IPCCs fjerde hovedrapport (Assessment Report 4; AR4) ble publisert i 2007 av FNs klimapanel. Det er den fjerde rapporten der panelet søker å sammenfatte det som foreligger av vitenskapelig, teknologisk og samfunnsøkonomisk informasjon om klimaendringer, hvilke virkninger disse vil ha og hvilke muligheter verdenssamfunnet har til å motvirke eller tilpasse seg til endringene. Tidligere rapporter kom i 1990 (FAR), 1995 (SAR) og 2001 (TAR), mens IPCCs femte hovedrapport var ferdig i 2014.
Rapporten er den mest omfattende oversikten som foreligger over eksisterende forskning rundt klimaendringer, deres årsaker og virkninger. Arbeidet er utført av over tusen forskere fra hele verden. Hovedkonklusjonen er at synspunktene fra de tidligere rapportene i all hovedsak bekreftes og styrkes: Jordklodens klima er i sterk endring. Global oppvarming, som i stor grad skyldes menneskelig aktivitet, kan gi store skadevirkninger.
Rapporten vakte stor oppmerksomhet da den kom, og den var en viktig årsak til at klimapanelet i 2007 mottok Nobels fredspris sammen med Al Gore.
Rapportens oppbygning
AR4 inneholder resultatene fra tre arbeidsgrupper. Arbeidsgruppe 1 (Working Group I; WGI) beskriver det naturvitenskapelige grunnlaget for de konklusjonene som trekkes. Arbeidsgruppe 2 (WGII) omtaler virkninger, tilpasninger og sårbarhet, mens gruppe 3 (WGIII) tar for seg hvilke tiltak som kan gjøres på kort og lang sikt for å motvirke klimaendringene. Av alle disse tre delrapportene finnes det en kortversjon – et sammendrag for beslutningstagere (Summary for Policymakers; SPM). Endelig er det utarbeidet en synteserapport (SYR), som sammenfatter konklusjonene. Denne finnes også i en kortversjon.
Delrapportene hadde bidrag fra mer enn 800 forfattere og mer enn 450 deltagere i arbeidsgruppene. I tillegg ble det gjennomført en totrinns vitenskapelig og teknisk høringsprosess der mere enn 2500 eksperter var involvert.IPCC faktaark om fjerde hovedrapport (på engelsk)
Rapporten (både komplett og i kortversjoner) er tilgjengelig på Klimapanelets nettsted. Også bakgrunnsmaterialet i form av utkast og kommentarer til utkast er lagt ut på nettet. Av rapporten fra arbeidsgruppe I er sammendraget for beslutningstagere og det tekniske sammendraget oversatt til norsk.
Sannsynligheter Fjerde hovedrapport benytter en skala for nivåer av estimert sannsynlighet. Vurderinger på sikkerheten av den vitenskapelige ekspertbedømmelsen er gjengitt som grad av sikkerhet.
Nærmest sikkert (virtually certain) = mer enn 99 % sannsynlighet Svært sannsynlig (extremely likely) = mer enn 95 % sannsynlighet Meget sannsynlig (very likely) = mer enn 90 % sannsynlighet Sannsynlig/sannsynligvis (likely) = mer enn 66 % sannsynlighet Mer enn 50 % sannsynlig (more likely than not) = mer enn 50 % sannsynlighet Like sannsynlig som usannsynlig (about as likely as not) = mellom 33 % og 66 % sannsynlighet Usannsynlig (unlikely) = mindre enn 33 % sannsynlighet Meget usannsynlig (very unlikely) = mindre enn 10 % sannsynlighet Svært usannsynlig (extremely unlikely) = mindre enn 5 % sannsynlighet Eksepsjonelt usannsynlig (exceptionally unlikely) = mindre enn 1 % sannsynlighet
Hovedkonklusjoner
Hovedpunktene er: At det skjer en oppvarming av klimasystemet er hevet over tvil. Hoveddelen av den observerte økningen i verdens gjennomsnittstemperatur siden midten av 19-hundretallet skyldes svært sannsynlig den observerte økning av menneskeskapte drivhusgasser. Høyere temperaturer og stigning i havnivå vil fortsette i århundrer, uavhengig av hvor mye menneskene reduserer sine utslipp. Det er svært usannsynlig at oppvarmingen skyldes naturlige klimaprosesser alene. Verdens temperatur vil stige med et sted mellom 1,1 og 2,9°C for det mest optimistiske utviklingsløp, og mellom 2,4 og 6,4°C for det mest pessimistiske utviklingsløp for dette århundret og at: Havnivået vil sannsynligvis stige mellom 18 og 59 cm (smelting av landbasert is ikke inkludert). Det er meget sannsynlig med en økning i hyppigheten av hetebølger og kraftige regnfall. Det er sannsynlig med en økning i hyppigheten og intensiteten av alvorlig tørke, tropiske sykloner og stormflo. Både tidligere og fremtidige menneskelige utslipp av drivhusgasser vil fortsette å bidra til oppvarming og stigning i havnivå i mer enn ett tusenår. Globale atmosfæriske konsentrasjoner av karbondioksid, metan og nitrogenoksid har økt markant som et resultat av menneskelig aktivitet siden 1750 og er nå langt over før-industrielle verdier over de siste 650 000 år.
