thumb|left|Nr. 15: Jeginds gård, nå Sveriges ambassade, ble oppført for tømmerhandler Johan Jegind i 1752 etter tegninger av Nicolai Eigtved. Bygningen ble forhøyet i 1853-55. Blant tidligere kjente beboere er Carl Moltke (1798-1866) som bodde her fra 1845 til 1854. Også konseilspresident Christen Fonnesbech (1817-80) har hatt huset som bolig. Sankt Annæ Plads er en langstrakt plass i København, med navn etter et kapell som lå nord for plassen i middelalderen og var viet til jomfru Marias mor Sankt Anna. På 1500-tallet lå det også et sykehus her som var oppkalt etter Sankt Anna.<ref>[https://www.hovedstadshistorie.dk/frederiksstaden-2/sankt-annae-plads/ «Sankt Annæ plass», hovedstadshistorie.dk]</ref> Kapellet ble rundt 1640 avløst av den 12-kantede rundkirken Sankt Anna som ble tatt ned etter svenskekrigene på 1650-tallet for å brukes til forsterkning av Københavns forsvarsverker.[https://www.hovedstadshistorie.dk/ny-koebenhavn/sankt-anna-rotunda-kirke/ «Sankt Anna Rotunda», hovedstadshistorie.dk]</ref>

Plassen danner en overgang mellom området ved Nyhavn og Frederiksstaden. Ved plassens utløp i Bredgade står en rytterstatue i bronse av kong Christian X, utført av Einar Utzon-Frank og reist i 1954. Plassen går mot øst til Kvæsthusbroen ved Skuespilhuset.

Den regulære plassen ble anlagt på 1700-tallet da Frederiksstaden var under anleggelse. Før dette var det bare en smal gate, Sankt Annæ Gade, og langs denne løp en kanal som ble kalt Sankt Annæ Grav.

På 1800-tallet var Garnisonspladsen en alminnelig betegnelse for Sankt Annæ Plads fordi Garnisonskirken ligger her.

Ved Sankt Annæ plass er det i tillegg til Utzon-Franks rytterstatue flere skulpturer, blant annet Rasmus Andersens skulptur av Carl Frederik Tietgen, Otto Evens' figurgruppe «En napolitansk fisker lærer sin sønn å spille på fløyte» og August Saabyes portrettskulptur av J.P.E. Hartmann.

I 1859 skrev Georg Brandes diktet «En Vinteraften paa Sankt Annæ Plads».«En Vinteraften paa Sankt Annæ Plads», Ungdomsvers (s. 14-15) Han var da 17 år og bodde hos sine foreldre i Kronprinsensgade, men senere kom han til å bo på plassen han hadde diktet om, i nr 24. Herman Bang bodde en tid på hjørnet av Lille Strandstræde og Sankt Annæ plass.Torben Brostrøm: «Lokallyrikk», Information 6. mars 2015

Markante bygninger rundt plassen Nr. 1-3: Fibigers gård, 1847-50 av G.F. Hetsch og P.C. Hagemann, fredet. Nr. 2/Bredgade 24: 1855 av N.S. Nebelong. Fredet i 1987. Nr. 4: Garnisonskirken (1703-06 av Wilhelm Friedrich von Platen). Nr. 5: Rawerts gård, 1795-96 av og for Jørgen Henrik Rawert, bygget om i 1926, fredet. Nr. 7-9: Speilvendte dobbelthus, 1750 av Nicolai Eigtved, begge bygget om, begge fredet i 1932. Nr. 10: 1785 av Andreas Hallander. Fredet i 1964. Nr. 11: Rawerts gård, 1801 av Jørgen Henrik Rawert). Nesten identisk med nr. 5.Kulturstyrelsen, Fredede og bevaringsværdige bygninger, Slots- og: «Sankt Annæ Plads 11, København» i Trap Danmark på lex.dk. Hentet 18. mars 2024 fra Nr. 13: Prins Wilhelms palé, 1749-51, forhøyet i 1922-22, fredet.<ref>«Prins Wilhelms palé», Indenfor Voldene, hentet fra Wayback Machine I 1853 brøt det ut kolera i København, og det måtte åpnes midlertidige sykehus for å ta imot alle pasientene. Ettersom prins Wilhelm hadde flyttet, ble paléet innrettet til kolera-lasarett.Kolera-lasarett fra 1853 Her bodde også nobelprisvinneren Niels Finsen som hylles med et relieff og et dikt av Halfdan Rasmussen på veggen under:Med sol fordrev han sott og sår. Hans navn står lysende igenså evigt, som hans værk består.Torben Brostrøm: «Lokallyrikk», Information 6. mars 2015 Nr. 15: Jeginds gård, nå Sveriges ambassade, 1752 av Nicolai Eigtved, forhøyet i 1853-55. Nr. 15A-B: 1853-55 for grosserer Ph. Randrup. Også del av den svenske ambassaden. Nr. 16: Sant [sic] Annæ Hus, 1898 av Thorvald Jørgensen. Nr. 17: Lensgrevene av Knuth til Knuthenborgs vinterresidens (1868 i nygotikk, tilskrives både C.V. Nielsen og Johan Schrøder). Nr. 19: Tidligere Niels Brocks Handelsskole, 1890-91 av Albert Jensen). Nr. 20-20A: 1857 av H.C. Tybjerg. Nr. 21: Hotel Codan, 1948-50 av Ole Falkentorp, Harald Petersen og Ole Buhl. Nr. 22/Toldbodgade 23: 1854 av H.C. Tybjerg. Nr. 24: Hit flyttet Georg Brandes i februar 1883 da han kom fra BerlinFebruar 1883, ''tidsaand.no med sin familie.«Astrid Brandes’ død af difteri, 19. november 1890», ''danmarkshistorien.dk Nr. 28: DFDS' tidligere hovedsete, nå JL-Fondet, Kvæsthusgade 9-11, København (1871-72 av Georg E.W. Møller, bygget om av Albert Jensen 1891-94). Nr. 36/Kvæsthusgade 10: Skuespilhuset, 2004-08 av Lundgaard & Tranberg.

Referanser

Eksterne lenker Sankt Annæ Plads

Kategori:Torg og plasser i København Kategori:Frederiksstaden