thumb|Steinmaske fra den førkeramiske neolittiske perioden, datert til rundt 7 000 f.Kr., og antagelig blant de eldste masker i verden. (Musée de la Bible et de la Terre Sainte). thumb|Papierkrattler, masker ved paraden i det tyske karnevalet Narrensprung i Ravensburg 2005. Maske er et ansiktsplagg, et løst dekke foran ansiktet, brukt som beskyttelse, kamuflasje eller i rituelle og i sammenhenger av underholdning og lek. Masker har vært i bruk siden oldtiden, både til praktisk og seremoniell bruk. De har vanligvis dekket ansiktet, men i enkelte tilfeller også dekket andre deler av kroppen, som i deler av Australia hvor enorme totemmasker dekket hele kroppen, og inuittkvinner benyttet fingermasker under framføring av fortellinger og dans.Feinup-Riordan, Anne (1996): The Living Tradition of Yup'ik Masks; University of Washington Press, Seattle; ISBN 0295975016
Den eldste kjente maske som er funnet av arkeologien er en 5000 år gammel maske fra Mesopotamia.«Ancient mask recovered in Iraq», CNN 23. september 2003 Gjennom historien har forholdet mellom maske og person vært omskiftelig og tvetydig. Maske skjuler det ekte ansiktet og representerer dermed noe falskt og overfladisk. Samtidig tydeliggjør og overdriver maskene menneskelige trekk på en måte det normale ansiktet ikke kan. Masker har vært brukt til å framstille det guddommelige, det demoniske, det avskyelige og det latterlige. I antikkens greske teater gikk anvendelsen av masker tilbake til oldtidens religiøse Dionysoskult. Medlemmene av koret bar samme type masker, men helt forskjellig fra hovedskuespillerne.«Masks in Ancient Greek Theatre» På grunn av sin store ekspressive kraft, har masker vært brukt i teater i mer enn tre tusen år. Få steder som verden som i nordøstlige Asia, særlig Kina, Korea og Japan, har bruken av masker vært så gjennomgripende i kulturen og samfunnet, fra religiøse ritualer, i teateret og til dagliglivet.
Etymologi thumb|right|Den såkalte «Agamemnons maske», gullmaske fra 1500-tallet f.Kr. ved Mykene i Hellas. Ordet «maske» har kommet til norsk språk via tysk, fransk og italiensk, antagelig fra arabiske maskhara, «artist», «tryllekunstner» eller «klovn».«Maske» , Bokmålsordboka Gjennom tysk og fransk masque og middelalderlatinske masca, «gjenferd», «mareritt», og derfra av ukjent opprinnelse.«mask», Online Etymology Online Det kan det være en kortform av arabiske maskhara, مَسْخَرَۃٌ, igjen avledet av sakhira, «latterliggjøre». Arabiske mashara har også gitt lånordet maskara i betydningen «mørk øyensminke til bruk på vippene».Caprona, Yann de (2013): Norsk etymologisk ordbok, Oslo: Kagge forlag, s. 493
Det kan ha vært en innflytelse i europeiske språk fra norditalienske masca, «heks», som kom fra germansk eller keltisk. Ordet «maske» er også benyttet i andre betydninger, som i garnløkke som strikkes, hekles eller bindes til en annen garnløkke. Dette ordet har et annet opphav: fra norrønt mǫskvi, mǫskvun, avledet fra germansk.Caprona, Yann de (2013): Norsk etymologisk ordbok, Oslo: Kagge forlag, s. 516
Historie thumb|left|Etterligning av gravmasken til mayaherskeren K'inich Janaab' Pakal ved Museo Nacional de la Máscara i Mexico. Bruken av masker i religiøse ritualer eller seremonier er en meget gammel menneskelig praksis verden over,Pernet, Henry (1992): Ritual Masks: Deceptions and revelations. Columbia: University of South Carolina Press. skjønt masker kan også bli benyttet som en form for beskyttelse, på jakt, i sport, i festivaler, og i krig, – eller ganske enkelt som en form for dekorasjon og utsmykning.Dall, William Healey (1884): «On masks, labrets, and certain aboriginal customs, with an inquiry into the bearing of their geographical distribution» i: Bureau of American Ethnology, Annual Report, 3, s. 73–151. Washington D.C.: U.S. Government Printing Office. Opptrykk 2010 En del seremonielle eller dekorative masker var ikke framstilt for å bli brukt. Selv om bruken av religiøse masker har svunnet hen, har masker tidvis blitt benyttet i dramaterapi eller psykoterapi.Klemm, Harald & Winkler, Reinhard (1996): Masken. Gesichter hinter dem Gesicht: Persönlichkeitsentfaltung und Therapie in der Arbeit mit Masken. Oberhofen: Zytglogge-Verlag.
