Design for alle (DfA) (eller universell utforming som det også kalles) er utforming av produkter og omgivelser slik at de kan brukes av alle, i et størst mulig omfang, uten behov for tilpasning eller spesialdesign.Trace Center: General Concepts, Universal Design Principles and Guidelines , besøkt 5. oktober 2009. «Å designe produkter, tjenester og omgivelser slik at så mange som mulig kan bruke dem, uansett alder, fysiske kjennetegn (for eksempel høyde, syns- og hørselsevner eller mobilitet av armen)».Fujitsu's Activities for Universal Design , besøkt 9.oktober 2009. «Design for alle i informasjonssamfunnet er en bevisst og systematisk innsats for å ta i bruk prinsipper, metoder og verktøy på en proaktiv måte for å utvikle produkter og tjenester innenfor informasjonsteknolgi og telekommunikasjon, som er tilgjengelig og kan brukes av alle borgere, og på den måten unngå behovet for etterfølgende tilpasninger eller spesialdesign» (Stephanidis et al., 2001).User Interfaces for All: Concepts, Methods and Tools. Constantine Stephanidis, (Ed.) Lawrence Erlbaum Associates, 2001, besøkt 5. oktober 2009.
Design for alle innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi må ikke oppfattes som et forsøk på å fremme én løsning for alle, men som en brukersentrert tilnærmingsmåte til å utvikle produkter som automatisk inkluderer omfanget av menneskelige egenskaper, ferdigheter, krav og preferanser. Som et resultat av dette, er ikke resultatet av designprosessen et enkeltstående design, men et designrom fullt av passende alternativer, sammen med en logisk begrunnelse for hvert alternativ, det vil si det som kjennetegner den bestemte bruker- og brukssammenheng som hvert alternativ er utviklet for.
Beslektede begrep Hjelpemidler, (universell) tilgjengelighet, universell utforming og inkluderende design blir sett på som beslektede begrep som understøtter inkludering.
Tradisjonelt har man løst tilgjengelighetsproblemer ved hjelp av tilpasninger, og bruk av hjelpemiddelprodukter har vært en teknisk tilnærmingsmåte for å oppnå tilpasninger.
Universell tilgjengelighet har en åpenbar tilknytning til feltet funksjonshemming, og handler om å gi mennesker tilgang. Universell tilgang medfører tilgjengelighet og brukervennlighet i informasjons- og kommunikasjonsteknologier for alle – når som helst og hvor som helst – og at de inkluderes i en hvilken som helst livskontekst. Målet er å sikre lik tilgang og aktiv deltagelse for potensielt sett alle mennesker i nåværende og framtidige datastyrte menneskelige aktiviteter. Dette skal gjøres ved å utvikle universelt tilgjengelige og brukervennlige produkter og tjenester, og passende supporttjenester i omgivelsene. Disse produktene og tjenestene må kunne tilpasses individuelle brukerkrav i forskjellige brukssammenhenger, uavhengig av sted, maskin eller styresystem. Derfor er tilnærmingsmåten til å sikre adgang til utstyr og tjenester generalisert i et forsøk på å gi tilgang til informasjonssamfunnet som sådan. Borgere antas å bo i omgivelser som inneholder intelligente objekter, hvor oppgavene som skal utføres og måten disse skal utføres på, er fullstendig omdefinert. Dette omfatter en kombinasjon av aktiviteter for å få tilgang til informasjon, mellommenneskelig kommunikasjon og kontroll av omgivelsene. Borgere må ha muligheten til å utføre disse aktivitetene på en enkel og behagelig måte.
