Den melkittiske kirke eller melkittisk-katolske kirke; melkittiske gresk-katolske kirke (, Kanīsat ar-Rūm al-Malakiyyīn al-Kāṯūlīk) er én av den katolske kirkens 23 særkirker. Kirken følger den bysantinske ritus og bruker arabisk som liturgisk språk, men anerkjenner paven som religiøst overhode. Den melkittiske kirke har omtrent 1 600 000 tilhengere, hovedsakelig i Midtøsten, Sør- og Nord-Amerika. I Libanon utgjør melkitter en andel på 4 % av befolkningen.
Særkirkens overhode er den melkittiske patriark av Antiokia, som har sitt sete i Damaskus. Nåværende patriark er Youssef I Absi (siden 2017). Den sporer sin historie tilbake til tidlige kristne i Antiokia ved Orontes på 100-tallet f.Kr., tidligere en del Syria, men nå i Tyrkia. Kristen tro ble introdusert i byen av apostelen Peter.«History of the Melkites» , Melkite.org«Melkite Greek Catholic Church» , I-cias.com
Struktur Den melkittiske kirke er organisert i 19 eparkier (bispedømmer), hvorav 14 er erkeeparkier (kursivert i listen; kirkeprovinser og metropolitanbispedømmer er fremhevet i fet). I tillegg kommer seks eksarkater o.l. (mindre skrifttype i listen).
PATRIARKATET ANTIOKIA Kirkeprovinsen Antiokia Damaskus erkeeparki Titulærpatriarkatet Alexandria vikariatet Egypt og Sudan Titulærpatriarkatet Jerusalem vikariatet Jerusalem Kirkeprovinsen Aleppo Aleppo erkeeparki Kirkeprovinsen Beirut Beirut og Jbeil erkeeparki Kirkeprovinsen Bosra Bosra-Hauran erkeeparki Kirkeprovinsen Homs Homs erkeeparki Kirkeprovinsen Tyr Tyr erkeeparki Baniyas erkeeparki Sidon erkeeparki Tripoli erkeeparki Eksempt (direkte underlagt patriarken) Akka erkeeparki Baalbek erkeeparki Latakia erkeeparki Petra og Philadelphia erkeeparki Zahle-Furzol erkeeparki Mexico eparki (vakant siden 1994) Montréal eparki Newton eparki Sydney eparki eksarkatet Irak (vakant siden 2007) eksarkatet Kuwait Immediat (direkte underlagt paven) eksarkatet Argentina eksarkatet Venezuela Underlagt romersk-katolske metropolitter São Paulo eparki (den romersk-katolske kirkeprovinsen São Paulo)
Historie Melkittene var opprinnelige ortodokse kristne i dagens Midtøsten, Egypt og Sudan (jf. Faras bispedømme). Navnet betyr keiserlig på arameisk, siden melkittene stod på den bysantinske keiserens side i konsilet i Kalkedon (451), som utløste skismaet mellom de ortodokse og orientalsk-ortodokse kirkene.
Fra 1300-tallet begynte romersk-katolske prester å misjonere i og rundt Damaskus, noe som førte til at mange ortodokse prester konverterte til eller sympatiserte med katolisismen. Da den katolsk-vennlige biskopen Kyrillos VI ble valgt til patriarken av Antiokia i 1724, førte dette til bruddet med den ortodokse kirke. Mens patriarken av Konstantinopel innsatte en motpatriark (som begrunnet den antiokensk-ortodokse kirke), anerkjente pave Benedikt XIII patriarken Kyrillos og tilbød ham en union med den katolske kirken. Den melkittiske kirke var dermed delt i en katolsk og en ortodoks gren, men navnet gikk over på den katolske. Den melkittisk-katolske patriarken av Antiokia beholdt også jurisdiksjonen over Midtøsten og Nord-Afrika, noe som gir seg utslag i hans fulle tittel, patriarken av Antiokia og hele Orienten, av Alexandria og av Jerusalem.
Referanser
Eksterne lenker
Kategori:Orientalsk katolisisme Kategori:Kristendom i Libanon Kategori:Damaskus