thumb|Faksmile av første side av Krøniken om kongene av Mann og Øyene.Oliver, John Robert, red. (1860): «Facsimile of the first page of the Chronicles», Monumenta De Insula Manniae, I, Douglas: The Manx Society Krøniken om kongene av Mann og ØyeneDet er tradisjonelt å referere til Man som «Mann» i tradisjonelle sammenhenger, skjønt det er sjelden en konsekvent bruk. (latin Chronica Regum Manniæ et InsularumNavnet er egentlig tatt fra dens innledende linjer som er som følgende Incipiunt cronica regum mannie & insularum & episcoporum & quorundam regum anglie, scotie, norwegie: «Her begynner Krønikiene om kongene av Man og Øyene og av biskopene, og av noen av kongene i England, Skottland (og) Norge». Verket selv hadde ingen egen tittel, og den første kjente tittelen ble gitt av William Camden i hans Britannia, utgitt i 1586, Chronicon Regum Manniae, «Krønike om kongene av Man»), på engelsk også tidvis omtalt som Manx Chronicle, er et latinsk manuskript fra middelalderen som beskriver Mans tidligste historie, også relatert til kirkelige emner og forholdet til Norge og England. Manuskriptet er den tidligste og viktigste historiske dokumentasjon fra Man.
Om innholdet Krøniken nevner ikke hendelsene på Man før datoen av slaget ved Stamford bro i 1066 da vi brått blir introdusert til Godred Crovan, en flyktning fra nordmennenes minneverdige nederlag ved det nevnte slag. Denne blir godt mottatt av en annen Godred Sigtryggsson, da konge av Man, og i løpet av noen få år blir han selv konge av Man. Skjebnen til kongedømmet under slekten til Godred Cronan danner hovedemnet til den påfølgende fortellingen.
Annalene til øyas historie avsluttes i 1316 da den mannlige slektslinja til Godred har forsvunnet og retten eller makten til å holde på overherredømmet over Man var blitt et spørsmål om strid mellom England og Skottland, som sistnevnte i tillegg landets egen fordringer, hadde i 1266 skaffet seg rettighetene fra Norge som i de foregående 400 år hadde hatt overherredømme over de vestlige øyene av hva som i dag er Skottland, på den tid kalt Sørøyene (Suderøyene eller Sodor) i motsetning til de nordlige øyene, Shetland og Orknøyene. Den geistlige historie, gitt kun delvis i annalene, delvis i en egen kort redegjørelse av de etterfølende biskopene, er fortsatt gjennom ytterligere et halvt århundre, og konkluderer med innsettelsen av biskop John Duncan den 25. januar 1376, den siste fra Man som ble biskop.«John Donkan or Duncan (1374–1392)», kapittel 1, Manx Worthies, av A. W. Moore, 1901Dette avsnittet bygger på Munchs forord til Oslo-utgaven fra 1860, gjengitt digitalt fra Manx Soc Vol 22, Chronicle of Man.
Riss av innholdet 1016-1030: Kong Knut den mektige ekter Emma, fødeselen av deres sønn Hardeknut, og Knuts reiser til Danmark og Norge. 1031-1066: Grunnleggelsen av klosteret Bury St. Edmunds Abbey, og Knuts død. Dødsfallet til kong Edvard Bekjenneren. 1066-1079: Slaget ved Stamford bro, Vilhelm Bastardens seier ved slaget ved Hastings. Erobringen av Man av Godred Crovan. 1079-1098: Grunnleggelsen av cistercienserordenens kloster Cîteaux i Frankrike. 1102-1152: Begynnelsen på regimet til kong Olav I Godredsson. Grunnleggelsen av klostrene Savignyklosteret, Furness Abbey, Rievaulxklosteret, Calder Abbey, Melrose Abbey, og Holme Cultram Abbey. Skjenking av landområder ved land at Rushen til klosteret Furness Abbey av King Olav. 1165-1187: Mordet på Thomas Becket ved Canterburykatedralen. Erobringen av Jerusalem av Saladin. Besøk fra en pavelig legat til Man. Giftemålet til kong Godred II Olavsson, utført av abbeden av Rievaulx. 1228-1237: Kong Olav dør på St Patrick's Isle, og gravlegges ved Rushen Abbey. 1250-1256: Begynnelsen på regimet til Magnus III Olavsson av Man 1256-1274: Fullførelsen av klosterkirken til sankt Maria ved Rushen, og innvielsen av Richard, biskop av Sodor og Man. Liste av biskoper: En liste av biskopene av bispedømmet Sodor og Man fram til Simon Orcadensis, som hadde dødd i 1248. Biskopen på tiden da manuskriptet ble skrevet, Richard, er ikke inkludert.