Design for alle har primært blitt introdusert i menneske–maskin-interaksjon med det formål å tjene et variert utvalg brukere, noe som vil si å henvende seg til brukernes mangfold. Tankegangen er at siden brukere er forskjellige og med forskjellige krav til tilgjengelighet og brukervennlighet, må alle tas hensyn til i en brukersentrert designprosess. Men de intelligente og mer avanserte brukergrensesnittene som er på vei, må ulikhetene sees fra andre vinkler. For det første skjer ikke samhandlingen med datamaskiner og terminaler, men med omgivelsene og objekter i omgivelsene. Derfor er det nødvendig å se på en lang rekke samhandlingsparadigmer, metaforer, medier og modaliteter. Når det skjer, trenger ikke brukere/borgere å forholde seg til oppgaver bestemt av applikasjonen som skal brukes, men med mål som skal oppnås i hverdagen, mål som vil være forskjellige i ulike omgivelser og for ulike brukere. I tillegg kan målene være komplekse, ikke bare fordi man må forutse en sammenslåing av funksjoner for informasjonstilgang, mellommenneskelig kommunikasjon og kontroll av omgivelsene, men fordi de kan omfatte grupper av brukere. Dessuten må det samme målet kunne nås i mange forskjellige brukssammenhenger. Dette gir en idé om hvor komplekse de aktuelle problemene er, begrensningen til de klassiske tilgjengelighetsbegrepene og behovet for nyskapende tilnærmingsmåter.
Fordeler og utfordringer Europakommisjonen sin meddelelse om e-tilgjengelighetCommunication from the Commission to the Council, the European Parliament, the European Economic and Social Committee and the Committee of the Regions: eAccessibility, Brussels 2005, besøkt 5. oktober 2009. identifiserte flere praktiske utfordringer, i tillegg til problemer av markedsmessig, juridisk og politisk karakter som må løses for å forbedre e-tilgjengelighet og e-Inclusion (digital inkludering) i Europa. Det ble også utarbeidet en trepunkts strategi, basert på: Tilgjengelighetskrav i forbindelse med offentlige innkjøp Tilgjengelighetssertifisering Bedre bruk av nåværende lovgivning
I den forbindelse må blant annet ta høyde for følgende utfordringer: Innføringen av spesifikke lover som utfyller og forbedrer eksisterende lovgivning Informere og motivere bransjen Effektiv benchmarking (ytelsesvurdering) Sørge for en harmonisert standardisering Opprette en utdannelse for Design for alle Ta fatt på framtidige forskningsaktiviteter
For en grundig diskusjon om utfordringene og fordelene ved Design for alle innenfor dagens IKT, anbefales EdeAN rapport (2005)EDeAN White Paper: promoting Design for All and e-Accessibility in Europe, besøkt 5. oktober 2009. og rapporten «Report on the impact of technological developments on eAccessibility»Report on the impact of technological developments on eAccessibility , besøkt 5. oktober 2009. utarbeidet av prosjektet [email protected]@eInclusion project website , besøkt 5. oktober 2009.
Bakgrunn for lover og forskrifter Den gjeldende politiske kontekst for tilgjengelighet i informasjonssamfunnet i Europa er i2010-initiativet.The i2010 initiative website, besøkt 5. oktober 2009. «i2010 – A European Information Society for growth and employment»-initiativet ble satt i gang av EU-kommisjonen som en ramme for å håndtere de viktigste utfordringene og utviklingene i informasjonssamfunnet og mediesektorene fram til 2010. Det fremmer en åpen og konkurransepreget digital økonomi og vektlegger IKT som en drivkraft for inkludering og livskvalitet. Initiativet inneholder en rekke EU-politiske verktøy som skal fremme utviklingen av den digitale økonomien, for eksempel regulerende instrumenter, forskning og samarbeid med interessenter.
Likhet og antidiskriminering Målet til EUs strategi for personer med nedsatt funksjonsevne er et samfunn som er åpent og tilgjengelig for alle. Barrierene må identifiseres og fjernes. EUs strategi for funksjonshemmende består av tre fokusområder: Samarbeid mellom EU-kommisjonen og medlemslandene, full deltakelse av mennesker med funksjonshemminger og inkludering av funksjonshemming i utarbeidelsen av lover. Antidiskriminering er også et av de generelle prinsippene i FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheterConvention on the Rights of Persons with Disabilities, besøkt 5. oktober 2009., vedtatt av FNs generalforsamling 13. desember 2006 og fremlagt for ratifisering 30. mars 2007.
