thumb|210px|Midtskipet i Durhamkatedralen markerte høydepunktet i engelsk romansk arkitektur. Kraftige søyler alternerer med knipper av slankere søyler thumb|210px|«Cappella Palatina i Palermo, den mest fantastiske av Roger IIs kirker, med normanniske dører, sarasenske buer, bysantinsk kuppel og takutsmykninger med arabisk inskripsjoner, er kanskje det mest slående produkt av den enestående og blandede sivilisasjon som barnebarnet til den normanniske Tancred styrte»(fra 1911-utgaven av Encyclopædia Britannica) Normannisk arkitektur er betegnelsen for typer av romansk arkitektur som ble utviklet av normannerne i land som var under deres innflytelse på 1000-tallet og 1100-tallet. Særlig blir betegnelsen bruket om engelsk romansk arkitektur. Normannerne introduserte et stort antall festninger og befestninger, inkludert normanniske borgtårn, og på samme tid klostre, abbedier, kirker og katedraler i en stil som er karakterisert av de vanlige romanske rundbuene, særskilt over porter, døråpninger, og vinduer, eller i form av tønnehvelv eller ribbehvelv basert på rundbuen som konstruksjonsprinsipp. Som all romansk arkitektur er også den normanniske kjennetegnet av massive murvegger med relativt få og små åpninger og preget av de storstilte proporsjoner sammenlignet med andre regionale varianter av romansk arkitektur.
Opprinnelse Disse romanske stilartene har sin opprinnelse i Normandie og ble spredt over nordvestlige Europa, i særdeleshet i England som bidro betydelig utvikling og har det største antallet bevarte eksempler. På omtrent samme tid hersket et normannisk dynasti på Sicilia,Norwich, John Julius (1970): The Kingdom in the Sun 1130-1194, London: Longman og produserte en særskilt variant som tok opp i seg bysantinske og sarasenske innflytelse, som også er kjent som normannisk arkitektur, eller alternativt som siciliansk-romansk arkitektur. Oppfinnelsen av rundbuene som ble gjort under Romerriket i antikken er grunnlaget for all normannisk arkitektur.«Architectural heritage» , The Normans, a European People
Begrepet kan ha sin opprinnelse hos 1700-tallets antikvarer og oldtidsgranskere, men dens bruk i en sekvens av stiler har blitt tilskrevet Thomas Rickman i hans verk fra 1817, An Attempt to Discriminate the Styles of English Architecture from the Conquest to the Reformation («Et forsøk på å skille stilene i engelsk arkitektur fra erobringen og til reformasjon»), som benyttet betegnelser som "«normannisk, tidlig engelsk, dekorert og perpendikulær» (rettvinklet). Det mer inklusive begrepet romansk (engelsk: romanesque) ble benyttet i romanske språk og i engelsk fra 1715, Oxford English Dictionary: «Romanesque»: i et fransk brev fra 1818 av Charles-Alexis-Adrien Duhérissier de Gerville synes å være det første. og ble benyttet på arkitektur fra 1000- og 1100-tallet fra 1819. Oxford English Dictionary, samme oppslag; på fransk av Gervilles venn Arcisse de Caumont i hans Essaie sur l'architecture du moyen âge, particulièrement en Normandie, 1824. Selv om den angelsaksiske og før-normanniske kongen Edvard Bekjenneren bygde Westminster Abbey i en romansk stil (nå helt erstattet av senere ombygginger) rett før erobringen, og som fortsatt er vurdert som det eldste betydelige romanske bygningen i England, er det ingen betydelig gjenværende romansk arkitektur i Storbritannia som helt klart kan bli vist som går forut den normanniske erobringen, skjønt historikere tror at mange bevarte «normanniske» elementer i bygninger, av dem alle kirker, kan faktisk være angelsaksiske.
Normandie Nordboere, det vil si norrøne folk fra hovedsakelig Danmark og Norge, og kanskje fra en del mer perifere norrøne områder, ankom munningen av elven Seine som vikinger i 911. Det var en tid da frankere kjempet på hesteryggene og frankiske adelsherrer bygde festninger. I løpet av det neste århundret fikk nordboerne avgitt et større område vest mot Den engelske kanal i hva som siden ble kalt for Normandie. Dette området fikk en tilstrømning av nordboere som siden ble kalt for normannere og tok til seg det eksisterende språket, skikkene, og religionen. «The Normans», A short history of the Norman peoples De normanniske herrene bygde festninger av tømmer på naturlige eller kunstige jordhauger, og som ble begynnelsen på en festningverktype som siden på engelsk ble kalt for motte-and-bailey. «Motte and Bailey Castles & Ringworks», bilder og tegninger av borger av typen motte-and-bailey I tillegg bygde de store steinkirker i romansk stil i tradisjonen til frankerne. Ved 950 bygde normannerne borgtårn i stein. Normannerne var blant de folkene i Europa som reiste mest og møtte inntrykk fra et bredt mangfold av kulturelle uttrykk, inkludert Midtøsten, og en del av disse innflytelsene tok de til seg og benyttet i sin kunst og arkitektur. De utbygde grunnplanet i tidlig kristen basilika, langsgående med sideskip og en apsis, og en vestfasade med to tårn, som med abbediet Saint-Étienne i Caen, påbegynt i 1067. Den dannet modell og forbilde for større engelske katedraler rundt tjue år senere. Her ble Vilhelm Erobreren gravlagt. Bates, David (2001): William the Conqueror. Stroud, UK: Tempus, ISBN 0-7524-1980-3, s. 207–208
England thumb|En normannisk bue ca 1150 i Andover, Hampshire. thumb |En normannisk bue med chevronmønster eller sikksakk-støpninger over kirkeåpningen i Guiting Power, Gloucestershire I England hadde normanniske adel og biskoper fått innflytelse allerede før den normanniske erobringen i 1066, og normannisk innflytelse påvirket den sen-angelsaksiske arkitektur. Haigh, Christopher (1990): The Cambridge Historical Encyclopedia of Great Britain and Ireland, Cambridge University Press, s. 66 Edvard Bekjenneren ble oppfostret i Normandie, og i 1041 brakte han murere og steinarbeidere over Den engelske kanal for å arbeide på Westminster Abbey, den første romanske bygning i England. I 1051 brakte han over normanniske riddere som bygde de første borger av typen motte-and-bailey, og i utbrudd av stor byggeaktivitet ble mange kirker og klostre reist, foruten også mer forseggjorte befestninger, inkludert normanniske borgtårn i stein.
