Ådalselva er synonym med elvestrekningen mellom innsjøen Sperillen i Ådal og dannelsen av Storelva i Hønefoss. Stekningen utgjør søndre del av Begnavassdraget, som videre inngår som en betydelig del av Drammensvassdraget. Ådalselva dannes ved Kongsstrømmen sør i Sperillen, i Ringerike kommune i Buskerud. Ved utløpet av Sperillen har elva et nedbørsfelt på cirka og en sjøprosent på 6,9.
Ådalselva drenerer ned dalføret Ådal og kulminerer i Hønefossen, hvoretter elva møter Randselva like nedenfor Hønefoss bru midt i Hønefoss, og danner Storelva. Middelvannføringen i Ådalselva er 88 m³/s, men under middelflom drenerer elva i snitt 343 m³/s (basert på perioden 1947–2001). Ved samløpet med Randselva har nedbørsfelt for Ådalselva økt til cirka . Storelva drenerer videre ned gjennom landskapet til utløpet i Nordfjorden i Tyrifjorden.
Friluftsliv og sport Ådalselva naturreservat Ådalselva naturreservat (cirka , hvorav cirka 103 daa landareal) ble fastsatt ved kgl.res. av 22. juni 2018, med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. Naturreservatet inngår i Tyrifjorden våtmarkssystem IBA.
Formålet med naturreservatet er å bevare en naturtype i form av et særegent og helhetlig elvesystem med flere evjer, bukter, viker og tjern i tilknytning til hovedløpet. De grunne delene av Begna er særlig viktig for overvintrende sangsvaner og andre våtmarksfugler. Tjernene er også viktige som hekke-, nærings- og trekkområder for våtmarksfugler. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.
Naturreservatet omfatter elvestrekningen fra og med Hen på østbredden og Støa på vestbredden i sør og nordover, inkludert de mer eller mindre tilsnørte tjernene på østsiden; Henstjern (cirka 290 daa), Fluetjern (cirka 93 daa, på vestsiden av elva), Motjern (cirka 37 daa), Svensrudtjernet (cirka 83 daa), Grønvollstjernet (cirka 105 daa) og Døvlingen (cirka 105 daa), samt elvestrekningen videre oppstrøms til Hallingby.
Strekningen som inngår i reservatet er stilleflytende, og de to evjene og tjernene er mer eller mindre avsnørte fra elveløpet, men forbundet til denne og seg i mellom med smale kanaler. Motjern er tilnærmet avsnørt, men vannstanden følger elvas. Ved Semmen vider elva seg ut til en bredde på omkring og danner en elvestrekning som lokalt går under navnet Langsua (cirka 490 daa). Bortsett fra djupålen er elva grunn i dette området. Også evjene og tjernene er grunne, og gruntvannsområdene i elva utgjør cirka til sammen.
Sportsfiske Ådalselva har flere rasteplasser og badeplasser, og har tradisjonelt vært kjent for godt sportsfiske etter ørret, selv om ørretbestanden har vært synkende i senere år. Visse stryk og strekninger langs elva har vært spesielt populære blant fluefiskere, men også fiske med mark, sluk og spinner er populært. Fra Hen og nordover er elva også godt egnet for kanopadling og sportsfiske med stang fra båt.
I tillegg til ørret finnes også abbor, gjedde, sik, brasme, ørekyt (lokalt kalt kime), edelkreps og elvemusling, Kanskje også harr enkelte steder, men neppe røye. Elvemusling ble fredet mot all fangst fra 1. januar 1993 i Norge.
Motorsport Omtrent 5 km nord for Skollerud, på vestsiden av elva, ligger den populære fiskeplassen Eriksplassen, langs fykesvei 2872. Rett sør for fiskeplassen, på motsatt side av veien, ligger også Eriksplassen Motorsportanlegg, der det blant annet arrangeres trening og stevner i bilsport, som for eksempel bilcross og crosskart.
Elvelangs miniatyr|Kart over Drammensvassdraget Langs Ådalselva finnes flere fosser, stryk, stiller, tjern, bielver, kraftverk og bruer med mer.
