thumb|350px|Kart over tidlige menneskelige folkevandringer i henhold mitokondrielt befolkningsgenetikk (antall er et tusenår før vår tid). Nordpolen ligger midt på kartet. FIGUREN TRENGER FORKLARING!!! og kildereferanse! Tidlige menneskelige folkevandringer viser til da Homo erectus («det oppreiste menneske») første gang utvandret fra Afrika over Levantkorridoren (den smale forbindelsen mellom Middelhavet i nordvest og ørkenene i sørøst som går fra Afrika til Eurasia) for rundt 1,8 millioner år siden. En utvandring som muligens hadde betydning for å sette i gang utviklingen av språk.Fischer, Steven Roger (2004): A history of language. Globalities Series. Reaktion Books. ISBN 186189080X. Ekspansjonen av den tidlige menneskearten Homo erectus ble fulgt av Homo antecessor inn i Europa for en gang rundt 800 000 år siden, og fulgt av menneskearten Homo heidelbergensis for rundt 600 000 år siden. Sistnevnte utviklet seg antagelig til det som ble neandertalere.Finlayson, Clive (2005): «Biogeography and evolution of the genus Homo» . Trends in Ecology & Evolution (Elsevier) 20 (8): 457-463.
Moderne mennesker, Homo sapiens, utviklet seg i Afrika for opp til 200 000 år siden og nådde fram til Midtøsten for rundt 70 000 år siden. Fra Midtøsten spredte disse befolkningene seg østover til Sør-Asia for 50 000 år siden, og videre til Australia for 40 000 år siden da en menneskeart nådde dette kontinentet for første gang (som aldri ble befolket av Homo erectus). Homo sapiens innvandret til Europa for rundt 40 000 år siden og erstattet etter hvert den eksisterende befolkningen av neandertalere. Øst-Asia ble nådd for rundt 30 000 år siden.
Når mennesket nådde fram til Nord-Amerika er usikkert og diskutabelt. Det kan ha skjedd for 30 000 år siden, eller betydelig senere, for rundt 14 000 år siden. Stillehavsøyene i Polynesia begynte å bli kolonisert for rundt 1300 f.Kr., og ble fullstendig kolonisert rundt 900 e.Kr. Forfedrene til polynesierne synes å ha forlatt Taiwan for rundt 5200 år siden.
Tidlige mennesker (før Homo sapiens) Se hovedartikler; Yuanmoumennesket og Lantianmennesket
Tidlige menneskearter som Homo ergaster, Homo erectus og Homo heidelbergensis utvandret fra Afrika i løpet av tidsepoken som kalles tidlig pleistocen, muligens som et resultat av den sahariske pumpe, en gang for rundt 1,9 millioner år siden, og spredte seg utover Den gamle verden, og nådde så langt som til sørøstlige Asia. Tidspunktet for den opprinnelige spredningen utenfor Afrika består av sammenfallet av fossilfunn av Homo ergaster og er assosiert med den første forekomsten av full bipedalisme (tofoting, å gå på to bein), og for rundt en halv millioner etter forekomsten av Homo genus i seg selv og de første menneskeskapte redskaper av stein i henhold til Oldowan-funnene. Nøkkelsteder for denne tidlige migrasjonen ut av Afrika er Riwat i Pakistan (1,9 millioner av år), Ubeidiya i Levanten (1,5 millioner av år), og Dmanisi i Kaukasus (1,7 millioner av år).
Kina ble befolket for mer enn en million år siden,Rixiang Zhu, Zhisheng An, Richard Pott, Kenneth A. Hoffman (Juni 2003): «Magnetostratigraphic dating of early humans in China» (PDF). Earth Science Reviews 61 (3-4): 191–361. doi:10.1016/S0012-8252(02)00110-1. så tidlig som 1,66 millioner basert på steinredskaper som er funnet i Nihewanbassenget.R. Zhu et al. (2004): New evidence on the earliest human presence at high northern latitudes in northeast Asia. Steinredskaper som er avdekket ved Xiaochangliang er blitt datert til 1,36 millioner år siden.«Earliest Presence of Humans in Northeast Asia» . Human Origins Program. Smithsonian Institution. det arkeologiske funnstedet Xihoudu i provinsen Shanxi er det tidligste dokumenterte stedet for bruk av ild av Homo erectus, og er datert til 1,27 millioner av år siden.
