thumb|Kroningsmedalje for Fredrik I av Böhmen, 1619. Utstilt i Národní museum, Praha thumb|Wilhelm Frimann Koren Christie med Karl III Johans kroningsmedalje om halsen.Maleri av Johan Gørbitz thumb|Filip Konowals medaljespenne med Kong Georg VIs kroningsmedalje (1937) og Dronning Elizabeth IIs kroningsmedalje (1953) til høyre. Medaljen til venstre er Victoriakorset. Utstilt i Canadian War Museum thumb|Dronning Beatrix' innsettelsesmedalje 1980 En kroningsmedalje er en medalje, som er framstilt i anledning av en fyrstes kroning. I tidligere tider var det vanlig at kroningsmedaljer ble benyttet som kastepenger, det vil si kastet til tilskuere fra den alminnelige befolkning. Senere fikk kroningsmedaljene karakter av minnemedaljer til å bæres og ble tildelt deltagere i kroningsseremonien og gjester under festlighetene.

Bakgrunn Kroningsmedaljer har sitt opphav i kastepenger, pengelignende metallstykker som ble distribuert til publikum under viktige kongelige begivenheter, som kroninger og begravelser. Det kunne også slås minnemedaljer ved store kongelige anledninger. Første gang utdeling av kastepenger er kjent i skandinavisk sammenheng, er i forbindelse med kroningen av Gustav Vasa i 1528. Kroningen av kong Kristian IV i 1596 er første gang bruk av kastepenger er kjent i Danmark-Norge. Kastepenger ble også benyttet ved begravelsene for kong Karl X Gustav av Sverige (1660) og kong Kristian V av Danmark og Norge (1699).

Utforming og bæremåte De første kroningsmedaljene var store og ikke ment å skulle bæres. Over tid ble kroningsmedaljene gjort mindre og fikk kjede slik at medaljen kunne bæres om halsen. På 1800-tallet ble kroningsmedaljene utstyrt med tekstilbånd, til å bæres på brystet sammen med andre ordenstegn og militære eller sivile medaljer.Caroline Serck-Hanssen: «Kong Haakon og Dronning Mauds Kroningsmedalje – et hundreårsminne», i Knut Erik Strøm (red.): Norsk våpenhistorisk selskap, Årbok 2006, Oslo, 2006, s. 94. Dette ble standard utforming for kroningsmedaljer, inntil kroning og de dermed forbundne medaljer gikk ut av bruk i de fleste europeiske land. I Europa ble den siste kroningsmedalje slått til kroningen av Elisabeth II av Storbritannia i 1953. Skikken med å utgi kroningsmedaljer spredde seg også til monarkier utenfor Europa, der den stadig holdes i hevd i noen land.

Ved siden av offisielle medaljer produsert etter ordre av kongehuset og distribuert av disse, ble det utover 1800-tallet også vanlig med private medaljer i anledning kroninger. I noen tilfeller ble det slått flere private medaljer til samme kroning. Til Victoria av Storbritannias kroning i 1837 ble det gjort mer en tredve private medaljer. Ved Edvard VIIs kroning i 1902 kom antallet private kroningsmedaljer opp i over ett hundre, utgitt av bedrifter, foreninger og sivile autoriteter.John W. Mussell: The Medal Yearbook 2013, Honiton: Token Publishing, 2013, s. 267.

Kroningsmedaljer i Norden og Norge Skikken med å framstille kastepenger og minnemedaljer er også kjent i Skandinavia. I Sverige regner en med at det ble utdelt medaljer til kroningen av Erik XIV i 1561.Ernst E. Areen: De nordiska ländernas officiella belöningsmedaljer. Heders- och minnestecken från 1500-talet till våra dagar, Stockholm: J. Beckman Bokförlag, 1938, s. 54.

I Norge ble det til kroningen av kong Karl III Johan 7. september 1818 gjort både kastepenger og en offisiell minnemedalje. Kastepengene ble gjort i sølv, som i et antall av 3 500 ble distribuert blant tilskuerne.Martin Kvist og Kjetil Kvist: Medaljekatalogen 1804–1805, Oslo: Norsk Numismatisk Forening, 2002, s. 16. Ett eksemplar i gull ble gitt kongen. Medaljen bar på advers portrett av Karl III Johan i kroningskappe og med krone. Revers bar kongens valgspråk: Folkets Kjærlighed min Belønning. Minnemedaljen var større og var utstyrt med kjede, slik at den kunne henges om halsen. Advers var også her preget med kongen i kroningsskrud omgitt av kongens tittel på latin. Reversen bar datoen for kroningen, også denne formulert på latin. Det ble laget ti medaljer i gull og tolv i sølv. Medaljene ble tildelt delegasjonene fra Stortinget og den svenske Riksdagen, som deltok i kroningen.

Oscar I ble ikke kronet i Norge og det ble derfor heller ikke utgitt noen norsk medalje. Til kroningen av Oscar I til konge av Sverige i Stockholm i 1844 ble det gjort både kastepenger og minnemedalje. Deputasjonen fra Stortinget ble tildelt den svenske kroningsmedaljen i gull med kjede.

