Libya, offisielt Staten Libya, er et land i Nord-Afrika. Det ligger ved Middelhavets sørkyst og grenser mot Egypt i øst, Sudan i sørøst, Tsjad og Niger i sør, og Algerie og Tunisia i vest. Libya er med sine 1,8 millioner km² Afrikas fjerde største land målt i areal, og det 17. største i verden.U.N. Demographic Yearbook, (2003), «Demographic Yearbook (3) Pop., Rate of Pop. Increase, Surface Area & Density», United Nations Statistics Division Besøkt 15. juli 2006 Over 90% av dette arealet er dekket av ørken. Av Libyas 5,7 millioner innbyggere bor 1,7 millioner i hovedstaden Tripoli. Landet er tradisjonelt delt inn i regionene Tripolitania, Fezzan og Kyrenaika.
Libya har det tredje største BNP (KKP) per innbygger i Afrika, bare Seychellene og Sør-Afrika har høyere. En viktig årsak til dette er landets store oljereserver, kombinert med det lave befolkningstallet.Annual Statistical Bulletin, (2004), «World proven crude oil reserves by country, 1980–2004» , O.P.E.C., besøkt 20. juli 2006World Economic Outlook Database, (April, 2006), «Report for Selected Countries and Subjects», International Monetary Fund Besøkt 15. juli 2006
Libya ble frem til sommeren 2011 ledet av Muammar al-Gaddafi, hvis utenrikspolitikk ofte hadde brakt ham i konflikt med den vestlige verden og andre afrikanske lands regjeringer. Libya gav imidlertid opp sitt atomvåpenprogram i 2003, og Libyas relasjoner til omverdenen ble i en periode mindre betent. I mars 2011 ble forholdet til omverdenen radikalt forverret, da FNs sikkerhetsråd vedtok sanksjoner mot Libya etter brutale reaksjoner mot demonstranter i landet. I løpet av sommeren og høsten samme år overtok en væpnet opprørsbevegelse herredømmet over store deler av landet, deriblant hovedstaden, og det tidligere regimet gikk i oppløsning etter tildels harde kamper. I august 2012 ble demokratiet gjenopprettet da Libya fikk sin første valgte nasjonalforsamling siden Gaddafis statskupp i 1969. Nye opprør fra blant andre islamistgrupper førte til nok en borgerkrig fra 2014 til 2020.
Libyas flagg var fra 1977 til lederen Gaddafi ble drept 20. oktober 2011 det eneste nasjonalflagget i verden med bare én farge og uten noen form for mønster, symboler eller andre detaljer. Under opprøret sommeren 2011 ble den gamle trikolor-versjonen av flagget fra 1951 tatt i bruk igjen. Også nasjonalsangen ble erstattet.overgangsrådets hjemmeside .)
Navn og etymologi Statens navn på arabisk er Lībiyā; på berbisk: ⵍⵉⴱⵢⴰ. Fra 1977 til 2011 var det offisielle navnet Den store sosialistiske folkelig libyske arabiske jamahiriya eller litt forenklet Den sosialistiske arabiske folkerepublikken Libya (arabisk Al-Jamāhīriyyah al-`Arabiyyah al-Lībiyyah aš-Ša`biyyah al-Ištirākiyyah al-`Uẓmā). Libya var det eneste landet med jamahiriya som sin offisielle styreform.
Navnet Libya er et berbisk navn for området og blir omtalt i antikke egyptiske tekster som 100 px, R'bw (= Libu), som refererer til en av de berbiske stammene vest for Nilen. På gresk ble stammens medlemmer kalt Libys, og deres land for Libya. Uttrykket hadde imidlertid en videre betydning i antikkens Hellas, da det innbefattet hele Nord-Afrika vest for Egypt. Senere, på Ibn Khaldūns tid, var den samme store stammen kjent som Lawata.Se f.eks kapittelet «Les Loouatah» i René Basset, Le dialecte de Syouah, Paris, Leroux, 1890 (pdf text online)(s. 1-14). s. 3: «On voit que les Lebou figurent au premier rang des barbares qui menaçaient l'Egypte du côté de l'ouest ; c'est aussi dans les régions qu'ils occupaient que les auteurs arabes placent les Loouata dont le nom correspond aux Lebou des Egyptiens, aux Loubim de la Bible, aux Levathae (Λευαθαι) de Procope et aux Ilaguaten de Corripus» (Vi ser at Lebu først og fremst er brukt om barbarer som truet Egypt fra vest. Arabiske forfattere plasserte Lawatai de områdene hvor disse oppholdt seg. Navnet er tilsvarende det egyptiske Lebu, det bibelske Lubim, Procopius' Levathae og Corippus' Ilaguaten).»