Sørøstlige Asia (Java) ble nådd for rundt 1,7 millioner år siden (se Meganthropus). Vestlige Europa ble første gang befolket for rundt 1,2 millioner år siden (se Atapuerca).Hopkin, M. (2008): «Fossil find is oldest European yet». Nature News. doi:10.1038/news.2008.691
Forskeren Bruce Bower har foreslått at Homo erectus kan ha bygget flåter og seilt på havene, en teori som dog ikke er støttet av alle forskere.Bednarik, R. G. (2003): «Seafaring in the Pleistocene». Cambridge Archaeological Journal 13 (1): 41–66. doi:10.1017/S0959774303000039. ScienceNews sammendrag
Menneskearten Homo var ikke den første hominider som koloniserte Asia. Orangutanger kom til sørøstlige Asia rundt 15 millioner tidligere (se Sivapithecus).
Utvandringer av Homo sapiens Innenfor Afrika
Den nyeste felles matrilineære stammor, som er delt av alle nålevende mennesker, er kalt for mitokondrie-Eva, og den tilsvarende patrilineære stamfar blir ofte kalt for Y-kromosom-Adam. Mitokondrie-Eva levde antagelig grovt regnet for 150 000–200 000 år siden på samme tid som Homo sapiens idaltu, antagelig i Øst-Afrika, under forutsetningen at mutasjonsfrekvensen var relativt konstant gjennom århundrene for det mitokondriske DNAet.Cann, R.L., Stoneking, M., & Wilson, A.C. (1987): «Mitochondrial DNA and human evolution», Nature 325; ss. 31–36 Navnene Eva og Adam er også tidvis brukt om de første som forlot Afrika, selv om det neppe har vært bare to personer.
Den brede forskningen av afrikanske genetisk spredning ledet av Sarah Tishkoff avdekket at San-folket («buskmenn») i dagens Botswana og Namibia, uttrykte det største genetiske mangfoldet blant de 113 ulike befolkningene som det ble tatt prøver av, noe som gjør dem til en av 14 «forfedre-befolkningsgrupper». Forskningen har også lokalisert opprinnelsen til den menneskelige migrasjonen i det sørvestlige Afrika, nær kystgrensen til dagens Namibia og Angola.BBC World News: «Africa's genetic secrets unlocked», 1. mai 2009; resultatene ble publisert i Internettutgaven av forskningsmagasinet Science.
For rundt 100 000 til 80 000 år siden adskilte det seg tre hovedlinjer av Homo sapiens: Bærere av mitokondrielt (mtDNA) haplogruppe L1 og mannlig Y-kromosom (Y-DNA) haplogruppe A befolket sørlige Afrika (forfedrene til Khoisan-folkene). Bærere av haplogruppe L2 (mtDNA) og B (Y-DNA) bosatte seg i sentrale og vestlige Afrika (forfedrene til de som i dag snakker niger-kongo-språk og nilosahariske språk, og av mbuti-pygmene). bærere av haplogruppe L3 (mtDNA) som forble i østlige Afrika.
Utvandringen til Levanten thumb|right|235px|En avstøping av en hodeskalle fra Qafzeh Mennesker hadde en utvandring ut av Afrika til Levanten i en gunstig klimatisk periode for omkring 125.000 år siden. De eldste sikre fossiler av tidlige Homo sapiens er funnet i Qafzehhulen i Israel, og er datert til å være 90.000 til 100.000 år gamle (eller eldre). Her er 12 skjeletter funnet under et fjelloverheng og i en hule.Tillier, A. M. (2005): «12th in 2005 The Tabun C1 Skeleton: A Levantine Paleolithic Qafzeh 12 Child (Israel)» i: American Journal of Physical Anthropology Disse var anatomisk moderne mennesker – både voksne og barn.
Qafzeh er en av 21 tilsvarende arkeologiske steder med moderne mennesker i LevantenHovers, Erella: The Lithic Assemblages of Qafzeh Cave; ss. vii: Keoue, Nahar Ibrahim, Ras-el Keb, Ksar Akil, Adlun, Naame, Yabrud Rockshelter, Umm el Tel, El Kowm, Douara, Jefer Ajla, Deriyeh, Biat Quneitra som alle er huler eller friluftssteder.Shea, John J. (2001): The Middle Paleolithic: Early modern humans and Neandertals in the Levant; ISSN 1094-2076 ; vol. 64, no 1-2, ss. 38-64 (6 p.1/2)
En del forskere mener at de døde utOppenheimer, Stephen (2003): Out of Eden, The peopling of the world, London. Sidehenvisning mangler, mens andre mener at de flyttet tilbake til Afrika.Hua Liu, et al. (2006): f.a «A Geographically Explicit Genetic Model of Worldwide Human-Settlement History» i: The American Journal of Human Genetics, bind 79, ss. 230–237, Dateringene for når de forsvant varierer fra 70 000 til 90 000 år siden.
