Darmstadtium er et kunstig fremstilt radioaktivt grunnstoff med atomnummer 110 og kjemisk symbol Ds som først ble fremstilt i 1994. Den lengstlevende kjente isotopen er med en halveringstid på 9.6 sekunder.
Historie Darmstadtium ble oppdaget i 1994 av Peter Armbruster og Gottfried Münzenberg, under ledelse av professor Sigurd Hofmann ved Gesellschaft für Schwerionenforschung (GSI) i Darmstadt, Hessen (Tyskland). Forskerne skjøt 62Ni-ioner mot en 208Pb-prøve, og registrerte fire resulterende Ds-atomer fra den postulerte kjernereaksjonen
Pb + Ni → Ds + n.
I de samme eksperimentene, forsøkte forskerne å bruke den tyngre isotopen 64Ni, og registrerte da 9 atomer av 271Ds, som de antok kom fra reaksjonen
Pb + Ni → Ds + n.
Darmstadtium fikk først det midlertidige navnet ununnilium (Uun), som betyr «110». I 2001 anerkjente IUPAC/IUPAP GSI-gruppen som grunnstoffets oppdagere, og de fikk oppgaven med å gi stoffet et fast navn. Gruppen vurderte navnene Darmstadtium (Ds) og Wixhausium (Wi) etter henholdsvis byen Darmstadt og stadtteilen Wixhausen, der GSI har sine forskningslaboratorier, og endte opp med det første navnet. Det nye navnet ble offisielt anbefalt av IUPAC den 16. august 2003, og vedtatt 4. november 2011."Three new elements approved", Institute of Physics, besøkt 4. november 2011.
thumb|left|Darmstadtiumatomets elektronskall
Egenskaper Darmstadtium er et radioaktivt transisjonsmetall. Bare noen få atomer av stoffet er fremstilt, og kombinert med den korte halveringstiden gjør dette at lite er kjent om stoffets kjemiske og fysiske egenskaper. Det antas å være et sølvfarget fast stoff ved romtemperatur.
Isotoper hittil er 14 isotoper beregnet eller kjent, og alle er svært ustabile (og dermed radioaktive). De mest stabile er 278Ds med halveringstid 10 sekunder (beregnet), 281mDs med halveringstid 9,6 sekunder, 277Ds og 276Ds med halveringstid 5 sekunder (beregnet), og 274Ds med halveringstid 2 sekunder (beregnet). De resterende isotopene har halveringstider 1 sekund eller kortere. Flere av isotopene kan nedbrytes ved spontan kjernespalting (fisjon).
CAS-nummer: 54083-77-1
Forekomst Darmstadtium forekommer ikke naturlig, men fremstilles kunstig i laboratorier.
Anvendelse Darmstadtium har ingen anvendelse, bortsett fra i forskningssammenheng.
Referanser
Eksterne lenker WebElements.com – darmstadtium
Kategori:Grunnstoffer Kategori:Transisjonsmetaller