Masker i oldtiden Et av utfordringene i antropologien er å finne den presise avledning av menneskelig kultur og tidlige aktiviteter. Oppfinnelsen og bruken av masker er kun et område av uløste forespørsler. Bruken av masker i menneskelig kultur strekker seg tilbake flere tusen år i tid. Det er antatt at de første maskene kan ha blitt benyttet av primitive mennesker for å assosiere maskebæreren med en form for overbevisende autoritet, enten det var knyttet til det guddommelige eller en form for kraft, som å bære en dyremaske for å ta på seg dyrets kraft, eller på annen vis gi tiltro til maskebærerens krav på en gitt sosiale rolle.
De eldste masker som har blitt avdekket er rundt 9 000 år gamle, og blir oppbevart i Musée Biblique (Musée «Bible et Terre Sainte» i Paris), og Israel Museum (Jerusalem).Nunley, John W. et al. (1999): Masks: Faces of Culture. New York; Abrams, Harry N.; Weihe, Richard (2004): Die Paradoxie der Maske. Geschichte einer Form. München: Wilhelm Fink Verlag. Antagelig er bruken av masker langt eldre – de eldste kjente menneskeskape kunstverk er mellom 30 000 og 40 000 år gammel,De eldste kjente eksempel på menneskeskapt kunstverk er Venusfigurer som Venus fra Hohle Fels, 35 000 til 40 000 år gammel. men for så vidt som det involverte bruken av krigsmaling, lær, vegetativ materiale eller masker av tre, er slike organiske masker ikke bevart (de er synbare kun i paleolittiske hulemalerier hvor dusinvis er bevart).Et berømt eksempel er bildene i Trois-Frères-grotten (rundt 15 000 år gamle). I henhold til John W. Nunley, «The earliest evidence of masking comes from the Mousterian site of Hortus in the south of France. There the archaeologist Henry de Lumley found remnants of a leopard skin that was probably worn as a costume more than 40,000 years ago.» Se Nunley, J.W. (1999): Masks: Faces of Culture. New York: Harry N. Abrams Inc., s. 22. Et av de eldste kjente hulemalerier av et menneskelig ansikt, 27 000 år gammel, ble oppdaget i 2006 i Vilhonneur-grotten i nærheten av Angoulême i Frankrike. Se Sage, Adam (5. juni 2006): «Cave face 'the oldest portrait on record'», London: The Times (betalingsmur) Ved neandertaler-stedet Roche-Cotard i Frankrike er fintesteinutskjæring som har trekk av et menneskelig ansikt funnet. Den er omtrent 35 000 år gammel, men det er ikke klart om det hadde til hensikt å fungere som en maske.Le «Masque Moustérien de la Roche-Cotard à Langeais (Indre-et-Loire)»; og Amos, Jonathan (2. desember 2003): «Neanderthal 'face' found in Loire», BBC News
I Første Mosebok fortelles det om hvordan Adam og Eva benyttet fikenblader for å skjule nakenhetNettbibelen: Første Mosebok 3:7. «De flettet sammen fikenblader og bandt dem om livet.» etter å ha spist frukt fra «treet til kunnskap om godt og ondt».Nettbibelen: Første Mosebok 2:17«Nudity in itself may represent a symbolic and factual lifting of the mask» sitert fra Bindrim, Paul (1968): «A report on a nude marathon: The effect of physical nudity upon the practice of interaction in the marathon group» i: Psychotherapy, Theory, Research and Practice, 5, 180–188 (sitat s. 187). «Maskerademotivet opptrer i Bibelen på to ulike nivåer: et forsøk på å lure folk og et forsøk på å lure Gud.»Galpaz-Feller, Pnina (2007): «Things are Not Always as They Seem» Philadelphia: Schechter Institute of Jewish Studies (utgitt på MyJewishLearning.com). Referansen til den bibelske fortellingen om Juda og Tamar i Første Mosebok 38 og til den bibelske fortellingen om Jeroboams hustru og Asjera i Første Kongebok 14. Hva som formet det jødiske ritual var et «absolutt forbud mot å utforme en statue eller en maske», opprinnelig i det andre påbud i de ti bud.Steinsaltz, Adin (august 1981): «The human image» i: Parabola VI (3), New York, s. 43. Gjenopptrykket fra Steinsaltz, Adin (1980): The thirteen-petalled rose. New York: Basic Books.
