommunisme, marxisme, anarkisme og revolusjonær sosialisme, og kjennetegnes ofte av anti-kapitalisme og antiglobalisering. I visse tilfeller forbindes venstreekstreme bevegelser med autoritære eller militante strategier. Venstreekstrem terrorisme viser til grupper som søker å realisere sine mål gjennom politisk vold snarere enn demokratiske prosesser.
Ideologier Venstreekstremisme omfatter de mest radikale ideologiene på venstresiden av det politiske spekteret. Dette inkluderer en rekke ulike retninger innen sosialisme, kommunisme og anarkisme. Det finnes stor variasjon blant ulike venstreekstreme grupper.Keith & March 2023, s. 173; Chiocchetti 2016, s. 10–11 Ideologier som sosialisme, kommunisme og anarkisme regnes ofte som del av den ytterste venstresiden.Jungkunz 2019, s. 101–122; Backes 2023a, s. 12 Venstreekstreme ideologier skiller seg fra sosialdemokrati ved å være mer radikalt mot kapitalisme, nyliberalisme og globalisering.March 2011, s. 10
Akademisk brukes ofte begrepet «radikal venstreside» som samlebetegnelse, selv om noen grupper selv oppfatter begrepet som nedsettende.Keith & March 2023, s. 174–175 Andre betegnelser er «ekstrem venstre», «antikapitalistisk» eller «hard venstre».March 2011, s. 9; Backes 2023a, s. 7 Slike partier kan kalle seg arbeidernes, sosialistiske, kommunistiske, militante eller revolusjonære.Keith & March 2023, s. 174
Mange bevegelser bygger ideologisk på enten marxisme eller anarkisme – eller en kombinasjon av disse.Jungkunz 2023a, s. 141; Backes 2023a, s. 12 Målgruppen har tradisjonelt vært arbeiderklassen, men støttespillere omfatter også studenter, intellektuelle og marginaliserte grupper.Chiocchetti 2016, s. 46; Rooduijn mfl. 2017, s. 540
Gammel og ny venstreside Den venstreekstreme bevegelsen deles ofte inn i «gammel» og «ny» venstreside.Keith & March 2023, s. 175 Den nye venstresiden vokste frem som et alternativ til sovjetisk kommunisme og fokuserte på temaer som sivile rettigheter, miljøvern og feminisme.March 2011, s. 35; Chiocchetti 2016, s. 17 Den var ofte antimperialistisk, antiamerikansk og anti-NATO.Davies & Zdjelar 2023a, s. 26 Ideer som interseksjonalitet og standpunktsfeminisme ble utviklet i disse miljøene og har påvirket akademia.Gray 2023a, s. 102
Sosialisme Flere former for sosialisme regnes som del av venstreekstremen, spesielt revolusjonær sosialisme.Marks mfl. 2009 Økososialisme kombinerer miljø- og kvinneperspektiver med kapitalismekritikk.March 2011, s. 19, 38 Den nordiske alliansen Nordic Green Left regnes som en viktig aktør innen øko-sosialisme.March 2011, s. 95
Demokratisk sosialisme ønsker å erstatte kapitalismen med et velferdssamfunn basert på delt eierskap og deltakende demokrati.March 2011, s. 94; Chiocchetti 2016, s. 49 De fleste bevegelser tar avstand fra både autoritær kommunisme og nyliberalisme, og noen kombinerer sosialistisk politikk med populisme.March 2011, s. 94, 118–119; Keith & March 2023, s. 175
Kommunisme og marxisme Kommunismen søker et klasseløst samfunn der produksjonen skjer etter behov. Moderne kommunisme bygger på Karl Marx og Friedrich Engels’ skrifter.Breslauer 2021, s. 11; van der Linden 2022, s. 10 Etter Sovjetunionens fall har kommunismen blitt mer fragmentert.March 2011, s. 18
Marxisme er en ideologisk og teoretisk retning som vektlegger klassekamp og planlagt samfunnsendring.Backes 2023a, s. 12; Jungkunz 2023a, s. 142 Marx og Engels støttet internasjonalisme, og mente revolusjon ville skje i de mest utviklede samfunn.March 2011, s. 13, 149 Historisk har kommunistiske revolusjoner ofte ført til autoritært styre.Backes 2023a, s. 12
Innen marxisme finnes retninger som leninisme, maoisme, stalinisme og eurokommunisme.Sánchez-Cuenca 2023a, s. 112; Chiocchetti 2016, s. 50; March 2011, s. 42 Latinamerikansk frigjøringsteologi kombinerer marxisme med kristendom.Álvarez 2023b, s. 89
