Liste over kaninraser
Tamkanin (Oryctolagus cuniculus cuniculus)Artsdatabanken: Artsnavnebasen Arten byttet navn fra tamkanin til kanin i september 2009 er en underart av kanin. Den holdes hovedsakelig som kjæledyr, men noen holder også tamkanin til pels og kjøtt. Kaniner blir også brukt som forsøksdyr. I Norge er kaninen det tredje mest populære kjæledyret etter katt og hund.
Kaninens historie thumb|left|Kaniner kan variere mye i både størrelse og eksteriør Tamkaninen nedstammer fra den nordlige underarten (Oryctolagus cuniculus cuniculus) av europeisk villkanin (Oryctolagus cuniculus).Smith, A.T. & Boyer, A.F. 2008. Oryctolagus cuniculus. In: IUCN 2011. IUCN Red List of Threatened Species. Version 2011.1. Besøkt 2. oktober 2011 Den ble trolig først oppdaget på Den iberiske halvøy av føniske seilere rundt år 1000 f.Kr. Fønikerne trodde dyret var en variant av klippegrevlingen, og kalte derfor landet (klippegrevlingenes land).Ka9n.no: Fra villkanin til tamkanin Rabbit History Kaniner i fangenskap er først beskrevet i tidlig romersk tid. Kaninene ble holdt i lukkede innhegninger kalt leporarier, og brukt som mat for romerske soldater. Kaninhagene kunne være over 4 km i omkrets, og hadde høye gjerder for å beskytte kaninene mot rovdyr, og noen steder, rovfugl. Tamkaninen regnes som domestisert omkring år 600.
Fra middelalderen er det funnet slike kaninhager både i Belgia, Storbritannia og Tyskland. Også øyer ble brukt, siden disse ikke trengte å gjerdes inn. Da kaninholderne ble lei, eller ikke trengte mer mat, ble kaninene oftest sluppet fri. Mens de fleste ble spist av rovdyr eller rovfugl, klarte noen seg og ble ville. Tyskerne holdt for eksempel kaniner allerede på 1100-tallet, mens ville kaniner i Tyskland ble ikke beskrevet før i 1423. Storbritannia fikk antageligvis sine første kaniner i 1135, og ble senere satt ut på mange øyer.
Den virkelige domestiseringen av kaninen begynte sannsynligvis i klostre på begynnelsen av 1600-tallet, hvor man begynte med selektiv avl på egenskaper som størrelse og farge. På 1700-tallet fantes det allerede kaniner i flere fargevarianter; ensfarget svart, brun, blå, gul, hvit rødøyd (albino) og tegningene sølv og hollender. Frem til 1850 ble flere farger avlet frem sammen med langhårsstrukturen angora.
Det finnes beskrivelser på at kaniner ble holdt som kjæledyr av adelen under middelalderen, men den fikk for alvor en rolle som kjæledyr under den industrielle revolusjonen på 1800-tallet. Da flyttet mange mennesker vekk fra gårdene og inn i byene. Kaninene ble et ettertraktet kjæledyr for middelklassen, fordi den ga byfolk en følelse av å være knyttet til landsbygda.
Kaniner i moderne tid På 1900-tallet ble kaninavl en populær hobby. Flere raser ble utviklet og pelsindustrien eksploderte i 1920, mye grunnet den nye rasen rex. Under første og andre verdenskrig ble det oppmuntret til å avle frem kaniner som mat, og mange familier holdt kaniner. Da matmangelen forsvant etter andre verdenskrig ble det mindre populært å holde kaniner til mat, men kaninen er fortsatt et nyttig produksjonsdyr, særlig i fattige land med begrensede ressurser.
Kaniner som forsøksdyr På 1900-tallet begynte forskere å utføre eksperiment på laboratorium-kaniner. I 1992 ble en vellykket kloning av en kanin gjennomført, og kaninen det andre dyret som har overlevd kloning.Rabbit History 2
I Norge finnes det ikke oppdrett av andre forsøksdyr enn sau og gris.Omvisning på Forsøksdyravdelingen, NVH: Dyrisk Ekskursjon Forsøksdyravdelinger må importere dyrene sine fra utlandet. Kaniner blir kjøpt fra Tyskland og Sverige. De koster mellom cirka 300 og 1 000 kroner. Dersom de er drektige kommer prisen opp i 1 500 kroner.