thumb|Indianske «falske ansikter» i Det etnologiske museum i Berlin. I kulten til Shiva, funnet i Anatolia fra ca 6 000 f.Kr., opptrer den unge, nakne, falliske guden med en behornet maske.Danielou, Alain (1992): Gods of Love and Ecstasy. The traditions of Shiva and Dionysus. Rochester, Vermont: Inner Traditions International, s. 33. I de greske Bakkanalia og Dionysoskulten, som innebar å bære masker, var dagliglivets kontroll av oppførsel og væremåte midlertidig satt til side, og folk danset i lystige drikkelag hinsides deres ordinære samfunnsrang eller status. Den franske forfatteren René Guénon hevder at i de romerske festivalene Saturnalia var de ordinære samfunnsrollene snudd om. Tidvis ble en slave eller en kriminell midlertidig gitt verdighetstegn og status som kongelig, kun for å bli drept straks festivalen var over.Guénon, René (2004): Symbols of sacred science. Hillsdale, New York: Sophia Perennis, s. 141. Karnevalet i Venezia, hvor alle er like og likestilte bak deres masker, er datert tilbake til 1268 e.Kr.Forbes, Jamie Ellin (våren 2010): «The resurrection of the beauty of Spring: Jeanette Korab at Carnevale de Venezia» i: Fine Art Magazine, s. 21. Bruken av karnevalsmasker i de jødiske Purimfestene har antagelig sin opprinnelse sent på 1400-tallet, skjønt en del jødiske forfattere hevder at de alltid har vært en del av den jødiske tradisjon.«...in many parts of the world and throughout Jewish history it was the time for adults to engage in masquerade.» –Danan, Julie Hilton (21. mars 1997): «Purim wears many masks» i: Jewish News of Greater Phoenix, 49 (27); se også Levertov, Yossi (18. mars 2011): «Masked miracles», Jewishaz
De nordamerikanske irokesere benytter masker i helbredende hensikter. Det kalles for «falske ansiktsamfunnet» og benytter dramatiske masker gjort av tre i ritualer som skal mane fram ånden til den mytiske gamle, pukkelryggede mannen.Fenton, William N. (mars 1991): False Faces of the Iroquois. University of Oklahoma Press. ISBN 978-0806122946. I Himalaya har masker funksjoner framfor noe annet å være formidlere av de overnaturlige krefter.Pannier, François & Mangin, Stéphane (1989): Masques de l'Himalaya, du primitif au classique. Paris: Editions Raymond Chabaud, s. 44. Bradley, Lisa & Chazot, Eric (1990): Masks of the Himalayas. New York: Pace Primitive Gallery. Blanc, Dominique et al. (2009): Masks of the Himalayas. Milano: 5 Continents Editions. Maskene til yupikfolket i Alaska kan være små fingermasker, men også masker på 10 kg som ble hengt fra taket eller båret av flere mennesker samtidig.Fienup-Riordan, Ann (1996): The Living Tradition of Yup'ik Masks: Agayuliyararput (Our Way of Making Prayer). University of Washington Press Masker har også blitt skapt ved hjelp av plastisk kirurgi for lemleste soldater.Lubin, David M. (2008): «Masks, mutilation and modernity: Anne Coleman Ladd and the first world war» i: Archives of American Art Journal, 47 (3-4), s. 4-15
Masker i ulike former (hellige, praktiske, eller lekfulle) har spilt avgjørende historisk rolle i utviklingen av forståelsen av «hva det betyr å være menneskelig», ettersom de tillater den fantasirike erfaring av «hva det er som» å bli omformet til en annerledes identitet (eller til å stadfeste en eksisterende samfunnsmessig eller åndelige identitet.Edson, Gary (2005): Masks and Masking. Faces of tradition and belief worldwide. Jefferson, NC: McFarland & Co. Ikke alle kulturer har kjent til eller benyttet seg av masker, men de fleste har det ved et eller flere tidspunkter i sin sivilisasjonsutvikling.Gregor, Joseph (2002): Masks of the World. Dover Publications; Herold, Erich (1992): The world of masks. Hamlyn. Pernet framhever at masker er ikke et fullstendig universalt kulturfenomen, og fremmer spørsmålet hvorfor en del kulturer ikke har en masketradisjon.
Masker i framføringer thumb|left|150px|Tragedie- og komediemasker som universalt symbol.