Anarkisme Anarkismen avviser all autoritet og ser staten som en undertrykkende kraft.Backes 2023a, s. 12; Zúquete 2023c, s. 257 Den søker øyeblikkelig avskaffelse av kapitalismen.Chiocchetti 2016, s. 48 Retninger inkluderer individualistisk anarkisme, insurrekjonær anarkisme og grønn anarkisme.Jungkunz 2023a, s. 142; Zúquete 2023c, s. 258–263 Sistnevnte hevder at sivilisasjonen må oppløses for å redde planeten, og omfatter blant annet anarko-primitivisme.Zúquete 2023c, s. 257, 271
Historisk mente enkelte anarkister at voldelige aksjoner ville avsløre statens svakheter og inspirere til opprør.Sánchez-Cuenca 2023a, s. 107–109 Enkelte grupper støtter akselerasjonisme, som søker å fremskynde samfunnets kollaps.Zúquete 2023c, s. 271 Anarkisme har likevel aldri fått fotfeste som styringsform.Backes 2023a, s. 12
Posisjoner Økonomi og klasse Målet for venstreekstrem politikk er å skape et klasseløst samfunn.Jungkunz 2023a, s. 142; Backes 2023a, s. 12 Det søker en post-kapitalistisk verden uten utbytting, undertrykkelse eller klasseforskjeller.Chiocchetti 2016, s. 48, 202 Her skal alle ha tilgang til nødvendige ressurser, mens kunnskap og velstand skal deles.van der Linden 2022, s. 1–2 Dette omtales ofte som et kommunistisk samfunn, men begreper som «sosialisme» eller «demokratisering» brukes også.Chiocchetti 2016, s. 72, 202 Et slikt samfunn antas å være selvstyrt og globalt.Chiocchetti 2016, s. 48
Hvordan samfunnet skal realiseres er et skillepunkt innen ytre venstre ideologier, og oppfatninger om hvordan det bør organiseres har endret seg over tid.Chiocchetti 2016, s. 50 Tradisjonelt motsatte ytre venstre seg sosialdemokratiet for dets reformisme, mens det i dag også anklages for å akseptere nyliberalisme.Chiocchetti 2016, s. 10–11
Venstreekstreme grupper støtter omfordeling av inntekt og formue,Visser mfl. 2014 og foretrekker resultatlikhet fremfor like muligheter.March 2011, s. 10 Kapitalisme og forbrukersamfunn anses som årsaker til sosial ulikhet. Enkelte grupper støtter også avskaffelse av privat eiendom.Visser mfl. 2014 De avviser nyliberalisme, sosialdemokrati og keynesiansk økonomi,Keith & March 2023, s. 175 og ser sosiale fremskritt under kapitalismen som midlertidige løsninger.Chiocchetti 2016, s. 48 Ytre venstre ideologi opererer ofte med en moralsk hierarkisk forståelse der undertrykkere ses som moralsk forkastelige.Backes 2023a, s. 11
Venstreekstremen mener ulikhet er et problem som kan og bør løses.Keith & March 2023, s. 174 Populistiske bevegelser deler verdier med sentrum-venstre, som kosmopolitisme, altruisme og egalitarisme.Rooduijn mfl. 2017, s. 538 Ytre venstre engasjerer seg i saker som levekostnader, boligkriser og identitetspolitikk.Davies & Zdjelar 2023a, s. 38–39 Marxister støtter nasjonalisering og motarbeider gentrifisering.Jungkunz 2023a, s. 142 Både venstre- og høyreekstreme velgere kommer ofte fra lavere sosiale lag og deler mistillit til eliter og EU.Rooduijn mfl. 2017, s. 537, 539–540
Miljøpolitikk Venstreekstreme partier har ulike syn på miljøspørsmål. Miljøbevegelser tilknyttet venstresiden kan enten motivere sitt engasjement ut fra hensyn til alt liv, eller ut fra sosial rettferdighet for de som rammes av miljøskader. Tilhengere av radikal økologi støtter ofte tradisjonelle miljøtiltak, men krever at de gjennomføres raskt og ikke gradvis. Moderne radikale miljøaktivister tror på en kommende klimakatastrofe, en idé som også har fått fotfeste i moderate kretser i enkelte land. Den ytterste venstresiden motsatte seg kjernekraft på miljøgrunnlag i 1980-årene. Antiglobaliseringsbevegelsen integrerte miljøsaken som en hovedsak i løpet av 1990- og 2000-tallet.
