Héctor Bianciotti (født 18. mars 1930, død 11. juni 2012)03:47. «Falleció el escritor argentino Héctor Bianciotti». Clarin.com. var en argentinsk-fransk forfatter og journalist.
Bianciottis foreldre utvandret fra Italia til Argentina. I 1955 flyktet han fra diktaturet og reiste rundt i Europa til han 1961 slo seg ned i Paris. Han ble i 1996 gitt stol nummer 2 i Det franske akademi. Han var den første som ble valgt inn i akademiet uten å ha fransk som morsmål.«Hector Bianciotti» . Academie-francaise.
Liv og virke Han ble født i Calchín Oeste ved Córdoba i Argentina. Foreldrene var innvandrere fra den italienske regionen Piemonte. Seg imellom snakket de dialekten til denne regionen, men nektet å la sønnen få delta i det samme språket. Isteden snakket de spansk til ham.
Bianciotti begynte sine studier i fransk i 1945. I 1955 forlot han Argentina for Italia og bodde i Roma i alvorlig fattigdom. Etter en periode i Napoli, tilbrakte han så fire år i Spania. Han kom til Frankrike i 1961 og fullførte sin franske naturalisering i 1981. Etter 1982 skrev han aldri mer på noe annet språk enn fransk.
I 1956 deltok han i filmen División Azul - Embajadores del Infierno, som har libretto skrevet av Torcuato Luca de Tena og i filmene 091 Policía habla al, (1960), Molokai, la isla maldita (1959), regissert av Luis Lucía Mingarro, og i Edgar Nevilles Mi calle (1960).
Han flyttet til Paris i februar 1961. Et år senere begynte han å skrive bokanmeldelser for Gallimard. I 1969 lot Maurice Nadeau, hans første utgiver, ham publisere sin første litteraturkritikk. Han var også assistent i iscenesettelsen av operaer. Tre år senere, begynte han et samarbeid med Le Nouvel Observateur. Samtidig skrev han en rekke romaner på spansk.
Hans første roman på fransk, Sans la miséricorde du Christ (1985), ble tildelt Prix Femina. Hans artikler om klassisk litteratur er samlet under tittelen Une passion en toutes lettres («En lidenskap for ord»", 2001). Hans sist utgitte roman, Nostalgie de la maison de Dieu («Nostalgi for Guds hus»), kom i 2003.
Han ble i 1996 gitt stol nummer 2 i Det franske akademi som den første uten å ha fransk som morsmål. Han etterfulgte André Frossard.
Priser (utvalg) 1985 – Prix Femina Offiser av Légion d'honneur Offiser av Ordre national du Mérite
Bibliografi 1967: Les Déserts dorés: (Denoël) 1969: Celle qui voyage la nuit: (Denoël) 1970: Les Autres, un soir d’été: (Gallimard) 1972: Ce moment qui s’achève: (Denoël) 1977: Le Traité des saisons: (Gallimard) 1982: L’Amour n’est pas aimé: (Gallimard) 1985: Sans la miséricorde du Christ: (Gallimard) 1988: Seules les larmes seront comptées.: (Gallimard) 1992: Ce que la nuit raconte au jour: (Grasset) ISBN 1565842405 1995: Le Pas si lent de l’amour: (Grasset) 1999: Comme la trace de l’oiseau dans l’air: (Grasset) 2001: Une passion en toutes lettres: (Gallimard) 2003: La nostalgie de la maison de Dieu: (Gallimard)
Oversettelser til svensk 1989: Utan kristi barmhärtighet 1995: Vad natten berättar för dagen 1998: Kärlekens långsamma steg 2001: Som fågelns spår i luften
Referanser
Eksterne lenker
Dødsnotis
Kategori:Medlemmer av Académie française Kategori:Franske forfattere Kategori:Franske journalister Kategori:Personer fra departementet Río Segundo i provinsen Cordoba