Geografi thumb|Sentale byer, landets laveste (Sabkhat Ghuzayyil) og høyeste (Bīkkū Bīttī) punkt, samt Aouzoustripen, et omstridt landområde som også Chad gjør krav på. thumb|Jabal Al Akdhar i nærheten av Benghazi er Libyas våteste region. Årlig gjennomsnittlig regnfall ligger på mellom 400 og 600 millimeter.Federal Research Division of the Library of Congress, (1987), «Climate & Hydrology of Libya», U.S. Library of Congress, besøkt 15. juli 2006
thumb|Ørkenlandskap i Libya. 90 % av landet er ørken. Libya er, med sine 1 759 540 km² verdens 18. største land målt i areal. Libyas areal er like stort som Tyskland, Storbritannia og alle de fem nordiske landene tilsammen. Det grenser mot Middelhavet i nord, mot Tunisia og Algerie i vest, mot Niger i sørvest, mot Tsjad og Sudan i sør og mot Egypt i øst. Libya er, med sine 1 770 km det afrikanske landet med lengst kystlinje mot Middelhavet.(2005), «Demographics of Libya» , Education Libya, besøkt 29. juni 2006(20. juli 2006), «Field Listings – Coastlines» , CIA World Factbook, besøkt 23. juli 2006 Middelhavet nord for Libya blir ofte referert til som Libya-havet. Klimaet i Libya er for det meste tørt og ørkenaktig. De nordligste områdene har imidlertid et mere temperert middelhavsklima.
Oaser finnes spredt over hele Libya. Blant de viktigste er Ghadames og Kufra. Mer enn 90 % av landets areal er ørken eller halvørken. Libyas høyeste punkt er Bikku Bitti i Tibesti, med en høyde på 2 267 meter. Landets laveste punkt er Sabkhat Ghuzayyil, en senkning som ligger 47 meter under havoverflaten.
Klima Tross sitt store areal har Libya i praksis bare to klimasoner. Kystområdene i nord har middelhavsklima med fuktige vintre og rundt 12 °C i januar, mot 26 °C i august. Her når middelnedbøren opp i 400 mm, med regnfall i 30-35 dager i perioden november-februar.
Innlandet har ørkenklima med svært store temperatursvingninger, fra under 0 °C om vinteren til over 50 °C om sommeren. Nattestid om vinteren er kuldegrader ikke uvanlig. Ekstreme dagtemperaturer går opp mot 58 °C. Det er nesten ikke nedbør i det hele tatt i de flate ørkenpartiene.
Hver vår og høst blåser en varm, tørr, støvfull scirocco (i Libya kalt gibli), en sydlig vind som varer fra en til fire dager. I april kan den bringe med seg høye temperaturer til den ellers kjølige kystsonen, gjerne opp mot 43 °C. Sandstormer forekommer hele året.
Libya-ørkenen
Den libyske ørken, som dekker det meste av det østlige Libya, er et av de mest karrige områdene på jorden. Enkelte steder kan det gå tiår uten regnfall, og selv i høyereliggende områder er det regnfall bare tilfeldig, en gang hvert femte til tiende år. Ved Uweinat ble siste regnfall registrert i september 1998.Zboray, András, «Flora and Fauna of the Libyan Desert», Fliegel Jezerniczky Expeditions, besøkt 14. juli 2006
left|thumb|Satellittbilde av Libya.
På samme måte kan temperaturene i Den libyske ørkenen være ekstreme. I Al-Azizyah ble det i 1922 registrert 57,8 °C, som er høyeste målte naturlige lufttemperatur på jorden noen gang.Hottest Place, «El Azizia Libya, 'How Hot is Hot?'», Extreme Science, besøkt 14. juli 2006
Det er noen få spredte ubebodde oaser, vanligvis i forbindelse med de største senkningene, hvor man kan finne vann ved å grave noen få meter ned i bakken. Vest i ørkenen er det spredte oaser i forbindelse med ulike senkninger, kalt Kufra-gruppen, bestående av Tazerbo, Rebianae og Kufra.
