Riksspredte meningsbærende aviser er et begrep innen norsk mediepolitikk, som har handlet om fordelingen av pressestøtten. Begrepet har omfattet blant andre Dagsavisen, Klassekampen, Nationen, Vårt Land og Dagen.NOU 1992:14 Mål og midler i pressepolitikken, s. 12 og 118–119.NOU 2017:7 Det norske mediemangfoldet – En styrket mediepolitikk for borgerne, s. 83 og 94.
Dagspresseutvalget av 1991 mente at det burde være en sentral pressepolitisk målsetting «å bidra til at det kan utgis riksspredte meningsbærende aviser». Utvalget mente at disse avisene hadde en viktig debatt- og utfordrerfunksjon.
Dagspresseutvalget brukte begrepet om aviser som utkom daglig, dekket hele landet, og som forfektet visse livssyn, politiske ideer eller næringsinteresser. Utvalget pekte på at disse avisene hadde høye distribusjonskostnader, men var mindre attraktive på annonsemarkedet, fordi leserne bodde spredt.St.meld. 32 (1992–1993) Media i tida, s. 117.
Dagspresseutvalgets innstilling ble lagt til grunn for den nye pressepolitikken. Den nye forskriften om produksjonstilskudd, vedtatt i 1994, sa at «riksspredte meningsbærende aviser i Oslo og Bergen» kunne ytes ekstra tilskudd. Skillet mellom «riksspredte meningsbærende nummer-to-aviser» og andre nummer-to-aviser ble i praksis opprettholdt med ny forskrift i 2014.NOU 2017:7 Det norske mediemangfoldet – En styrket mediepolitikk for borgerne, s. 165.
I forskriften om produksjonstilskudd av 2022 er ikke begrepet «riksspredte meningsbærende aviser» lenger brukt, og disse avisene omfattes av tilskuddet til «nasjonale nummer-to-medier».
Referanser
Kategori:Aviser