Telekommunikasjon og informasjonssamfunnet Europa har en langvarig tradisjon for lovgivning på telekommunikasjonsområdet. I 2002 vedtok EU en ny lovramme for elektroniske kommunikasjonsnettverk og tjenester. Denne dekket alle former for fast og trådløs telefoni, dataoverføring og kringkasting. Fra et Design for alle-perspektiv er de viktigste EU-direktivene rammedirektivet om en felles rammebestemmelse for regulering Directive 2002/21/EC of the European Parliament and of the Council of 7 March 2002 on a common regulatory framework for electronic communications networks and services (Framework Directive), besøkt 5. oktober 2009. og direktivet om forsyningsplikt og brukerrettigheter i forbindelse med elektroniske kommunikasjonsnettverk og tjenester Directive 2002/22/EC of the European Parliament and of the Council of 7 March 2002 on universal service and users' rights relating to electronic communications networks and services (Universal Service Directive) [Official Journal L 108 of 24 April 2002], besøkt 5. oktober 2009. (Universal Service Directive).
Offentlige innkjøp Offentlig innkjøp er en viktig økonomisk faktor og et viktig verktøy for å fremme tilgjengelighet. Lovpakken om direktiver for offentlige innkjøp, som ble godkjent av Europaparlamentet og EUs ministerråd i 2004, vil forenkle og modernisere innkjøpsprosessene. De nye direktivene gjør det mulig å ta hensyn til tilgjengelighetsbehov ved flere trinn i en innkjøpsprosess. Det er åpenbart at det er mest praktisk å henvise til standarder ved utarbeidelse av tekniske spesifikasjoner. Det er allerede mange CEN, ETSI- og ITU-standarder som kan brukes til dette formålet, og mange kilder som kan være nyttige i praksis. På samme måte har retningslinjer som for eksempel WAI-retningslinjene og nasjonale retningslinjer, blitt brukt. I fremtiden vil det bli enklere å finne passende standarder. EU-kommisjonen har gitt mandat M/376European Commission Enterprise and Industry Directorate-General (2005): Standardisation Mandate to CEN, CENELEC, and ETSI in support of European accessibility requirements for public procurement of products and services in the ICT domain, besøkt 9. oktober 2009. til de europeiske standardiseringsorganisasjonene CEN, CENELEC og ETSI, slik at disse organisasjonene kan finne en løsning til vurdering av felles krav og overholdelse.
Opphavsrett Ikke alle produkter er tilgjengelige for personer med funksjonshemminger. Når det produseres lydbøker og enkelte andre tilgjengelige verker, skapes en ekstra kopi. I dette tilfellet kan opphavsrett være et problem. På en annen side er opphavsrett en viktig del i opprettholdelsen av et kreativt samfunn. Denne interessekonflikten må på en eller annen måte løses for å sikre at informasjonssamfunnet blir et samfunn som alle kan delta i. Det finnes både internasjonal og europeisk lovgivning på dette feltet. Formålet til direktivet om harmonisering av visse aspekter av opphavsrett og tilhørende rettigheter i informasjonssamfunnet Directive 2001/29/EC of the European Parliament and of the Council of 22 May 2001 on the harmonisation of certain aspects of copyright and related rights in the information society., besøkt 5. oktober 2009., er å tilpasse lovgivningen om opphavsrett og relaterte rettigheter slik at den gjenspeiler den teknologiske utviklingen og overfører de viktigste internasjonale forpliktelsene til fellesskapslovgivningen. Disse er forpliktelser som ble stadfestet i de to traktatene om opphavsrett og relaterte rettigheter, vedtatt innenfor rammene av World Intellectual Property Organisation (WIPO)World Intellectual Property Organisation, besøkt 5. oktober 2009. i desember 1996.
Beskyttelse av privatlivet