Synteserapporten ble lagt frem i november 2007. Den sammenfatter forståelsen av klimaendringene, påviste virkninger, sårbarhet, muligheten for tilpasning og mulige tiltak.
Hovedtrekk fra arbeidsgruppe I
Rapporten fra WGI ble fremlagt i mars 2007 (og oppdatert i september), etter at sammendraget for beslutningstagere var offentliggjort i februar. I arbeidet deltok 620 forskere fra 40 land som forfattere (authors) eller granskere (reviewers). Lederne for arbeidsgruppa var Susan Solomon og Dahe Qin, mens Martin Manning ledet sekretariatet (Technical Support Unit). Blant hovedforfatterne var forskerne Cecilie Mauritzen, Terje Berntsen, Gunnar Myhre, Eystein Jansen og Christoph Heinze tilknyttet norske institusjoner.
Observerte endringer i atmosfæren
Rapporten fastslår at det er observert en markert økning i atmosfærens innhold av drivhusgassene karbondioksid, metan og nitrogenoksider på grunn av menneskelig aktivitet i perioden etter 1750 (dvs. i industriell tid).
Mengden CO2 var i 2005 379 ppm (parts per million), mens det naturlige nivåvariasjonen de siste 650 000 år har vært fra 180 til 300 ppm. Metan-mengden var 1774 ppb (parts per billion; på norsk per milliard) mot en naturlig variasjon på mellom 320 og 790 ppb. Økningen i CO2 skyldes primært økt bruk av fossilt brensel, men også endringer i bruken av jordas arealer. Økningen i metan skyldes svært sannsynlig landbruksaktiviteter og bruk av fossilt brensel, uten at det kan fastslås hvor mye hver av de to faktorene bidrar med.
Økningen i NOx var 319 ppb i 2005 mot rundt 270 ppb i før-industriell tid. Mer enn en tredel av økningen skyldes menneskelige aktiviteter, i hovedsak landbruk.
Global oppvarming
Rapporten oppsummerer at globalt sett forekommer varme dager og netter og hetebølger oftere enn før, mens kalde dager og netter og kuldeperioder forekommer sjeldnere. På en liste over de varmeste årene i perioden med instrumentelle temperaturmålinger (dvs. fra ca. 1850) er elleve av de tolv siste årene (1995–2006) blant de tolv varmeste.Norsk oversettelse av «Teknisk sammendrag», side 22.
Den globale gjennomsnittstemperaturen har økt med 0,74 grader de siste hundre årene.Norsk oversettelse av «Teknisk sammendrag», side 22. Tilsvarende tall ved forrige klimarapport (TAR) var 0,6 grader. Varmeøyeffekten (dvs. det forhold at verden er blitt mer urbanisert og at en stadig større andel av temperaturmålingene skjer i eller ved bystrøk som på grunn av industri, tettbebyggelse, trafikk, asfaltering osv. gjerne er varmere enn landsbygdområder) er vurdert. Ifølge rapporten er effekten på snittemperaturen neglisjerbar på kontinentalt og hemisfærisk nivå.Norsk oversettelse av «Teknisk sammendrag», side 23–24.
Temperaturen i Arktis har økt med en hastighet som er opp mot det dobbelte av det globale gjennomsnittet. Snittemperaturen på den nordlige halvkule i andre halvdel av det 20. århundret var sannsynligvis den høyeste for noen femtiårsperiode de siste 1300 år (rundt starten på den lille istiden). Det er svært sannsynlig at det var den varmeste femtiårsperioden de siste 500 år.Norsk oversettelse av «Teknisk sammendrag», side 52.