Etterfølgeren Karl IV ble kronet i Nidarosdomen den 5. august 1860, og i den anledning ble det laget både kastepenger og en kroningsmedalje. Det er usikkert om kastepengene faktisk ble utdelt ved kroningen.Kvist og Kvist 2002, s. 28. Kroningsmedaljen fikk samme utforming som medaljen av 1818, likevel med norskspråklig innskrift på revers. Også denne ble gjort i sølv for medlemmer av Stortinget og i gull til de svenske riksdagsmedlemmene som deltok i høytideligheten.Kvist og Kvist 2002, s. 29.

Tilsvarende gjaldt ved kroningen av Oscar II i 1873, men her bar advers dobbeltportrett av kong Oscar og dronning Sofie. Denne gang ble sølvmedaljene til stortingsdelegasjonen tildelt med kjede, mens medaljene til medlemmene av den svenske delegasjon ble opphengt i et rødt bånd.Kvist og Kvist 2002, s. 40. Kroningen av kong Oscar II i 1873 var den siste i Sverige. I Norge ble kroning opprettholdt til 1906, da den siste kroning i Norden fant sted og den siste kroningsmedalje ble slått.

Kroningen av kong Christian VIII 26. juni 1840 var den siste kroning av en dansk konge. Med Danmarks første grunnlov i 1849 falt kroningsseremonien bort. Til Christian VIIIs kroning og salving i 1840 ble det slått medaljer i gull og sølv i to størrelser.Lars Stevnsborg: Kongeriget Danmarks ordener, medaljer og hederstegn. Kongeriget Islands ordener og medaljer, Syddansk Universitetsforlag, 2005, s. 322–325. Medaljen bar på advers kongens og dronningens høyrevendte portrett uten kroningsskrud, med kongekrone, septer og rikssverd i en olivenkrans på advers. Medaljen var opphengt i et bånd til å bære på brystet. Den ble tildelt utenlandske kongelige gjester, men ble også benyttet til belønning av hofftjenestemenn og embetsmenn, samt utdelt i påfølgende år under kongens reiser i Danmark.

Den siste norske kroningsmedalje ble utgitt til kroningen av Haakon VII i 1906.Serck-Hanssen 2006, s. 91–102. Kroningsmedaljen av 1906 ble slått i 1 252 eksemplarer i sølv og 640 i bronse. Medaljen bar på advers kong Haakon VIIs og dronning Mauds dobbeltportrett. Kongeparet er framstilt i kroningsdrakt og med kroner. Medaljen var opphengt i et bånd til å bære på brystet. Kroningsmedaljen ble tildelt norske og utenlandske gjester og personer som deltok i organiseringen av kroningsfestlighetene. Kong Olav V, som var tre år da kroningen fant sted, regnes som den siste innehaver av Kroningsmedaljen av 1906.Serck-Hanssen 2006, s. 97.

Investitur I noen land er kroning erstattet av mer eller mindre omfattende innsettelsesseremonier av religiøs eller politisk art. I noen tilfeller der investitur er av et større omfang, utgis det også offisielle medaljer ved disse anledninger. Et eksempel på dette er Nederland, der monarken innsettes i en egen seremoni og der det er innstiftet innsettelsesmedaljer for dronning Wilhelmina i 1898, dronning Juliana i 1948 og dronning Beatrix i 1980.Per Thornit: The royal commemorative and inauguration medals of the Netherlands 1898–1980, København: Ordenshistorisk selskab, 1984, s. 4–7, 28–29 og 42–43. Det ble også innstiftet medalje i anledning innsettelsen av kong Willem-Alexander i 2013.«Inhuldigingsmedaille 2013» , Koninklijke onderscheidingen, Kanselarij der Nederlandse Orden, 2. mai 2013. Lest 16. mars 2019.

Referanser

Litteratur Ernst E. Areen: De nordiska ländernas officiella belöningsmedaljer. Heders- och minnestecken från 1500-talet till våra dagar, Stockholm: J. Beckman Bokförlag, 1938 Martin Kvist og Kjetil Kvist: Medaljekatalogen 1804–1805, Oslo: Norsk Numismatisk Forening, 2002 John W. Mussell: The Medal Yearbook 2013, Honiton: Token Publishing, 2013 Caroline Serck-Hanssen: «Kong Haakon og Dronning Mauds Kroningsmedalje – et hundreårsminne», i Knut Erik Strøm (red.): Norsk våpenhistorisk selskap, Årbok 2006, Oslo, 2006, s. 91–102 Lars Stevnsborg: Kongeriget Danmarks ordener, medaljer og hederstegn. Kongeriget Islands ordener og medaljer, Syddansk Universitetsforlag, 2005, s. 322–325 Per Thornit: The royal commemorative and coronation medals of Scandinavia 1892–1982, København: Ordenshistorisk selskab, 1984 Per Thornit: The royal commemorative and inauguration medals of the Netherlands 1898–1980, København: Ordenshistorisk selskab, 1984

Kategori:Utmerkelser Kategori:Monarki Kategori:Seremonier