Se systematisk inndeling
Kamfotedderkopper (Theridiidae) er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører undergruppen Entelegynae i gruppen Araneomorphae. En kjent undergruppe i denne familien er de svarte enkene i slekten Latrodectus.
Utseende thumb|left|300px| Merk den korte, brede forkroppen og kuleformet bakkropp Små til middelsstore (kroppslengde 1,5-14 mm) edderkopper med forholdsvis liten forekropp og hunnene har en stor, kuleformet bakkropp. Noen arter, som i slektene Robertus og Pholcomma, ligner sterkt på gruppen mattevevere og dvergedderkopper (Linyphiidae). Forkroppen er bredt oval, litt flat, med åtte, sjeldnere seks, øyne. På det bakerste beinparet har de en kam av korte børster på det ytterste leddet, derav familiens norske navn. Beina er gjerne forholdsvis lange, men det finnes også kortbeinte arter.
Levevis Theridiidene bygger ureglemessige nett som består av tallrike silketråder som går på kryss og tvers, mest på mørke steder som i huler, inne i kroker i hus, under steiner og lignende. Fordi mange av artene har forholdsvis sterk gift kan de klare å håndtere byttedyr som er større enn dem selv, blant annet andre edderkopper. De lammer byttet med et bitt og pakker det tett inn i silke slik at det henger klart til edderkoppen vil spise. Hunnene spinner eggene sine inn i en fritthengende, rund eggsekk. Hunnen passer godt på denne, og vil henge den opp igjen om den faller ned.
Interessante studieobjekter Familien omfatter flere grupper som har vært gjenstand for studier som har kastet lys over områder i økologi og biologi. I slekten Anelosimus finnes mange grader av sosialt levesett, fra arter som lever alene som vanlig for edderkopper til arter som bygger store, felles spinn og synes leve i tette samfunn. Parallelt med dette finnes det innen slekten ulike grader av innavl, så disse edderkoppene har vært nyttige studieobjekter for å kaste lys over sammenhengen mellom innavl og sosialt levesett.
Arten Theridion grallator fra Hawaii (kjent som "happy-face spider" fordi tegningene på bakkroppen ofte ligner et smilefjes) viser svær stor variasjon i fargemønstre og har blitt brukt som en modellorganisme for sammenhengen mellom genetikk og utseende.
Mange av artene i underfamilien Argyrodidae lever som kleptoparasitter i nettene til andre edderkopper, det vil si at de lever av å stjele de andre edderkoppenes mat. De har blitt studert med tanke på å forstå hvordan et slikt levevis kan utvikle seg, og forholdet mellom vert og kleptoparasitt.
De svært giftige artene i gruppen Latrodectinae er interessante fra et medisinsk synspunkt, ikke bare fordi bittene deres kan være potensielt farlige, men også fordi giften deres inneholder stoffer som kan ha svært nyttige medisinske egenskaper.
Giftige arter thumb|left|300px| Svart enke (Latrodectus mactans), hunn Denne familien omfatter de mest kjente av alle potensielt farlige edderkopper, de svarte enkene i slekten Latrodectus. Disse har en meget kraftig gift, det er imidlertid liten sjanse for at et bitt skal være dødelig for et menneske. Slekten er utbredt over hele Jorden i varme områder. De antatt farligste artene er den amerikanske Latrodectus mactans, som også har blitt spredt med mennesker til middelhavsområdet, og den australske "redback" (Latrodectus hasselti). Den søreuropeiske arten Latrodectus tredecimguttatus er også regnet som potensielt farlig, men ikke like giftig som Latrodectus mactans. Svarte enker er stort sett ganske sky og lite aggressive, bortsett fra når hunnene vokter egg. De fleste bitt skjer ved at edderkoppene kommer i klemme under klær og biter i selvforsvar, noe som kan skje dersom edderkoppen har krøpet inn i et klesplagg man tar på seg. I Nord-Amerika har frekvensen av bitt gått kraftig ned i og med at man har gått bort fra utedoer, der disse edderkoppene gjerne liker seg. Bitt fra svarte enker bør behandles av lege, men det er sjelden at de medfører varig skade. Det er i dag utviklet motgift mot bittet slik at det er meget sjelden at et bitt får dødelig utgang om det kommer under behandling.
Også den nærtbeslektede slekten enkeedderkopper Steatoda har bitt som kan kreve medisinsk behandling, men de er mindre alvorlige enn bitt fra svarte enker. De små Steatoda-artene som forekommer i Norge er helt harmløse.
Utbredelse Familien forekommer i alle verdensdeler.
Systematisk inndeling / norske arter thumb|right|300px| Familiens utbredelse Tidligere ble svært mange (over 600) arter regnet til den store slekten Theridion, men denne er nå delt opp.
