Et hjelpeverb er et verb som gir ytterligere semantisk eller syntaktisk informasjon til et hovedverb. Hjelpeverbet er da gjerne bøyd etter tall, person, tempus og slikt, mens hovedverbet står for kjernen av det semantiske innholdet, men er i en ubøyd eller mindre bøyd form. Hjelpeverbet kan likevel bistå med noe semantisk informasjon, og da ikke være semantisk tom. For eksempel kan hjelpeverbet bidra med informasjon om modus.
På norsk finnes hjelpeverbene være, ha, bli, skulle, ville, kunne, måtte, burde, monne, måtte og tore. Nynorsk har også lyte og turve.
Referanser
Kategori:Verb Kategori:Syntaks