Det regnes som sannsynlig at drivhusgassene ville ført til ytterligere oppvarming, hadde det ikke vært for at vulkanutbrudd og menneskeskapte aerosolutslipp har hatt en avkjølende effekt (global dimming).Norsk oversettelse av «Teknisk sammendrag», side 58.
Det er observert en oppvarming av verdenshavene helt ned til 3000 meter.Norsk oversettelse av «Teknisk sammendrag», side 41.
Nedbør, is og havnivå
Det er observert en økning i ekstrem nedbør i begge retninger, både flere tilfeller av tørke og av kraftig regnvær.
Områdene med permafrost minker. Det samme gjør isbreer på land og snødekke generelt. Dette gjelder begge halvkuler. Sjøisen i Sørishavet viser ingen klar trend, noe som samsvarer med at området ikke ser ut til å være utsatt for oppvarming i særlig grad.
Det er svært sannsynlig at reduksjonen i land-is på Grønland og i Antarktis har bidratt til økt havnivå i perioden 1993–2003. I denne perioden økte havnivået i gjennomsnitt med 3,1 mm per år (og i perioden 1961–2003 med i snitt 1,8 mm per år), men det er ikke klart om dette er en langtidstrend eller en del av en naturlig svingning. Havnivået er også påvirket av oppvarmingen av havet, ettersom denne får vannet til å utvide seg.
Vind
Det er ikke observert noen klar økning i antallet tropiske sykloner. Det er imidlertid observert en økning i intensiteten av syklonene i nord-Atlanterhavet siden 1970-tallet. Økningen sammenfaller med den økte temperaturen ved havoverflaten, men er kraftigere enn det klimamodellene skulle tilsi. Det er også notert økende intensitet i andre områder, men datagrunnlaget er her for dårlig til å kunne trekke konklusjoner.
Arbeidsgruppa mener det er mer enn 50 prosent sannsynlig at økningen i syklonintensiteten delvis skyldes menneskeskapte pådriv, og at det er sannsynlig (mer enn 66 prosent sikkerhet) at intensiteten vil øke ytterligere i det 21. århundret.
Beregning av oppvarmingsfaktorer
thumb|Klimapanelets beregning av endringer i strålingspådrivet fra 1750 til 2005I rapporten gjøres det forsøk på å kvantifisere oppvarmings- og nedkjølingseffekten ulike faktorer har på det globale klimaet. Dette skjer ved å beregne strålingspådrivet, dvs. endringen i netto irradians ved tropopausen, altså differansen mellom inngående solstråling og utgående varmestråling fra jorda inkludert dens atmosfære. Måleenheten er Watt per kvadratmeter (W/m²).
Strålingspådrivet er beregnet for en rekke faktorer, og totalt gir det som regnes som menneskelig aktivitet, en økning på ca. 1,6 W/m² fra starten av den industrielle tidsalder (1750). Da er det også tatt i betraktning at en del aktiviteter fører til negativt strålingspådriv (global avkjøling). Til sammenlikning bidrar økt solaktivitet i denne perioden til et pådriv på ca. 0,12 W/m².
Rapporten slår fast at det er svært sannsynlig at det totale strålingspådrivet fra CO2, metan og NOx øker raskere nå i den industrielle tidsalder enn i noen annen periode de siste 10 000 årene.
Fremtidsscenarier for temperatur og havnivå
Arbeidsgruppe I har foretatt omfattende beregninger av mulige klimaendringer i det 21. århundret. Disse er basert på de såkalte SRES-scenarieneSRES står for Special Report on Emissions Scenarios., som ble utarbeidet til den tredje klimarapporten i 2001. I disse scenariene varierer blant annet befolkningsvekst, økonomisk vekst, bruken av fossilt brensel og økologisk tankegang. Det er utviklet 40 slike scenarier, men i WGI-rapporten er disse slått sammen til seks grupper (eller familier), der medlemmene har en del fellestrekk.
Scenario B1, som regnes som det mest positive (optimistiske), beregner en global temperaturøkning i dette århundret på 1,8 °C (med en sannsynlig variasjon innen området 1,1 til 2,9 °C) og en sannsynlig havnivåøkning på 18 til 38 cm.
Scenario A1F1, som regnes som det mest negative (pessimistiske), beregner en global temperaturøkning på 4,0 °C (med en sannsynlig variasjon innen området 2,4 til 6,4 °C) og en sannsynlig havnivåøkning på 26 til 59 cm.
Havnivåberegningene tar ikke høyde for eventuell smelting av landis, ettersom arbeidsgruppen ikke mener det finnes god nok dekning for dette.