Andre verdenskrig, eller annen verdenskrig, ble utkjempet i årene 1939–1945. De fleste av verdens nasjoner deltok, ved to allianser, de allierte og aksemaktene. I total krig ga de stridende alle økonomiske, industrielle og vitenskapelige ressurser tilgjengelig for krigsinnsatsen. Massedød av sivile i holocaust, strategisk bombing, og det eneste tilfellet av atombomber brukt i krig preget konflikten. Over 100 millioner soldater deltok, og mellom 50 til 70 millioner sivile og militære ble drept, i den dødeligste konflikten i menneskehetens historie.
Den andre kinesisk-japanske krig brøt ut i 1937, og før krigen hadde Tyskland innlemmet Østerrike og Tsjekkoslovakia i årene 1938–1939. Tyskland invaderte Polen i 1939, med påfølgende krigserklæringer fra Frankrike og det britiske imperiet. Fra 1939 til 1941 erobret og annekterte Tyskland en betydelig del av Europa. Etter Tysklands seier i slaget om Frankrike ble Storbritannia den eneste stormakten som fortsatte kampen mot Tyskland og Italia, med felttoget i Nord-Afrika, og slaget om Atlanterhavet.
I juni 1941 begynte den tyske invasjonen av Sovjetunionen, angrepet ble stoppet i slaget om Moskva i desember 1941. Østfronten ble den største landbaserte krigskampanjen i historien, bandt opp størsteparten av Tysklands militære styrker, og ga de største tap. I desember 1941 utførte Japan, som ønsket dominans over Øst-Asia og Stillehavet, angrepet på Pearl Harbor hvorpå USA ble med i krigen på alliert side, samt invasjon av europeiske kolonier og territorier.
Tyskland tapte slaget om Stalingrad i 1942–1943, samtidig som Japan tapte en rekke sjøslag mot USA. Aksemaktenes nederlag fortsatte gjennom 1943; Den røde armé vant slaget ved Kursk, og vest-allierte styrker gjennomførte invasjonen av Sicilia. Ved invasjonen i Normandie i 1944 angrep de vestlige allierte tyske styrker i det okkuperte Frankrike, mens Sovjetunionen gjenvant alle tapte territorier og invaderte Tyskland og dets allierte. Krigen i Europa endte med at sovjetiske styrker erobret Berlin, etterfulgt av Tysklands betingelsesløse overgivelse 8. mai 1945 (senere kjent som frigjøringsdagen). Sovjetunionen erklærte Japan krig, invaderte Mandsjuko og krigen i Asia endte 15. august 1945, da Japan overga seg.
Andre verdenskrig endret politiske og sosiale strukturer i verden. De forente nasjoner ble etablert for internasjonalt samarbeid, og for å hindre fremtidige konflikter. Sovjetunionen og USA var rivaliserende supermakter i den kalde krigen, som pågikk til slutten av 1980-årene. Europeiske stormakters innflytelse avtok, og avkoloniseringen av Asia og Afrika begynte. De fleste land gikk mot en ny økonomisk høykonjunktur, mens politisk integrasjon, særlig i Europa, vokste frem.
Kronologi
miniatyr|Krigens gang i Europa (stor versjon) Starten på andre verdenskrig er vanligvis ansett å være 1. september 1939 med den tyske invasjonen av Polen.Hastings 2012, s. 20 Storbritannia og Frankrike erklærte Tyskland krig to dager etter, den 3. september 1939.Hastings 2012, s. 23 Denne artikkelen benytter den vanlig angitte datoen. Andre datoer for konfliktens begynnelse inkluderer starten på den andre kinesisk-japanske krig den 7. juli 1937, mens den britiske historikeren Richard Overy anser 18. september 1931, hvor japanske styrker begynte sitt fremstøt i Mandsjuria som start på andre verdenskrig.Overy 2021, s. 32–33, 42–43
Den britiske historikeren A. J. P. Taylor hevdet at den kinesisk-japanske krig og krigen i Europa og dets kolonier var to parallelle kriger, stort sett uavhengig av hverandre, som fant sted samtidig, og at de to konfliktene smeltet sammen i 1941, en vurdering som støttes av historikeren Ian Kershaw. Den britiske historikeren Norman Davies anser at krigen i Europa og Asia, etter den sovjetisk-japanske grensekrig ble avsluttet sommeren 1939, var to separate kriger.Davies 2008, s. 31 Andre datoer som noen ganger brukes for start av andre verdenskrig er ved den italienske invasjonen av Etiopia 3. oktober 1935.Weinberg 1994, s. 2 Münchenavtalen av 29. september 1938 var begynnelsen på andre verdenskrig for Tsjekkoslovakia. Tyskland tok kontroll over resten av Böhmen og Mähren 15. mars 1939 etter trussel om bombing.Davies 2008, s. 139Overy 2021, s. 76–78
