Napoléon Joseph Charles Paul Bonaparte (hadde mange navn, men er vanligvis kjent som prins Napoléon) (1822–1891) var den andre sønnen til Jérôme Bonaparte, som var konge av Westfalen, og hans kone Catherine, prinsesse av Württemberg.
Han var brorsønn til Napoléon Bonaparte og dermed fetter til keiser Napoléon III.
Liv og virke Bakgrunn Napoléon Joseph Charles Paul Bonaparte fikk av moren kjælenavnet «Plon-plon». Senere ble dette brukt spottende om ham. I årene 1837-40 var han offiser i württembergisk tjeneste.
Politisk virke i Frankrike Han ble raskt populær i deler av den franske befolkningen ved å spille på sine familiebånd til Napoléon I. Etter den franske revolusjonen i 1848 ble han valgt inn i nasjonalforsamlingen som representant for Korsika.
Da hans fetter ble president i 1848, ble Napoléon utnevnt til minister og diplomat til Spania. Han ble senere utnevnt til general for en avdeling under Krimkrigen. Etterpå var han guvernør i Algerie og korpssjef i den franske hæren som var utstasjonert i Italia på 1850-tallet.
I 1856 stod han i spissen for en fransk ekspedisjon til Nord-Norge, Island og Grønland. : Prins Napoleons norgesreise i 1856, 24. juli 2019
Etter at keiser Napoléon III ble styrtet, ble prins Napoléon utvist fra Frankrike, men fikk vende tilbake i 1873. Tre år etter ble han innvalgt i deputerkammeret, der han innledet en hetskampanje mot de konservative og klerikale partier.
Etter arveprinsen Louis Napoleon Bonaparte, Napoléon IVs død i 1879, proklamerte han seg som tronpretendent. Men han ble ikke godtatt av de konservative bonapartistene som foretrakk hans sønn, Napoléon Victor Jérôme Frédéric Bonaparte.
Han ble utvist i 1886 og var deretter bosatt i Sveits. Hans barn var: Victor (1862–1926) Napoléon Louis (1864–1932; russisk generalløytnant) Letizia (1866–1922; gift med hertugen av Aosta)
Det finnes ingen gjenværende legitime etterkommere i mannlig linje fra andre av Napoléons brødre enn fra denne sønnen. Det er imidlertid en betydelig antall illegitime etterkommere av Napoléon I.Etterkommere av Napoleon Bonaparte
Referanser
Litteratur Hugh Montgomery-Massingberd (utg.): Burke’s Royal Families of the World. Volume 1: Europe & Latin America. Burke’s Peerage Ltd., London 1977, ISBN 0-85011-029-7, s. 108. Jiří Louda, Michael MacLagan: Lines of Succession. Heraldry of the Royal Families of Europe. Little, Brown and Company, London 1999, ISBN 0-316-84820-4, Tafel 72.
Kategori:Huset Bonaparte Kategori:Franske politikere Kategori:Personer fra Trieste Kategori:Personer fra Italias samling Kategori:Personer fra Krimkrigen