Jens Christian Christensen (J.C. Christensen, der «J.C.» ble uttalt «I.C.») (1856–1930) var en dansk lærer og politiker (V), som var Danmarks statsminister (konseilspræsident) fra 1905 til 1908.
Christensen ble innvalgt i Folketinget i 1890. Her stilte han seg snart i ledelsen av det nydannede Venstrereformpartiet som kjempet frem parlamentarismen i Danmark.
Etter systemskiftet i 1901 ble Venstre ledende i dansk politikk, og Christensen ble kultusminister (kirke- og undervisningsminister) i Regjeringen Deuntzer. Da Deuntzer måtte gå av overtok Christensen selv som statsminister.
Christensen måtte imidlertid gå av allerede i 1908 etter den såkalte Alberti-skandalen, hvor tidligere justisminister Peter Adler Alberti sto anklaget og senere ble dømt for dokumentfalsk og bedrageri. Christensen ble stilt for riksrett, men ble frikjent tross kraftig kritikk.
Også etter statsministerperioden var J.C. Christensen en sentral person i dansk politikk. Han ble forsvarsminister i 1909, og Venstre-leder fra 1910. Under første verdenskrig var han minister uten portefølje i regjeringen Zahle II, og i 1920–1922 var han kirkeminister i Regjeringen Neergaard II.
Referanser
Kategori:Danske statsministre Kategori:Danske forsvarsministre Kategori:Danske kirkeministre Kategori:Folketingsmedlemmer Kategori:Venstre-politikere (Danmark) Kategori:Danske pedagoger Kategori:Storkors av Dannebrogordenen med bryststjerne i diamanter Kategori:Personer fra Ringkøbing-Skjern kommune