Anasimyia Arctophila Conosyrphus Eristalinus Eristalis Helophilus Lejops Mallota Mesembrius Myathropa Parhelophilus Sericomyia

Eristalini er en undergruppe i familien blomsterfluer. De er middels store til store blomsterfluer som har det til felles at larvene utvikler seg i vann eller meget fuktige miljøer. Ellers kan de se ganske ulike ut.

Utseende Grovt sett kan man dele underfamilien inn i to grupper. Den ene, som omfatter slektene Eristalinus, Eristalis, Mallota, Myathropa, Arctophila og Sericomyia, er store, mer eller mindre tett hårete, kraftige fluer som har en ensfarget thorax. Den andre gruppen, med slektene Anasimyia, Helophilus, Parhelophilus og Lejops, er gjerne mindre og slankere, lite hårete, thorax har lyse lengdestriper og bakkroppen gule flekker. Larvene, kalt rottehalelarver, har et karakteristisk, langt og fleksibelt ånderør på bakkroppsspissen som de strekker opp til overflaten for å puste.

Levevis De voksne (imago) fluene flyr helst i områder nær vann, i eller ved åpen skog. Men de kan også påtreffes i hager eller på gress- og blomsterenger. De besøker blomster eller sitter og soler seg.

Larvene de såkalte «rottehalelarvene», lever i bunnslammet, på bunnen av ferskvann. De har bakkroppsspissen forlenget til et ånderør (pusterør), som kan bli lenger enn kroppen. Noen av artene trives godt i forurenset vann, for eksempel i septiktanker. Andre arter har mer spesielle biotopkrav og er sjeldne. Noen arter lever bare i vannfylte hulrom i trær.

