Energimerking av bygninger og boliger er en ordning for å evaluere bygningers energikvalitet.
I Norge er energimerking av bygninger regulert gjennom energimerkeforskriften. Forskriften ble vedtatt 18. desember 2009 og trådte i kraft 1. januar 2010. Forskriften er hjemlet i energiloven og fastsetter hvilke typer bygninger som skal energimerkes, og hvor ofte dette skal gjøres. EUs bygningsenergidirektiv 2002/91/EF ligger til grunn for ordningen. Energimerking har vært obligatorisk ved salg og utleie siden 1. juli 2010. Siden 2012 har energimerking også vært obligatorisk for yrkesbygg over 1000 m².
Energimerkeforskriften regulerer også energivurdering av tekniske anlegg i bygninger. Plikten omfatter regelmessig energivurdering av kjelanlegg basert på fossile brensler samt ventilasjons- og kjøleanlegg.
I april 2025 fastsatte Energidepartementet endringer i energimerkeforskriften med ikrafttredelse 1. januar 2026. Endringene innebærer at oppvarmingsløsninger som avlaster kraftsystemet, som fjernvarme, får bedre uttelling gjennom vektingsfaktorer i beregningsmetoden. Fjernvarme ble gitt en vektingsfaktor på 0,45, slik at energibæreren i større grad likestilles med effektive strømbaserte oppvarmingsløsninger.
Hvilke bygg omfattes av ordningen? Energimerking gjelder for de fleste boliger og yrkesbygg, særlig ved salg, utleie og ferdigstillelse av nybygg. Ordningen skal gi informasjon om bygningens energiytelse og tekniske standard. Mindre bygg, enkelte spesialbygg og bygninger med begrenset energibehov er i hovedsak unntatt. Det samme gjelder enkelte verneverdige bygg der energitiltak ikke er praktisk gjennomførbare. For større yrkesbygg gjelder strengere krav, blant annet om at energiattesten skal være lett tilgjengelig for brukerne av bygget.
Energiattest Energimerking resulterer i en energiattest. Attesten er gyldig i ti år, men kan fornyes tidligere. Energiattesten inneholder blant annet energimerket, beregnet energiytelse og forslag til tiltak.
Energimerket Energimerket beskriver bygningens energiytelse med en skala fra A til G, basert på beregnet vektet levert energi per kvadratmeter oppvarmet bruksareal. Energiytelsen beregnes etter NS 3031:2025 med standardiserte verdier for bruksmønster og klimadata, og kan derfor avvike fra faktisk energibruk.
Karakterskalaen har ulike grenseverdier for forskjellige bygningskategorier. Grenseverdiene uttrykkes i kWh per m² oppvarmet bruksareal. De kan endres når energikravene i Forskrift om tekniske krav til byggverk revideres.
Tidligere versjoner av ordningen omfattet også en oppvarmingskarakter fra rød til grønn, som uttrykte andelen av bygningens termiske energibehov som kunne dekkes uten direkte bruk av elektrisitet og fossile brensler. Fra 1. januar 2026 ble oppvarmingskarakteren fjernet, og energimerket består bare av bokstavkarakteren fra A til G.
Regnemåte Energikarakteren fastsettes ut fra beregnet vektet levert energi per kvadratmeter oppvarmet bruksareal (kWh per m2 oppv. BRA). Beregningen utføres på beregningspunkt E i NS 3031:2025, med de presiseringer og unntak som følger av energimerkeforskriften. Beregningen bygger på standardiserte klimadata og driftsmønster, ikke faktisk bruk.
Bygget simuleres for et typisk meteorologisk år (TMY), basert på CERRA-data fra perioden 1991–2020. Filene representerer et statistisk typisk år for energiberegninger og finnes for alle norske kommuner. Ved fastsettelse av energikarakteren korrigeres beregningen fra lokalt klima til Oslo-klima etter tillegg U i NS 3031:2025.
Elektrisitet og øvrige energibærere har vektingsfaktor 1, mens fjernvarme, fjernkjøling og biobrensel har faktor 0,45. Energiproduksjon på bygningens tak eller fasade, eller på samme eiendom, regnes innenfor bygningens systemgrense i den grad produksjonen reduserer behovet for levert energi.. Egenprodusert energi som eksporteres til strømnettet vektes med 0.
For sentrale varme- og kjøleanlegg beregnes energiflyten fra energikildene gjennom eventuell akkumulering og distribusjon til bygningens soner. Systemtap inngår i beregningen, og flere energikilder kan kombineres slik at grunnlastkilder benyttes før spisslastkilder. Tilgjengelig effekt og lagret energi begrenser hvor mye varme eller kjøling som kan leveres i hvert tidssteg.
Beregningsverktøy Følgende applikasjoner brukes til energimerking etter gjeldende energimerkeforskrift:
SIMIEN PRO, levert av Simien AS, tidligere Programbyggerne AS. BEMIFY, et dynamisk beregningsprogram basert på NS 3031:2025.
Enova hadde tidligere et nettbasert verktøy for energimerking av boliger som benyttet månedsstasjonære beregninger. Verktøyet ble trukket tilbake da den reviderte energimerkeforskriften trådte i kraft i 2026.
Andre programmer for bygningsenergimodellering omfatter TEK-sjekk fra SINTEF Community og IDA ICE fra Equa. TEK-sjekk ble trukket tilbake 1. juni 2021 og kan ikke brukes til energimerking etter gjeldende forskrift. IDA ICE implementerer ikke regnereglene i NS 3031:2025 og kan derfor ikke brukes direkte til energimerking. Begge programmene kan likevel brukes til å opprette energimodeller som eksporteres til programmer som støtter energimerking etter NS 3031:2025.
Se også
Energimerking av forbruksartikler
Referanser
Eksterne lenker
Energimerking.no – Enovas sider om energimerking av bygg
Kategori:Energi Kategori:Den europeiske union