Litt lengre sør finner vi massivene Arkenu, Uweinat og Kissu. Disse granittfjellene er svært gamle, og ble dannet lenge før sandsteinen som omgir dem. Arkenu og det vestlige Uweinat er ringkomplekser svært like dem man finner i Aïrfjellene. Det østlige Uweinat, som også er det høyeste punktet i Libya-ørkenen, er et opphøyd sandsteinplatå som ligger med forbindelse med granittfjellene lengre vest. Sletten nord for Uweinat har spredte eroderte vulkanske formasjoner.
Med oppdagelsen av olje på 1950-tallet, ble det også oppdaget store ferskvannsreservoarer under en stor del av landet. Vannet i disse reservoarene er fra før siste istid, og har vært der før dannelsen av Sahara-ørkenen.«'Fossil Water' in Libya», NASA, besøkt 24. mars 2007 Libya er også tilholdsstedet for Arkenu-kraterne, som er to krater fra et dobbelt nedslag for mindre enn 140 millioner år siden.
Flora og fauna Kombinasjonen av lav nedbør og sterk fordamping (varme) gjør Libya til et karrig land med generelt lite vegetasjon og dyre- og fugleliv. Fjellene langs kysten har derimot middelhavsklima, med tilsvarende flora som i landene rundt Middelhavet. Lavlandet langs kysten har steppevegetasjon. Skogsarealet er økende, takket være trepleie og skogplanting.
Dyrelivet omfatter typiske ørkenarter som ørkengaselle, hyene, sjakal, ørkenspringmus, ørkenrev (fenek), afrikansk villkatt, anubisbavian (Papio anubis), afrikansk villesel (Equus asinus) og hare. Det er en rekke amfibier, slanger og skorpioner. Fuglelivet omfatter blant annet rovfugler.
Demografi
thumb|Et kart som viser sammensetningen av etniske grupper i Libya.
Libya har relativt få innbyggere sammenlignet med landets areal. Befolkningstettheten er ca. 3 personer pr. km² i de to nordlige regionene Tripolitania og Kyrenaika, og færre enn én person pr. km² i landet forøvrig. Libya er med dette et av de tynnest befolkede områdene i verden.Earth Trends, Environmental Information (2004), «Population: Population density» , World Resources Institute, besøkt 19. juli 2006 90 % av befolkningen bor på mindre enn 10 % av arealet, og da for det meste langs kysten. Mer enn halvparten av landets innbyggere bor i byer, og da først og fremst konsentrert til landets to største byer, Tripoli og Benghazi.Libya Demographics and Geography, (2005), «Libya - Population» The Columbia Gazetteer of the World Besøkt 17. juli 2006
Familieliv er viktig for libyske familier. De fleste libyske familier bor i boligblokker og andre uavhengige boligenheter, avhengig av boligbehov, inntekt og formue. Selv om libyske arabere tradisjonelt har levd som nomader i telt, har de nå bosatt seg i ulike byer.Al-Hawaat, Dr. Ali, (1994), «The Family and the work of women, A study in the Libyan Society» National Center for Research and Scientific Studies of Libya Besøkt 19. juli 2006 Av den grunn blir deres tradisjonelle levesett gradvis visket ut. Et ukjent, men lite antall libyere bor fortsatt i ørkenen, slik familiene deres har gjort i århundrer. Flertallet av befolkningen jobber med industri eller i tjenestebasert sektor, bare en liten del av befolkningen jobber med jordbruk.
Etniske grupper og innvandring Innfødte libyere er en blanding av de opprinnelig innfødte berberne, og senere ankomne arabere.
Det er mindre grupper av tuareger og tebuer, som lever helt eller delvis i en nomadetilværelse, sør i landet. De største gruppene av utenlandske innbyggere i Libya kommer fra andre afrikanske land, og inkluderer nordafrikanere (først og fremst egyptere og tunisiere), og subsahariske (svarte) afrikanere. Ifølge CIA factbook består 97 % av innbyggerne av libyske berbere og arabere, de resterende 3 % er grekere, maltesere, italienere, egyptere, afghanere, tyrkere, indere og subsahariske afrikanere.The World Factbook, (2006), «People - Libya» , CIA World Factbook Besøkt 17. april 2008 Dette er imidlertid bare den registrerte delen av befolkningen. Libya har også en større ulovlig innvandret subsaharisk afrikansk befolkning, som ifølge enkelte kilder estimeres til så mange som en million. Denne befolkningen av svarte afrikanere, som tildels er ulovlige immigranter, er utsatt for sterk rasisme og diskriminering fra den arabiske/berbiske flertallsbefolkningen.
Språk