Systematisk inndeling med nordiske arter

Fluer (Brachycera) Muscomorpha høyerestående fluer [Cyclorrhapha) Aschiza blomsterfluer (Syrphidae) underfamilien Eristalinae gruppen vannblomsterfluer, Eristalini slekten dronefluer, Eristalis Latreille, 1804 – 18 arter i Norge kystdroneflue, Eristalis abusiva Collin, 1931 -liten art, langs kysten i det meste av Norge Eristalis alpina (Panzer, 1798) – ikke funnet i Norge, noen få funn i Sverige og Danmark lysskjeggdroneflue, Eristalis anthophorina (Fallén, 1817) – mest i Nord-Norge, gamle funn ved Oslofjorden liten droneflue, Eristalis arbustorum (Linnaeus, 1758) – liten art med store, gule flekker på bakkroppen, hele Norge unntatt i fjellet rødfotdroneflue, Eristalis cryptarum (Fabricius, 1794) – med oransje sideflekker, langs kysten på myrer finnmarksdroneflue, Eristalis fratercula (Zetterstedt, 1838) – tett hårete, bare i Finnmark i Norge arktisk droneflue, Eristalis gomojunovae Violovitsh, 1977 – bare i Troms og Finnmark i Norge fjelldroneflue, Eristalis hirta Löw, 1866 – fjellet i Sør-Norge, og i Nord-Norge engdroneflue, Eristalis interrupta (Poda, 1761) – hele Norge, ikke i fjellet svartskjeggdroneflue, Eristalis intricaria (Linnaeus, 1758) – stor, tett hårete art, hele landet bortsett fra høyfjellet hagedroneflue, Eristalis lineata (Harris, 1776) (Eristalis horticola) – vanlig nord til Nordland, ikke i fjellet praktdroneflue, Eristalis oestracea (Linnaeus, 1758) – stor, tett hårete, kontrastrikt farget. Kysten av Sør- og Østlandet og Pasvik gulfotdroneflue, Eristalis pertinax (Scopoli, 1763) – vanlig i Sør-Norge, ikke i fjellet vårdroneflue, Eristalis picea (Fallén, 1817) – Østlandet og Sørlandet sommerdroneflue, Eristalis pseudorupium Kanervo, 1938 – delt utbredelse i Norge: Sør- og Østlandet, Troms og Finnmark blank droneflue, Eristalis rupium Fabricius, 1805 – over hele Norge, en av de vanligste artene, med tydelig mørk flekk i vingene vandredroneflue, Eristalis similis Fallén, 1817 – bare funnet på Sørlandet i Norge stor droneflue, Eristalis tenax (Linnaeus, 1758) – vanlig over så godt som hele Norge slekten dronefluer, Eristalinus tangdroneflue, Eristalinus aeneus (Scopoli, 1763) sotsvart droneflue, Eristalinus sepulchralis (Linnaeus, 1758) slekten damblomsterfluer, Anasimyia Schiner, 1864 (synonym Eurimyia Bigot, 1883) midjedamblomsterflue, Anasimyia contracta Claussen & Torp, 1980 – bare ved Oslofjorden i Norge tidlig damblomsterflue, Anasimyia interpuncta (Harris, 1776) – Østlandet snutedamblomsterflue, Anasimyia lineata (Fabricius, 1787) (synonym Eurimyia lineata) – langs kysten over det meste av Norge sen damblomsterflue, Anasimyia lunulata (Meigen, 1822) – langs kysten til Bergens-området krokflekket damblomsterflue, Anasymyia transfuga (Linnaeus, 1758) – bare ved Oslofjorden i Norge slekten Lejops Rondani, 1857 – bare én art: Lejops vittatus (Meigen, 1822) slekten solfluer, Helophilus Meigen, 1822 mørk solflue, Helophilus affinis Wahlberg, 1844 – Sør-Norge, mangler på mesteparten av Vestlandet Helophilus bottnicus Wahlberg, 1844 – svært mørk art, ikke funnet i Norge, men noen få, gamle funn i nordlige deler av Sverige og Finland taigasolflue, Helophilus groenlandicus (Fabricius, 1780) – spredte funn over mye av Norge, mest i nord gråflekket solflue, Helophilus hybridus Loew, 1846 – Sør-Norge, ikke i fjellet arktisk solflue, Helophilus lapponicus Wahlberg, 1844 – Dovrefjell og innlandet i Nord-Norge vanlig solflue, Helophilus pendulus (Linnaeus, 1758) – meget vanlig over hele Norge. En av våre tallrikeste blomsterfluer. stor solflue, Helophilus trivittatus (Fabricius, 1805) – stor, lys art, ansiktet uten svart midtstripe. Langs kysten til Hordaland, ett funn ved Trondheim slekten Mesembrius Rondani, 1857 – ligner Helophilus, ikke i Norden slekten strandblomsterfluer, Parhelophilus Girschner, 1897 ringet strandblomsterflue, Parhelophilus consimilis (Malm, 1863) – langs kysten til Rogaland Parhelophilus crococoronatus Reemer, 2000 – Sør-Europa Parhelophilus frutetorum (Fabricius, 1775) – ikke i Norge, utbredt i Sør-Sverige Parhelophilus sibirica (Stackelberg, 1924) – Sibir gul strandblomsterflue, Parhelophilus versicolor (Fabricius, 1794) slekten råtehullfluer, Mallota Meigen, 1822 Mallota cimbiciformis (Fallén, 1817) – bakkroppen med glissen, hvitaktig behåring. Ikke funnet i Norge, noen få funn fra Danmark og Skåne gul råtehullflue, Mallota megilliformis (Fallén, 1817) – bakkropp tett kledt med gule hår. Ett funn fra Norge, Fetsund, Akershus, i 1994. slekten dødningehodeblomsterfluer, Myathropa Rondani, 1845 dødningehodeblomsterflue, Myathropa florea (Linnaeus, 1758) slekten bjørneblomsterfluer, Arctophila Schiner, 1860 gulstripet bjørneblomsterflue, Arctophila bombiformis (Fallén, 1810) – ved Oslofjorden og i Trøndelag, ikke vanlig Arctophila superbiens (Müller, 1776) – bare i Danmark og Skåne i Norden slekten Conosyrphus Frey, 1915 – ikke i Norden slekten tigerfluer, Sericomyia Meigen, 1803 arktisk tigerflue, Sericomyia arctica Schirmer, 1913 – bare kjent fra Pasvikdalen i Norge polartigerflue, Sericomyia jakutica (Stackelberg, 1927) – ett over 100 år gammelt funn fra Finnmark fjelltigerflue, Sericomyia lappona (Linnaeus, 1758) – vanlig over hele Norge svart tigerflue, Sericomyia nigra Portschinsky, 1873 – funnet over store deler av Norge, men ikke vanlig myrtigerflue, Sericomyia silentis (Harris, 1776) – vanlig over hele Norge bortsett fra Finnmark

Litteratur Nielsen, Tore R. 1999. Check-list and distribution maps of Norwegian hoverflies with description of Platycheirus laskai nov. sp. (Diptera, Syrphidae). NINA Fagrapport 035. Norsk institutt for naturforskning. Nielsen, Tore R. Syrphidae checklist - Norway. www.syrphidae.com/checklist.php - Sjekkliste over norske arter. Fauna Europaea Web Service (2004) Fauna Europaea version 1.1, www.faunaeur.org Thompson, F.C. og Rotheray, G. 1998. Family Syrphidae. I: Papp, L. og Darvas, B. (red): Contributions to a Manual of Palaearctic Diptera. 3: 81-139. Science Herald, Budapest. Torp, E. 1994. Danmarks svirrefluer (Diptera: Syrphidae). Apollo Books, Stenstrup.

Eksterne lenker

www.syrphidae.com/ – the Syrphidae website Internet Syrphidae keys – Nøkkel til å artsbetemme europeiske dronefluer Norsk Entomologisk forening – for deg som vil lære mer om insekter.

Kategori:Blomsterfluer