Klasse edderkoppdyr, Arachnida Orden edderkopper, Araneae Underorden Opisthothelae Gruppe araneomorfe edderkopper, Araneomorphae Gruppe Neocribellata Gruppe Entelegynae Gruppe Orbicularia Overfamilie Araneoidea Familie kamfotedderkopper, Theridiidae Sundevall, 1833 Underfamilie Argyrodinae Slekten Argyrodes Simon, 1864 Slekten Neospintharus Exline, 1950 Slekten Ariamnes Thorell, 1869 Slekten Deelemanella Yoshida, 2003 Slekten Faiditus Keyserling, 1884 Slekten Rhomphaea L. Koch, 1872 Slekten Spheropistha Yaginuma, 1957 Underfamilie Hadrotarsinae Slekten Anatea Berland, 1927 Slekten Audifia Keyserling, 1884 Slekten Dipoena Thorell, 1869 – i Norge: kullhjelmedderkopp Dipoena braccata (C. L. Koch, 1841) tårnkuleedderkopp Dipoena melanogaster (C.L. Koch, 1837) barkhjelmedderkopp Dipoena torva (Thorell, 1875) Slekten Dipoenata Wunderlich, 1988 Slekten Emertonella Bryant, 1945 Slekten Euryopis Menge, 1868 – i Norge: maurkamfot Euryopis flavomaculata (C.L. Koch, 1836) Slekten Eurypoena Wunderlich, 1992 Slekten Gmogala Keyserling, 1890 Slekten Guaraniella Baert, 1984 Slekten Hadrotarsus Thorell, 1881 Slekten Lasaeola Simon, 1881 – i Norge: løkhjelmedderkopp Lasaeola prona (Menge, 1868) sorghjelmedderkopp Lasaeola tristis (Hahn, 1833) Slekten Phycosoma O. P.-Cambridge, 1879 – i Norge: skyggekamfot Phycosoma inornatum (O. Pickard-Cambridge, 1861) Slekten Yaginumena Yoshida, 2002 Slekten Yoroa Baert, 1984 Underfamilie Latrodectinae Petrunkevitch, 1928 Slekten Asagena Sundevall, 1833 – i Norge: gulprikkamfot Asagena phalerata (Panzer, 1801) Slekten Crustulina Menge, 1868 – i Norge: fluesoppkamfot Crustulina guttata (Wider, 1834) Slekten Latrodectus Walckenaer, 1805 – i Europa: Latrodectus lilianae – Den iberiske halvøy svart enke, Latrodectus mactans (Fabricius, 1775) – opprinnelig nordamerikansk art som de siste årene har spredt seg mye i middelhavslandene Latrodectus tredecimguttatus (Rossi, 1790) – vidt utbredt i middelhavsområdet Slekten Steatoda Sundevall, 1833 – i Norge: prikket enkeedderkopp Steatoda albomaculata (De Geer, 1778) husenkeedderkopp Steatoda bipunctata (Linnaeus, 1758) Steatoda triangulosa (Walckenaer, 1802) Underfamilie Pholcommatinae Simon, 1894 Slekten Asygyna Agnarsson, 2006 Slekten Carniella Thaler & Steinberger, 1988 Slekten Cerocida Simon, 1894 Slekten Craspedisia Simon, 1894 Slekten Enoplognatha Pavesi, 1880 – i Norge: buskperleedderkopp Enoplognatha latimana (Hippa & Oksala, 1982) krattperleedderkopp Enoplognatha ovata (Clerck, 1757) steppekamfot Enoplognatha serratosignata (L. Koch, 1879) kystkuleedderkopp Enoplognatha thoracica (Hahn, 1833) Slekten Helvidia Thorell, 1890 Slekten Pholcomma Thorell, 1869 – i Norge: skilpaddeedderkopp Pholcomma gibbum (Westring, 1851) Slekten Phoroncidia Westwood, 1835 Slekten Proboscidula Miller, 1970 Slekten Robertus O. P.-Cambridge, 1879 – i Norge: torvaskeedderkopp Robertus arundineti (O. Pickard-Cambridge, 1871) sumpaskeedderkopp Robertus lividus (Blackwall, 1836) sokkaskeedderkopp Robertus lyrifer Holm, 1939 skogaskeedderkopp Robertus neglectus (O. Pickard-Cambridge, 1871) spedaskeedderkopp Robertus scoticus Jackson, 1914 Slekten Selkirkiella Berland, 1924 Slekten Styposis Simon, 1894 Slekten Theonoe Simon, 1881 – i Norge: puslingedderkopp Theonoe minutissima (O. Pickard-Cambridge, 1879) – en av Norges minste edderkopper Slekten Wirada Keyserling, 1886 Underfamilie Sphintharinae Slekten Chrosiothes Simon, 1894 Slekten Episinus Walckenaer, in Latreille, 1809 – i Norge: lystrekantedderkopp Episinus angulatus (Blackwall, 1836) mørktrekantedderkopp Episinus truncatus Latreille, 1809 Slekten Moneta O. P.