Eksakt dato for krigens slutt er like usikkert som dens begynnelse. Japans aksepterte våpenhvile 14. august 1945, og undertegnet formelt overgivelse 2. september 1945.Roberts 2010, s. 556 For de fleste europeere er slutten på krigen ensbetydende med den tyske kapitulasjonen 8. mai 1945.Roberts 2010, s. 541 Den endelige fredsavtalen med Japan ble ikke undertegnet før 1951, og trådte i kraft i 1952. Fredsavtalen med Tyskland, den såkalte to pluss fire-avtalen, ble ikke undertegnet før i 1990. Den britiske historikeren Norman Davies hevder det er gode grunner til å anse perioden 1914–1989 som én lang krigsperiode på 75 år, fra første verdenskrigs begynnelse i 1914, til slutten på den kalde krigen i 1989.Davies 2008, s. 150
Bakgrunn miniatyr|To diktatorer møtes: Til høyre Italias Benito Mussolini, til venstre Tysklands Adolf Hitler, i Venezia i 1934 (stor versjon)
Første verdenskrig endret radikalt det politiske kartet i Europa, med sentralmaktenes nederlag, inkludert Østerrike-Ungarn, Tyskland og Det osmanske rike, og med bolsjevikenes maktovertagelse i Russland. Seierrike allierte stater som Frankrike, Belgia, Italia, Hellas og Romania fikk utvidet sine territorier, mens nye stater ble dannet etter Tysklands, Østerrike-Ungarns, Russlands og Det osmanske rikes kollaps.Kershaw 2015, s. 90–91, 108, 114–120
På tross av pasifistiske bevegelser etter krigen forårsaket tapene irredentistisk og revansjistisk nasjonalisme til å bli en viktig faktor i en rekke europeiske stater. Irredentisme og revansjisme var sterk i Tyskland grunnet de betydelige territorielle og finansielle tap som Versaillestraktaten påførte landet.Davies 2008, s. 149 Under avtalen mistet landet noe av sitt hjemmeterritorium, og alle oversjøiske kolonier. Tysk annektering av andre stater ble forbudt, store krigserstatninger pålagt og strenge grenser ble lagt på størrelse og kapasitet for landets væpnede styrker.Hobson 2015, s. 351 Samtidig førte den russiske borgerkrigen til etableringen av Sovjetunionen.Davies 2008, s. 150–151
Det tyske keiserriket ble oppløst som en betingelse for våpenstillstanden i Compiègneskogen 11. november 1918, og under uroligheter som gikk over i novemberrevolusjonen. En demokratisk regjeringsform, senere kjent som Weimarrepublikken, ble opprettet. Kapitulasjonen ga næring til forestillinger om indre svik som i dolkestøtlegenden.Beevor 2012, s. 14–15 Mellomkrigstiden (1918–1939) så kamp mellom tilhengere av den nye republikken og hardkokte tilhengere av både høyre- og venstresiden. Selv om Italia som medlem av ententemaktene fikk øket sitt territorium, var italienske nasjonalister sinte over at løftene Storbritannia og Frankrike ga for å få landet med i krigen, ikke ble innfridd. Fra 1922 til 1925 tok fascistbevegelsen, ledet av Benito Mussolini, makten i Italia, etter den såkalte marsjen mot Roma.Davies 2008, s. 154 Et styre med en nasjonalistisk, totalitær og korporativ basis ble innført. Representativt demokrati ble avskaffet, sosialister og liberale undertrykket, og befolkningen ble forberedt på krig.Hobson 2015, s. 373 En aggressiv utenrikspolitikk var målet, men ble begrenset av landets svake økonomi. Ønsket fra makthaverne var å omdanne Italia til en verdensmakt, «et nytt romersk imperium».Overy 2021, s. 22, 28