Ifølge oversikt fra Utvalg for forsøk med dyr benyttes årlig noen hundre kaniner i forskning, diagnostikk og medisinsk produksjon.Regjeringen - Landbruks- og matdepartementet: Kanin Kaninene holdes vanligvis enkeltvis i små nakne bur med strødd bunn, men det finnes eksempler på at de holdes flere sammen i større og berikete binger, for eksempel inneholdende kasser og rør som kan tjene som ganger.
Dyreforsøk er å bruke dyr som testpersoner for blant annet sminke, medisiner og hygieneprodukter. Her er de to vanligste testene utført på kanin: The Draize Eye Test, eller øyetesten som den kalles på norsk, blir brukt for å fastslå irritasjonen av et stoff når det påføres direkte på øyet. Vanligvis blir tre voksne albinokaniner brukt per stoff som testes. Kaninen blir påført stoffet i øynene i våken og bevisst tilstand, og den er som oftest fastspent. Kaninene kan få endringer i øyet slik som rødhet, hevelse, blemmer og uklarheter, og de får oftest ikke smertestillende under testingen, fordi det kan forstyrre resultatene.Dyrevernalliansen: Tester som brukes på dyr i kosmetikkindustrien Hudirritasjonstesten brukes for å undersøke giftigheten av substanser påført huden. Her blir tre voksne albinokaniner eller marsvin brukt per substans som testes. Kaninene eller marsvinene blir barbert og får skrapt opp huden på ryggen. Her blir de påført stoffet som kan være giftig for huden. Dyrene kan få rødhet, hevelse, betennelse, hudsprekker og sår- og blemmedannelse av stoffet, og de får normalt ikke smertestillende under testen.
Dyrevernaktivister påpeker ofte tre vanlige adferdsendringer hos kaniner i laboratorium: Stereotyp adferd: Kaninene utfører den samme handlingen igjen og igjen uten noe klart formål eller funksjon Selvdestruktiv adferd: For eksempel kan dyrene gnage på egen kropp Apati: Dyrene gir opp å kontrollere omgivelsene rundt seg, de slutter å være aktive, og interesserer seg ikke lenger for noe.
Slakt og avliving
Av i alt tre slakterier som har vært godkjent for kanin i Norge, er det i dag ingen i drift. Familiedyr blir vanligvis avlivet hos veterinær.
Kaniner eter grov kost og omdanner denne effektivt til proteiner. Siden dagens store forbruk av storfe- og kyllingkjøtt ikke er bra for miljøet, anbefaler Sveriges jordbruksuniversitet at man heller spiser mer kaninkjøtt. Storfeavlen fører nemlig til store utslipp av den miljøskadelige gassen metan.«Ber svenskene spise mer kanin», Forskning.no 20. februar 2012
Kaniner som pelsdyr Kaniner har tidligere vært populære dyr for pelsdyrnæringen, men etter nytt forbud skal ingen kaniner lenger avles opp for pels. Høsten 2008 nedsatte Mattilsynet en referansegruppe for arbeidet med ny pelsdyrforskrift. Fagansvarlig i Dyrevernalliansen, Marianne Kulø, representerte dyrevernorganisasjonene. Til slutt vant altså Dyrevernalliansen og de andre dyrevernorganinsasjonenes syn gjennom, og et forbud ble opprettet.
Utbredelse Australia thumb|State Barrier Fence of Western Australia Før det første skipet med engelske fanger kom til Australia, fantes det ikke kaniner i landet. Det var kaptein James Cook som introduserte kaniner i Australia rundt 1770. I 1859 satte Thomas Austin fra Geelong, Victoria fri 25 kaniner. Man tror han gjorde dette da han var glad i å jakte.Rejser til Australien Kaninene spredde seg med en hastighet på 54 kilometer hvert år. Andre steder spredde den seg enda raskere, som i Northern Territory, der den spredde seg opptil 390 km i året. I løpet av bare 30 år var disse blitt til over 20 millioner kaniner.Ka9n.no: Kaninens utbredelse På midten av 1900-tallet skal visstnok bestanden ha nådd flere hundre millioner kaniner. Flere kaniner ble også satt ut andre steder i Australia og New Zealand og ga opphav til mangfoldige millioner flere. Flere av Australias særegne dyrearter har forsvunnet etter kaninene ble innført. Det gunstige miljøet, overflod av mat og mangelen på rovdyr førte til at kaninbestanden eksploderte og utviklet seg til et alvorlig problem for den opprinnelige floraen og dyreriket.