-Cambridge, 1870 Slekten Spintharus Hentz, 1850 Slekten Thwaitesia O. P.-Cambridge, 1881 Slekten Stemmops O. P.-Cambridge, 1894 Underfamilie Theridiinae Slekten Achaearanea Strand, 1929 Slekten Achaearyopa Barrion & Litsinger, 1995 Slekten Achaeridion Wunderlich, 2008 røyskamfot Achaeridion conigerum (Simon, 1914) Slekten Ameridion Wunderlich, 1995 Slekten Anelosimus Simon, 1891 – i Norge: båndkamfot Anelosimus vittatus (C. L. Koch, 1836) Slekten Cabello Levi, 1964 Slekten Canalidium Wunderlich, 2008 – i Norge: urskogkamfot Canalidion montanum (Emerton, 1882) Slekten Cephalobares O. P.-Cambridge, 1870 Slekten Chrysso O. P.-Cambridge, 1882 Slekten Coleosoma O. P.-Cambridge, 1882 Slekten Cryptachaea Archer, 1946 – i Norge: sandrøredderkopp Cryptachaea riparia (Blackwall, 1834) Slekten Cyllognatha L. Koch, 1872 Slekten Dipoenura Simon, 1908 Slekten Echinotheridion Levi, 1963 Slekten Exalbidion Wunderlich, 1995 Slekten Helvibis Keyserling, 1884 Slekten Histagonia Simon, 1895 Slekten Jamaitidion Wunderlich, 1995 Slekten Keijia Yoshida, 2001 Slekten Macaridion Wunderlich, 1992 Slekten Molione Thorell, 1892 Slekten Neottiura Menge, 1868 – i Norge: dronningkamfot Neottiura bimaculata (Linnaeus, 1767) Slekten Nesticodes Archer, 1950 Slekten Nipponidion Yoshida, 2001 Slekten Ohlertidion Wunderlich, 2008 – i Norge: lappkamfot Ohlertidion ohlerti (Thorell, 1870) Slekten Parasteatoda – i Norge: praktkamfot Parasteatoda lunata (Clerck, 1757) veksthuskamfot Parasteatoda tepidariorum (C.L. Koch, 1841) Slekten Paratheridula Levi, 1957 Slekten Phylloneta Archer, 1950 – i Norge: krattkamfot Phylloneta impressa (L. Koch, 1881) buskkamfot Phylloneta sisyphia (Clerck, 1757) Slekten Platnickina Kocak & Kemal, 2008 – i Norge: blekkamfot Platnickina tincta (Walckenaer, 1802) Slekten Propostira Simon, 1894 Slekten Rugathodes Archer, 1950 – i Norge: steinrøyskamfot Rugathodes bellicosus (Simon, 1873) Slekten Sardinidion Wunderlich, 1995 Slekten Simitidion Wunderlich, 1992 – i Norge: skjørtekamfot Simitidion simile (C.L. Koch, 1836) Slekten Takayus Yoshida, 2001 Slekten Tekellina Levi, 1957 Slekten Theridion Walckenaer, 1805 – i Norge: Theridion hemerobium (Simon, 1914) barkkamfot Theridion mystaceum L. Koch, 1870 rubinkamfot Theridion pictum (Walckenaer, 1802) furukamfot Theridion pinastri L. Koch, 1872 brynkamfotedderkopp Theridion varians Hahn, 1833 Slekten Theridula Emerton, 1882 Slekten Thymoites Keyserling, 1884 Slekten Tidarren Chamberlin & Ivie, 1934 Slekten Wamba O. P.-Cambridge, 1896 usikker plassering Slekten Chorizopella Lawrence, 1947 Slekten Coscinida Simon, 1895 Slekten Hetschkia Keyserling, 1886 Slekten Icona Forster, 1955 Slekten Kochiura Archer, 1950 Slekten Landoppo Barrion & Litsinger, 1995 Slekten Marianana Georgescu, 1989 Slekten Paidiscura Archer, 1950 – i Norge: løvkamfot Paidiscura pallens (Blackwall, 1834) Slekten Tomoxena Simon, 1895 Slekten Zercidium Benoit, 1977
Referanser
Litteratur Fauna Europaea, utbredelsesdatabase for europeiske dyr
Eksterne lenker
Glenn Halvor Morka: Edderkoppkroken. Med bilder av norske arter Bildegalleri over nordamerikanske arter
Kategori:Edderkoppdyr formelt beskrevet i 1833 Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl J. Sundevall