NM på skøyter, allround for herrer er et norgesmesterskap i hurtigløp på skøyter, allround, som har blitt arrangert årlig siden 1894 – med unntak for årene 1941–1945 grunnet andre verdenskrig. Uoffisielle norgesmesterskap, kalt «Landsløbet» eller «Mesterskab for Norge» ble arrangert fra 1887 til 1893.
I perioden 1894–1970 ble det konkurrert på samme sted og tid som kunstløp-NM på skøyter.
Kriterier Kriteriene for å bli kåret til norgesmester ble endret en rekke ganger før regelen om tre distanseseiere eventuelt lavest sammenlagte tidspoeng kom fra og med NM i 1935. Etter gjeldende regler, innført i 1987, blir løperen med laveste sammenlagte tidspoeng uavhengig av distanseseiere kåret til mester.
Under de uoffisielle mesterskapene ble mestrene kåret etter et 5000 metersløp. De åtte første offisielle mesterskapene mellom 1894 og 1901 ble mesteren kåret etter 500 meter, 1500 meter og 5000 meter og man måtte vinne minst to distanser. Fra 1902 til 1911: Tre løp – 500 meter, 1500 meter og 5000 meter. Mesteren ble den som vant to distanser eller hadde lavest plassiffer. Ved lik plassiffer vant løperen med best sammenlagt tid. Fra 1912: Fire løp – 500 meter, 1500 meter, 5000 meter og 10 000 meter. 1912–1916 var det den som vant tre distanser eller hadde lavest plassiffer som ble mester. Ved lik plassiffer vant løperen med best sammenlagt tid. Mellom 1917 og 1919 var mesteren den som hadde lavest plassiffer, og vant minst to distanser. Ved lik plassiffer vant løperen med best sammenlagt tid. 1920–1923: Mester var den som vant tre distanser, eventuelt en distanseseier og lavest plassiffer. Ved lik plassiffer vant løperen med laveste tidspoeng. 1924–1927: Den som vant tre distanser, eller fikk høyest poengsum etter prosent av gjeldende verdensrekord ble mester. 1928–1932: Den som vant tre distanseseiere, eller vant minst en distanse og fikk lavest plassiffer samt lavest tidspoeng etter plassforholdstall 1 – 2,5 – 8 – 15 for de fire distansene ble mester. 1933: Den som vant tre distanser eller fikk lavest tidspoeng etter plassforholdstall 1 – 2,5 – 8 – 15 for de fire distansene ble mester. 1934: Den som vant tre distanser eller fikk lavest tidspoeng etter plassforholdstall 1 – 2,5 – 8 – 15 for de fire distansene ble mester. Rekkefølgen mellom de fem beste ble avgjort ved plassiffer. 1935–1986: Den som vant tre distanseseiere, eventuelt hadde lavest sammenlagt tidspoeng ble mester. 1987– : Den som får lavest sammenlagte tidspoeng blir mester. 2012: Engangs-endring av konkurranseform på avsluttende 10 000m, heatstart med 4 løpere av gangen og lengden var 26 runder med innersvinger.
Medaljevinnere «Mesterskabsmedalje» ble utdelt til mesteren i tiden 1887–1901. Ingen medaljer ble gitt til nummer to og tre.
+Uoffisielle mesterskap 1887–1893ÅrStedMesterskabsmedalje 16px|Gull2.-plass3.-plass1887 Kristiania Even Godager,Hamar IF 10.42,4 Thor Larsen,Kristiania SK 10.43,2 Dagfinn Døvle,Bergens TF 10.55,61888 Kristiania Even Godager, (2)Hamar IF 10.16,2 Adolf Norseng,Hamar IF 10.25,8 Fritz Lühr,Kristiania 10.29,41889 Kristiania Even Godager, (3)Hamar IF 9.58,6 Julius E. Olsen,Kristiania SK 10.08,2 Adolf Norseng,Hamar IF 10.17,21890 Kristiania Oscar F. Fredriksen,IK Tjalve 10.41,0 Henrik Lindahl,Gjøvik IF 10.51,6 Ingvald Ottersen,Hamar IF 11.13,01891 Kristiania Henrik Lindahl,Gjøvik IF 9.34,6 Olaf Nordtvedt,NSF 9.58,2 Nils Nilsen,Kristiania SPF 10.12,61892 Kristiania u a v g j o r t1893 Kristiania u a v g j o r t