Det har vært flere forsøk for å holde kaninbestanden nede, men de fleste har vært mer eller mindre mislykket. Rødrev og katter ble satt ut for å fjerne kaninene, men de fant raskt ut at de lokale artene var enklere å jakte enn kaninene. Situasjonen nå er at alle disse tre regnes som store trusler for den australske faunaen.Dyrebeskyttelsen Hordaland: Historien til kaninen Mellom 1901 og 1907 ble det bygget et 3 253 km langt gjerde av netting, kalt State Barrier Fence of Western Australia eller «Rabbit Proof Fence»The State Barrier Fence of Western Australia (2001). Archived from Western Australian Department of Agriculture Centenary website for å holde kaninene unna, men ikke engang dette hjalp. I 1950-årene ble til slutt viruset myxoma introdusert, et virus fra Brasil som blir båret av mygg og lopper. Dette viruset fører til myxomatose, eller kaninpest, en dødelig sykdom for kaniner. Noen mener at viruset drepte 99% av kaninbestanden. Andre mener at 100 millioner kaniner overlevde. Uansett hva som stemmer, ble de gjenværende kaninene resistente for viruset. Det australske laboratioriet som pleide å dyrke viruset myxoma har nå sluttet med produksjon. I dag regner man med at det er 250 millioner kaniner i Australia.
Kaninene ble bragt til Macquarieøya, en liten australsk øy i Sørishavet, av selfangere i 1878.http://www.forskning.no/artikler/2009/januar/207040 De spredte seg raskt og ble bytte for øyas mange villkatter, som ble introdusert rundt 60 år tidligere.Kaninbestanden økte svært hurtig, og på femtitallet begynte forskere å bli bekymret. Antallet kaniner var oppe i 130 000 i 1978, og det på en øy som er mindre enn Drammen. Men etter at viruset myxoma ble introdusert og nesten utryddet kaninbestanden, begynte kattene i stedet å jakte på øyas sjøfuglbestand. På slutten av åttitallet satte miljøvernere igang et program for å utrydde villkattbestanden og redde de sårbare sjøfuglene, men plutselig mangel på rovdyr har ført til en eksplosiv økning i øyas kaninbestand. Da den siste villkatten på øya ble utryddet i år 2000, begynte kaninbestanden igjen å øke kraftig. Nå er tallet oppe i rundt 130 000 igjen. Australske myndigheter har siden 2010 drevet et omfattende utrydningsprogram for å bli kvitt øyas kaniner.
Selv i dag er det ulovlig å eie en kanin som kjæledyr i Queensland i Australia, og i New Zealand er det totalforbud mot eierskap av kanin, samme hvilket bruksområde dyret er ment for.
Amerika og Afrika På midten av 1700-tallet ble de første kaninene satt ut i Sør-Amerika, og i Chile prøvde både jegere og misjonærer å «forville» tamkaniner. De første forsøkene mislyktes, men i 1936 fikk kaninen fotfeste i Chile. Før dette fantes det bare frittlevende kaniner på en liten øy. Her ble det satt ut 4 kaniner, og de ble til 30 millioner på 17 år.
Kaniner finnes i dag på enkelte steder i Chile, hvor den lokalt er en plage. I Nord-Amerika er ikke kaninen så utbredt, men den finnes på enkelte øyer hvor arten har blitt svært tallrik. De fleste utsetningene mislyktes fordi kaninene var fra tamme stammer. En av de få stedene de har klart seg, er i et naturreservat i San Diego. Mange av disse dyrene har store, hvite bless og stammer sannsynligvis fra forvillede tamkaniner.
I Afrika finnes det noen bestander i Marokko, Algerie og på noen øyer i Sør-Afrika.
Europa I Europa har kaninen spredt seg ganske sakte. Tørt klima med lite vann og kalde områder med mye snø begrenser spredningen. Villkaninen stammer fra Spania. Da jordbruket økte, og mer land ble dyrket, økte også antall kaniner. Samtidig med dette ble også kaniner som var oppdrettet i fangenskap, sluppet løs rundt i Europa. «Villkaniner» i Nord-Europa er derfor sannsynligvis mer i slekt med våre tamkaniner enn de originale spanske.
Noen mener derfor at de eneste ekte villkaniner finnes i Spania og på noen øyer i Middelhavet, mens resten stammer fra tamme dyr, med viltfarge og større kropp enn den spanske. Allerede 1400-1300 f.Kr. ble kaniner satt ut på Menorca, en øy i Middelhavet. Fønikerne og senere romerne spredde deretter kaninen til middelhavslandene.