Basisdata Hovedstad: Karl-Marx-Stadt Areal: 6.009 km 2"40 Jahre DDR" - Staatliche Zentralverwaltung für Statistik, mai 1989 Innbyggere: 1.859.500 <small> (1989) Kart thumb|220px|Bezirk Karl-Marx-Stadt Bezirk Karl-Marx-Stadt var det mest folkerike og tettest befolkede distriktet (Bezirk) i Den tyske demokratiske republikk (DDR). Det ble opprettet under forvaltningsreformen i DDR i 1952, som et av 14 distrikter (Bezirke) og eksisterte frem til oppløsningen av DDR i 1990. Dets administrative senter var Chemnitz, fra 1953 kalt Karl-Marx-Stadt. Før denne byen skiftet navn, ble det kalt Bezirk Chemnitz.
Distriktet omfattet de vestlige og sentrale delene av Erzgebirge, Erzgebirgsvorland og Vogtland, mot grensen til det tidligere Tsjekkoslovakia. Byen Oberwiesenthal, beliggende 914 moh. mot den tsjekkiske grensen, var den høyest beliggende byen i hele DDR. Det tilgrensende 1214.6 meter høye Fichtelberg var i tillegg den høyeste fjelltoppen i landet.
Historie Distriktets navn var i begynnelsen Bezirk Chemnitz. Da byen Chemnitz ble omdøpt til Karl-Marx-Stadt den 10. mai 1953, ble det foretatt en tilsvarende navneendring av distriktet.
Den 23. april 1990 stemte tre fjerdedeler av byens innbyggere for å gjeninnføre byens gamle navn Chemnitz, og samtidig ta i bruk distriktets opprinnelige navn. Med virkning fra 1. juni 1990 tok distriktet igjen navnet Bezirk Chemnitz.
Da DDR ble oppløst den 3. oktober 1990, ble distriktet oppløst og integrert i territoriet til Fristaten Sachsen. Distriktets kretser fortsatte å eksistere med et par marginale forskjeller frem til kretsreformen i Sachsen i 1994 og 1996.
Regierungsbezirk Chemnitz, som ble etablert i Sachsen den 1. januar 1991, og det nåværende Direktionsbezirk Chemnitz, som ble etablert den 1. august 2008 i forbindelse med kretsreformen i Sachsen i 2008, omfatter nesten det samme geografiske området som Bezirk Chemnitz.
Administrativ inndeling
Bezirk Karl-Marx-Stadt var inndelt i følgende bykretser og landkretser:
Bykretser Areal Innbyggere Karl-Marx-Stadt (fra 10. mai 1953 til 1. juni 1990 Chemnitz) 129 km² 317.600 Plauen 58 km² 78.800 Zwickau 57 km² 122.100 Johanngeorgenstadt (frem til 20. juni 1957) Schneeberg (frem til 23. november 1958)
Kretser Areal Innbyggere Annaberg 382 km² 85.100 Aue 365 km² 124.800 Auerbach 233 km² 72.200 Brand-Erbisdorf 354 km² 37.600 Flöha 263 km² 53.500 Freiberg 310 km² 84.500 Glauchau 174 km² 70.200 Hainichen 318 km² 69.200 Hohenstein-Ernstthal 134 km² 62.300 Karl-Marx-Stadt-Land (fra 10. mai 1953 til 1. juni 1990 Chemnitz) 292 km² 109.100 Klingenthal 236 km² 36.100 Marienberg 434 km² 66.100 Oelsnitz 348 km² 39.600 Plauen-Land 308 km² 24.100 Reichenbach 155 km² 59.300 Rochlitz 311 km² 52.800 Schwarzenberg 198 km² 59.100 Stollberg 196 km² 84.300 Werdau 208 km² 76.600 Zschopau 214 km² 56.700 Zwickau-Land 332 km² 88.400
Regjeringssjefer og Partiledere
Leder av distriktets råd
1952–1960 Max Müller (1899–1977) 1960–1963 Werner Felfe (1928–1988) 1963–1981 Heinz Arnold (1920–2000) 1981–1990 Lothar Fichtner (* 1934) 1990 Albrecht Buttolo (Regjeringsfullmektig) (* 1947)
Førstesekretær i distriktets avdeling av SED
1952–1959 Walter Buchheim (1904–1979) 1959–1963 Rolf Weihs (* 1920) 1963–1976 Paul Roscher (1913–1993) 1976–1989 Siegfried Lorenz (* 1930) 1989–1990 Norbert Kertscher (* 1954)
Innbyggertall År Innbyggere 1961 2.098.600 1967 2.080.090 1970 2.057.200 1981 1.920.000
Referanser
Karl