Bygningene viste omfattende proporsjoner i enkle geometri, murerarbeid med små skulpturbånd, kanskje som blindarkade (dekorativt murverk med inntrukket felt i en vegg med fingerte arkader), og konsentrert rom med kapitéler og runde døråpninger, og i tympanon under en bue. Den «normanniske bue» er rundbuen. Normannisk ytterkledning er hogd eller skåret med geometrisk ornament, slik som chevronmønster, mer populært betegnet som sikksakk-støpninger, på runde buer. Korsformede kirker hadde ofte dype kor og kvadratiske krysstårn som har forblitt et vesentlig trekk ved engelsk kirkearkitektur. Hundrevis av sognekirker ble bygget og de store engelske katedraler ble bygget fra 1083. Etter at en brann ødela Canterburykatedralen i 1174 innførte normanniske murere den nye gotiske arkitekturen, og normannisk arkitektur ble i økende grad en beskjeden stil for bygninger i provinsene.
Kirkearkitektur Oxford Castle 1074: kirketårn med tilleggsfunksjon som sted for tilflukt St John's Chapel (ca 1087), Tower of London Durhamkatedralen (fra 1093) var den første som benyttet kryssribbehvelv med spisse buer Winchesterkatedralen (fra 1079) Elykatedralen (1083–1109) Peterboroughkatedralen (påbegynt 1118 og ferdig omkring 1180) Kilpeckkirken, Herefordshire St. Nicholas Church, Pyrford, Surrey (ca.1140) Southwell Minster St. Mary the Virgin, Iffley, Oxfordshire (1170) St. Swithun's i Nately Scures, Hampshire (1175), et eksempel på normannisk kirke med enkeltcelleapsis. Norwich-katedralen (1096-1145) St Edward's Church (1000-tallet) St. Botolph's Priory, Colchester St. John's Abbey, Colchester St. Peter's, Tickencote, Rutland, normannisk kor
Militær arkitektur Det hvite tårnet, Tower of London Rochester Castle Norwich Castle Colchester Castle, det største normanniske festningen bygd og den første med borgtårn i stein i EnglandCrummy, Philip (1997): City of Victory; the story of Colchester - Britain's first Roman town, Colchester Archaeological Trust, ISBN 1 897719 04 3Denney, Patrick (2004): Colchester. Tempus Publishing, ISBN 978-0-7524-3214-4 Hedingham Castle, Essex
Annen innflytelse Også norsk arkitektur fra middelalderen viser innflytelse fra normannisk arkitektur som følge av de nære forbindelsene med England, særlig innen kirkebygging. De relativt få norske murkirkene fra 1100-årene er ofte fattige på klare stiltrekk, men Nidarosdomen og katedralene i Bergen og Stavanger er tydelig inspirert av engelsk normannisk arkitektur. Et typisk normannisk ornament i flere norske kirker er chevron-borden rundt buer over portaler og vinduer.
Bilder
Litteratur Bilson, J. (1929): «Durham cathedral and the cronology of its vaults» i: Archaeol. Journal 79 Clapham, A. W. (1934): English Romanesque Architecture after the conquest, Oxford Clifton-Taylor, A. (1967): The Cathedrals of England, London Cook, G. H. (1957): The English Cathedrals through the Centuries, London Escher, K. (1929): Englische Kathedralen, Zürich Von Pevsner, Nikolaus; Fleming, John; Honour, Hugh ( 1971): Lexikon der Weltarchitektur, München Rieger, R. (1953): Studien zur mittelalterlichen Architektur Englands, Wiener Kunstwiss. Blätter, Jg. 2 Sedding, Edmund H. (1909): Norman Architecture in Cornwall: a handbook to old ecclesiastical architecture. With over 160 plates. London: Ward & Co. Short, Ernest H. (2005): Norman Architecture in England Webb, G. (1956): «Architecture in Britain : The Middle Ages» i: Pelican History of Art, London
Referanser
Eksterne lenker
CRSBI (The Corpus of Romanesque Sculpture in Britain and Ireland) website The Normans, a European People
Kategori:Arkitektoniske perioder Kategori:Arkitekturhistorie