Verkets beskrivelse Hoveddelen av manuskriptet er antatt å ha blitt skrevet og satt sammen i 1261 eller året etter på klosteret Rushen Abbey på Man, kort tid etter at cistercienserordenens dedikasjon i 1257 som også er den siste hendelse som blir fortalt av den første skriveren. Manuskriptet er illustrert med blekk på pergamentpapir på sider som grovt sett måler 15 cm ganger 20 cm.
Krøniken (eller i flertall krønikene) ser tilbake, år for år, fra 1016, på de mest betydningsfulle hendelsene i Mans historie. Den er skrevet på latin og nedtegner øyas rolle som senteret for det norrøne kongedømmet Mann og Øyene, og den innflytelse dens konger og religiøse ledere hadde, foruten den rolle som klosteret selv hadde. Sistnevnte ble grunnlagt på invitasjon av Olaf I Godredsson, konge av Man og Øyene, i 1134 da han inviterte abbed Ivo av Furness til Man for å søke hans råd i opprettelsen av bispedømme på Man, etableringen av den norske bispedømmet Sodor og Man, underlagt Nidaros erkebispedømme i Norge. Under abbedens besøk ble han tilbud landområder for å kunne etablere et kloster.Rushen Abbey, Booklet & Site Guide, Manx National Heritage, ISBN 0-901106-42-9. Den første skriveren inkluderte også en liste av paver som ender med pave Urban IV (1261–1264). Det er sannsynlig at krøniken ble skrevet for det nye klosteret ved dens grunnleggelse.
Omtalene av de tidligste årene er merkbart kortere enn de som kommer mot slutten av den opprinnelige seksjonen av manuskriptet, uten tvil grunnet at senere hendelser har skjedd innenfor minnet av levende hendelser ved den tid da de ble nedskrevet, og således er flere detaljer tilgjengelige. Mange av datoene av de første annalene er plassert feilaktig rundt femten år tidligere enn den egentlige hendelse, og ingen av disse annalene fra før 1047 er direkte relatert til Man. Grunnen er at skriveren har støttet seg til og skrevet av fra Chronica de Mailros, en skotsk krønike, Melrose-krønikene.Melrose-krønikene begynner i 735 og slutter i år 1270. Enkelte årstall ble bevisst gjort blanke for at senere skrivere skulle fylle dem inn, noe som også skjedde.
Flere utvidelser har blitt lagt til av senere munker, og fører således krøniken fram til 1316. Etter at klosteret ble oppløst i 1540 er det antatt at manuskriptet har passert et antall private hender før det til slutt havnet hos Robert Cotton (1571–1631). Dennes samling av middelalderverker ble en av de grunnleggende samlingene som utgjorde British Museum. Manuskriptet blir i dag tatt vare på av British Library i London.
Verkets historie thumb|right|Portrett av Robert Bruce Cotton, bestilt i 1626. Så langt som det er kjent eksisterer krøniken i kun ett eksemplar, British Library Cotton Julius AviiSkjønt en kopi fra den til British Library eksisterte en gang i Gonville og Caius Collage Manuskript 793. Det er bundet inn i et bind sammen med en undersøkelse av klosterland på Man, kjent som Limites or Abbeyland Bounds (Klosterlandets grenser), men har ingen reell tittel, foruten 11 andre mindre teologiske verker på latin. Grunnen til navnet er at Robert Cotton katalogiserte mange av sine manuskripter i sitt bibliotek i henhold til romerske keisere. Det er kjent at Cotton hadde den uvane å binde sammen manuskripter som ikke hadde noe med hverandre å gjøre, unntatt at de hadde samme fysiske størrelse.
