Den katolske kirkens særkirker er de 23 særkirkene som utgjør den katolske kirke i sin helhet. Den største av særkirkene er den romersk-katolske kirke, resten sammenfattes ofte som orientalske katolske kirker. Fellestrekket er at alle aksepterer paven som sitt åndelige overhode. Derimot er det store forskjeller i ritene og liturgiene som blir brukt i de ulike særkirkene.
Mange av de orientalske katolske kirkene var opprinnelig ortodokse eller orientalsk-ortodokse kirker, som forsonet seg med paven (dvs. aksepterte hans overhøyhet). De gikk enten i sin helhet over til den katolske kirke eller løste seg fra sin (orientalsk-)ortodokse moderkirke, men uten å gi opp sin opprinnelige ritus.
Kirke Ritus Overhode1 Tilhengere Bispedømmer2 Union3 1628 1742 1596 1861 1846 1829 — 1692 1741 1611 1918 1182 1726 — 1697 1905 1646 1646 1781 1662 1930 1595 1646 <small>Noter: 1 Paven er overhode for alle katolikker. Noen særkirker har i tillegg egne overhoder (som er underordnet paven). Disse er sortert etter sin æresrang. Andre titler er sortert etter ansienniteten til jurisdiksjonen med høyest rang. 2 Antall bispedømmer, erkebispedømmer osv. Jurisdiksjoner av lavere rang er ikke tatt med (territorialabbedier, eksarkater, administrasjoner osv.). 3 Årstallet for unionen med paven i Roma. Noen kirker har aldri vært adskilt fra Roma.
I tillegg kommer fem nasjonale, immediate ordinariater med ansvar for tilhengere av orientalske riter, uavhengig av liturgi. Slike fins i Argentina, Brasil, Frankrike, Polen og Østerrike.
Se også Den katolske kirkens hierarkiske struktur Den katolske kirkens geografiske struktur
Eksterne lenker «Giga-Catholic Information» om jurisdiksjoner sortert etter ritus og liturgi (engelsk)
Særkirker Kategori:Orientalsk katolisisme