Styreformer og revolusjon Venstreekstremisme er en form for radikal politikk, da den etterlyser grunnleggende endring av det kapitalistiske samfunnssystemet. Dette skiller den fra sentrum-venstre sin mer reformistiske tilnærming. Ulike venstreekstreme aktører har forskjellige syn på revolusjon og staten. Både anarkistiske og statlige venstreideologier kan støtte avvikling av tradisjonelle samfunnsstrukturer. Venstresiden har ulike syn på demokrati, men motsetter seg liberal demokrati. Noen grupper støtter direkte eller deltakende demokrati, med vekt på rettigheter for de som ekskluderes fra liberale demokratier. Den revolusjonære venstresiden støtter fullstendig opprør mot kapitalistiske regjeringer. Dette har blitt mindre vanlig over tid etter hvert som revolusjoner har uteblitt og venstreekstreme grupper har blitt mer villige til å arbeide innenfor liberale, kapitalistiske samfunn.
Som en radikal ideologi motsetter den venstreekstreme seg politisk pluralisme. Akademikere som Hans Eysenck og Edward Shils har hevdet at ekstremisme er en bedre måte å klassifisere ideologier på enn høyre–venstre aksen, og at ideologier som bolsjevisme og nazisme har fellestrekk som motstand mot pluralisme, liberal demokrati og privat næringsliv. Kritikere av dette synet hevder at ekstrem ideologi heller bør skilles etter klasse, eller at venstreekstremen bruker udemokratiske midler kun som virkemiddel for demokratiske mål. Noen på venstresiden hevder at støtte til demokrati i seg selv definerer en som venstreorientert, og at kommuniststater egentlig bør regnes som høyreekstreme. I industrialiserte samfunn der proletariatet har politisk makt, søker kommunistiske grupper heller kompromisser enn revolusjon.
Venstreekstreme grupper støtter ofte prinsippet om fortroppspolitikk fra marxismen, hvor en liten gruppe danner et fortroppsparti som leder revolusjonen. Ifølge denne teorien styres historien av teknologisk utvikling og eierskap til produksjonsmidlene, og samfunnet preges av undertrykkelse som til slutt må overvinnes. Fortroppspartiet hevder å forstå denne utviklingen vitenskapelig og legitimere sin ledende rolle. Denne modellen inkluderer demokratisk sentralisme, der avgjørelser fattes kollektivt og deretter håndheves enhetlig. Alternative syn forkastes ofte som falsk bevissthet.
Geopolitikk og verdensforhold Som en del av venstresiden forbindes venstreekstremisme med internasjonalisme, og den avviser lojalitet til én nasjons arbeiderklasse på bekostning av andres. Under den kalde krigen ble sosialistisk internasjonalisme ofte synonymt med lojalitet til Sovjetunionen. Marxister motsetter seg økonomisk globalisering, og den post-sovjetiske venstresiden er særlig knyttet til antiglobaliseringsbevegelsen. Den motsetter seg også institusjoner som NATO og Det internasjonale pengefondet. Den europeiske venstresiden er ofte euroskeptisk og kritisk til EU, enten på grunn av dens liberale orientering eller fra et venstrenasjonalt perspektiv. Enkelte grupper støtter EU medlemskap, men ønsker omfattende reformer.
Den ytterste venstresiden er som regel antiimperialistisk, selv om støttespillere under den kalde krigen ofte aksepterte handlingene til sin egen blokk. Marxister motsetter seg imperialistiske og militære tiltak fra vestlige land, særlig USA. Venstreekstreme kan støtte militante grupper, men tar avstand fra militarisme. Under den kalde krigen støttet venstreekstreme grupper i Vesten ofte saker knyttet til utviklingsland. Venstrebevegelser i Europa har også gitt støtte til kurdisk nasjonalisme og militante kurdiske grupper.
Historie Historisk og klassisk ytre venstre Historisk og klassisk ytre venstre omfatter ulike radikale ideologier som tar til orde for omfattende politisk endring. Mens moderne ytre venstre ofte assosieres med sosialisme, var klassisk ytre venstre preget av ultraradikale strømninger. Eksempler er Hébertistene under den franske revolusjon og Estrema Radicale i det tidligere kongedømmet Italia.