Det kan være at de kan ha blitt erstattet eller fordrevet av neandertalere som ble drevet fra de kalde områdene i løpet av istiden.
Utvandring til Kina Det kan være at en gruppe fra Levanten dro videre og endte i Kina. I Fuyan-hulenPlassering er ca. 25 grader 39' nord og 111 grader 28' øst. 232 meter over havet. i Daoxian fylke sør i Kina er det funnet 47 tenner. En har anslått at tennene er minst 80 000 år gamle, men kan være så gamle som 120.000 år.11 dateringer er gjort. Dyrefossiler funnet på samme sted kan også tidfestes og styrker dateringene til pleistocen-perioden. Ut fra formen på tennene utelukker en at de kommer fra neandertalere eller homo denisova-folk.Forskning.no: 80 000 år gamle mennesketenner funnet i Kina - . Publisert 16.10.2015.Wu Liu med flere: The earliest unequivocally modern humans, Nature 14.10.2015 - http://www.nature.com/articles/nature15696.epdf?referrer_access_token=R2r9LzFvejNhG9E051rRptRgN0jAjWel9jnR3ZoTv0PJinTKMODkaVHkLLe4mPfaBIPHT_3NXoQP56i15-Cv9ZI_mLGxkwF1CB6sJo455qaGx4g10RSlmuaK2hdky4fFxeaRQ3zhCcv-NXIXqVHgXPQf6vsnkPoXPst-tiZU2DQmICRhQGRJ2RoHc10jXyGI&tracking_referrer=www.bbc.com.
En mulig utvandring til Persiabukta Det er gjort funn under utgravning av en boplass ved fjellet Jebel Faya i emiratet Sharjah i De forente arabiske emirater som ble offentliggjort i januar 2011.Asle Rønning: «Ut fra Afrika – via Arabia» , Forskning.no. Steinredskapene, der de eldste er datert til å være om lag 125 000 år gamle, ligner på redskaper som tidligere er funnet etter moderne mennesker fra samme periode i Øst-Afrika. Siden det ikke er funnet rester av menneskelige bein, tenner eller andre levninger, er antagelsen i stor grad basert på likhet i steinteknologi. Bostedet ved Jebel Faya ligger under en steinheller, og har skygge store deler av dagen. Boplassen ligger skjermet både for kald nordavind og sandstormer fra ørkenen. Utgravningene startet i 2003 som et arabisk-tysk prosjekt ledet av emiratet og Universitetet i Tübingen, og hele boplassen er ennå ikke ferdig utforsket.
Siden det foreløpig ikke er skjelettfunn, er knytningen mot moderne mennesker usikker og vil være gjenstand for diskusjon.
Utvandringen fra Afrika Se også artiklene Ut av Afrika-hypotesen og Ut av Eden. thumb|right|Reiseruten for å krysse Rødehavet. I henhold til Ut av Afrika-hypotesen utvandret så en liten gruppe fra Nordøst-Afrika til Jemen. Størrelsen på gruppen kan ha vært 100 til 200 personer. Men på grunn av genetisk drift ble bare en kvinne (med haplogruppe L3) og en mann (med haplogruppe M168), stammor og stamfar til alle som senere bosatte seg utenfor Afrika.
De utvandret muligens på jakt etter mat eller for slippe unna klimaendringer, og krysset Rødehavet for rundt 70.000 - 85.000 år siden, og i denne prosessen befolket de resten av verden. Oppenheimer argumenterer for at det er funn av moderne mennesker flere steder i Sentral-Asia som er eldre enn et kraftig vulkanutbrudd fra Tobavulkanen på Sumatra for 74.000 år siden. Funnene lå under asken, og en har da en sikker minimumsdatering på hvor langt menneskene var kommet før vulkanutbruddet. De fleste mener likevel at siden en mangler funn av skjeletter av moderne mennesker, har det trolig vært andre menneskearter som brukte redskapene.
Det har også vært foreslått at utvandringen har foregått i to omganger (engelsk Multiple Dispersal Model), en over Rødehavet som representerer haplogruppe M. En annen gruppe med haplogruppe N fulgte Nilen nordover og krysset inn i Asia via Sinai. Hypetesen forsøker å forklare hvorfor haplogruppe N er dominant i Europa og hvorfor haplogruppe M mangler i Europa.A single origin, several dispersal hypothesisSearching for traces of the Southern Dispersal , by Dr. Marta Mirazón Lahr, et al. Teorien mistet mye støtte da det ble fastslått at aboriginene har haploguppe N. Det er heller ingen rester av haplogruppe N i Afrika, som tilsier at gruppen ikke har oppstått der.