I Tyskland forsøkte nasjonalsosialistene (nazistene), ledet av Adolf Hitler, å etablere en totalitær stat. Med den store depresjonen (den verdensomspennende økonomiske krisen) fra 1929 økte nasjonalsosialistene sin oppslutning, og Hitler dannet regjering i 1933. Etter riksdagsbrannen innførte Hitler en ett-parti stat ledet av nasjonalsosialistene.Davies 2008, s. 156 Hitler skapte det han kalte et «tredje rike», et ensrettet Tyskland der politisk opposisjon og fagforeninger ble forbudt.Benz 2006, s. 26–27, 32 Benevnelsen peker også på at dette styret tok mål av seg å være etterfølgeren til Det tysk-romerske rike og Det tyske keiserrike.Benz 2006, s. 1, 3, 8, 17–18 Jødene ble forfulgt, og media ble strengt kontrollert.Beevor 2012, s. 17
Kuomintangpartiet i Kina lanserte en gjenforeningskampanje mot regionale krigsherrer og landet ble samlet formelt i løpet av 1920-årene, men ble etter hvert innblandet i borgerkrig med sine forhenværende kommunistiske allierte. I 1931 brukte det militaristiske keiserriket Japan Mukdenhendelsen for å invadere Mandsjuria og etablere lydriket Mandsjukuo. Kina tok opp Japans aggresjon i Folkeforbundet som fordømte Japans angrep, det førte til at Japan trakk seg ut av Folkeforbundet.Kershaw 2009, s. 125–126 De to nasjonene utkjempet deretter flere slag, ved Shanghai, Rehe og Hebei, og kinesiske styrker fortsatte motstanden mot japansk aggresjon i Mandsjuria og Indre Mongolia utover i 1930-årene.Overy 2021, s. 40–41
Etter at Hitler hadde kommet til makten, begynte han å ruste opp de militære styrkene, og ved det undergrave Versaillestraktatens militære restriksjoner og styrkemessige begrensinger. Hitler erklærte Versaillestraktaten død, gjeninnførte verneplikten og økte forsvarsbudsjettet kraftig,Beevor 2012, s. 16 mellom 1933 og 1935 økte utgiftene til det militære fra 1 % til 10 % av BNP, den største slik endring av BNP for et kapitalistisk land i fredstid.Kjøstvedt 2025, s 146 I et forsøk på å hindre ytterligere tysk ekspansjon inngikk Storbritannia, Frankrike og Italia en avtale (engelsk: Stresa Front), hvor Østerrikes uavhengighet ble garantert.Kershaw 2009, s. 170 Sovjetunionen som var bekymret over tyske mål om erobring av store områder i øst, inngikk en gjensidig bistandsavtale med Frankrike. Bistand i henhold til pakten var imidlertid avhengig av godkjennelse fra Folkeforbundet, noe som i praksis gjorde at den hadde lite verdi. I juni 1935 inngikk Storbritannia en flåteavtale med Tyskland som lettet på tidligere pålagte begrensninger.Kershaw 2009, s. 90 USA som var bekymret over utviklingen både i Europa og Asia, vedtok i august 1935 en nøytralitetslov, hensikten var å sørge for at landet ikke ble blandet inn i en ny krig.Kershaw 2009, s. 232 I oktober 1935 invaderte Italia Etiopia i hva som ble kjent som den andre italiensk-abessinske krig. Tyskland var det eneste større europeiske land som støttet invasjonen. I etterkant oppga Italia sine innsigelser mot Tysklands mål om å absorbere Østerrike.Kershaw 2009, s. 171 Fra 1936 utnyttet Tyskland vestmaktenes brudd med Italia over landets invasjon i Etiopia til å nærme seg Italia, en tilnærming som ble forsterket av de to landenes støtte til nasjonalistene i den spanske borgerkrigen.Weinberg 1994, s. 23
I 1936 gikk tyske styrker inn i Rhinland, et område Versailles-traktaten krevde skulle være en demilitarisert sone.Roberts 2010, s. 8 Da den spanske borgerkrigenen brøt ut i juli, støttet Italia og Tyskland den høyreorienterte general Francisco Franco, mot den demokratisk valgte og Sovjet-støttede spanske regjeringen. Frivillige fra hele Europa kjempet på begge sider, hovedsakelig for regjeringen. Franco vant likevel krigen i 1939, mye takket være massiv hjelp fra Italia og Tyskland.Davies 2008, s. 158 Det tyske Luftwaffe deltok aktivt i kampene med strategisk bombing av byen Guernica og hovedstaden Madrid.Hastings 2012, s. 522 I oktober 1936 inngikk Tyskland og Italia Roma-Berlin aksen. En måned senere undertegnet Tyskland og Japan antikominternpakten,Kershaw 2009, s. 128 som Italia sluttet seg til året etter.Kershaw 2015, s. 324 Etter Xi’an-episoden i Kina i desember 1936 ble Kuomintang og kommuniststyrkene enig om våpenhvile for å etablere en samlet front mot Japan.
Opptakten Italias invasjon av Etiopia (1935)