Verket var en gang øyensynlig eid av en Roger Dodsworth, i henhold til et sitat i verket.«Cronica Manniae ex domo Regeri Dodsworthe Eboracensis Antiquitatis apprime studiosi, 1620»: «Krønikene av man fra hjemmet til Roger Dodsworth av York, en ivrig student av fortidsminner, 1620». Hans far var ansatt ved Katedralen i York og ga sønnen myndighet til å studere dens arkiver, og hans studier i fortidsminner førte ham til London og biblioteket til Robert Cotton (grunnlagt ca. 1595). Hvordan han fikk tak i krøniken er åpent for spekulasjon. Det er to hypoteser: Han kan ha fått det via sin hustrus familie ettersom hennes bestefar var sir George Stanley, guvernør av Man (1536–1545) under Edvard Stanley, 3. jarl av Derby, dennes fetter. Rushen Abbey ble oppløst i 1540 og Stanley kan ha tatt det derfra. John Meyrick, biskop av Sodor og Man (1577–1599) «ga Camden Historien til Man (som) ble utgitt i hans Britannia», en håndskrevet notat som ble lagt til Manx Museums kopi som William Harrison la til for hans informasjon til verket An Account of the Diocese of Sodor and Man, 1829.An Account of the Diocese of Sodor and Man, utgave ved Manx Soc. Vol. XXIX. 1879 Det var kontakt mellom John Meyrick og William Camden (1551–1623) som er bekreftet av Camden selv i førsteutgaven av Britannia (1586).George Brodericks forord til den engelske utgaven av Chronicles of the Kings of Man and the Isles, Manx National Heritage 2004. Side xi
Det er uklart i hvilke forhold Camden fikk tak i manuskriptet, som selv også besøkte Cottons bibliotek hyppig, men det endte opp hos Dodsworth. I henhold til Thomas Smiths Catalogues (1696) ble krøniken gitt til Cotton i 1620. I 1731 ble biblioteket delvis ødelagt av brann, noe som også antagelig er grunnen til merker og delvis krymping av noen av folioarkene. Krøniken forble hos Cotton fram til 1753 da samlingen ble kjøpt av British Museum. I 1972 ble British Library etablert som en egen institusjon under British Museum og sistnevntes Departement for manuskripter ble overført dit, blant dem også krøniken og har blitt der til denne dag.
På Man har det vært ført kampanjer for å få manuskriptet ført tilbake til øya, omtrent slik Island krevde (og klarte) å få islandske sagaer tilbake fra Danmark. De britiske myndigheter sier at de har ingen planer om gi manuskriptet tilbake til Man.Isle of Man Examiner: UK Govt has no plans to return Chronicles of Mann, 28. august 2007Isle of Man Today: It's time for the Chronicles of Mann to come homeElginism: Chronicles of Mann to remain victims of anti-deaccessioning laws , 24. oktober 2008 Dog ble det utlånt til myndighetene på Man gjennom en avtale med British Library og ble utstilt på Manx Museum i hovedstaden Douglas hvor det har en hovedplass i dens nye gallerier for Vikingtiden og middelalderen.myGov.im: Chronicles of Mann return , 29. juni 2007
Andrew Foxon, leder av profesjonelle tjenester ved Manx National Heritage uttalte at «Dette er virkelig øyas aller viktigste middelalderdokument og vi er meget tilfreds med å være i stand til vise det fram for øya igjen. Det er ti år siden sist det ble utstilt her.»Chronicles of Mann return, 2007
Krønikens pålitelighet Krøniken er uklar mange steder, noe som framgår av Peter Andreas Munchs forord og ikke minst omfattende noteapparat til 1860-utgavenPrinted for the Manx Society, MDCCCLXXIV – Innholdsfortegnelse for bind I., og den er også unøyaktig enkelte steder, hovedsakelig feil i kronologi i de første årstallene. Feilene strekker seg mellom 17 til 19 år, og kan kanskje grunnes i feil i avskrift og mangel på kilder for de første årene. De senere årene viser at skriveren har tilgang på mer pålitelig informasjon, særlig for hendelser som har skjedd innenfor hans egne leveår, blant de som han var øyenvitne til, som stridene mellom Ragnvald og bror Olav for kontroll over Man og dens kongedømme i tiden rundt 1200–1228. I ett tilfelle blir det faktisk oppgitt at nedtegnelsen er tatt direkte fra de involverte personene.George Brodericks forord til den engelske utgaven av Chronicles of the Kings of Man and the Isles, Manx National Heritage 2004. Side xiv