Fossefall og kraftverk Det er flere fosser og kraftverk i Ådalselva. Hensfoss ligger ved det lille tettstedet Hen og har en total fallhøyde på 24 meter. Den utbygd for kraftproduksjon, gjennom Hensfoss kraftverk. Fossen ble først utnyttet av Hen tresliperi og Ådalens tresliperi (begge nedlagt). Svinefoss ligger nedstrøms Hensfoss og har en total fallhøyde på 8 meter. Den er i sin helhet utbygd for kraftproduksjon, gjennom Begna kraftverk. Fossen ble først utnyttet av Begna Træsliberi (nedlagt 1953), som etablerte seg der i 1888. Hovsfoss (også kalt Øvre Hovsfoss) ligger nedstrøms Svinefoss og har en total fallhøyde på 12 meter. Den er, sammen med Follumfoss, utbygd for kraftproduksjon, gjennom Hofsfoss kraftverk. Follumfoss (også kalt Nedre Hovsfoss) nedstrøms Hovsfoss og har en total fallhøyde på 14 meter. Den er, sammen med Hovsfoss, utbygd for kraftproduksjon, gjennom Hofsfoss kraftverk. Hovsfoss og Follumfoss er i dag helst kjent som stedet der Follum Fabrikker lå. Tidligere lå det imidlertid flere treforendlingsbedrifter der, blant annet Hofs Brug og Røssholm Brug (alle nå nedlagt). Hønefossen ligger nedstrøns Follumfoss og har en total fallhøyde på 22 meter. Den er utbygd gjennom Hønefoss kraftstasjon I og Hønefoss kraftstasjon II. Rundt denne fossen har det ligget en rekke kverner og treforedlingsbedrifter, som sager, tresliperi og papirfabrikk, men alle er nedlagt.
Strykene nedstrøms Sperillen miniatyr|Killingstrømmen er oppdemmet. Strykene i Ådalselva, regnet fra nord mot sør (med koordinatene i parentes). Noen av strykene kan i dag være kjent under andre navn. Kongsstrømmen Vatningen () Killingstrømmen Oddestryken () Rapalen () Stryken (), også kalt Gjermundstryken Kjeipsteinstryken () Garntangstryken () Kastbraatestryken () Hvalstryken ()
Tjern, viker, stiller og grunner thumb|Molvald, under storflommen i august 2023. Tjern, viker, evjer, stiller og grunner, fra nord mot sør.
Eldtjern () Olsvika Ringvika Dauingsvika Klintoddvika Busterudvika Teigtjernet () Tangestutjernet () Evjua (Dælabekken) () Veita () Heggerustgrunna Strømsvika Heftingsevja () Svartevja Hvalsevja () Døvlingen Grønvollstjernet Svensrudtjernet Motjern Fluetjern Henstjern Tjoreputten Ådalsvika Munkevad Molvald I tillegg finnes ei stille mellom Kongsstrømmen og Killingstrømmen, som følge av oppdemningen av sistnevnte. Stilla er ikke er navngitt av Kartverket, men den omfatter Olsvika med Eldtjern i nordvest og Ringvika i sørøst.
Tilsig og bielver miniatyr|Skollerudelvas utløp til Ådalselva 29. august 2023. Fire mindre bielver har utløp i Ådalselva nedstrøms Sperillen. Både Ådalselva og bielvene får dessuten tilsig fra en rekke større og mindre bekker.
Somma, som er den største av bielvene, dannes ved utløpet av Samsjøen og renner ut i Ådalselva ved begynnelsen av Somdalen, øst av Ådalselva. Somma er omkring 6 km lang. Sommavassdraget inkluderer også Haugerudelva, som er tilførselselv til Samsjøen. Om også denne medregnes er vassdraget cirka 18 km langt. Skollerudelva er ei lita elv som dannes av flere bekker på Skollerudåsen, i hovedsak Damtjernbekken og Sibekken, på vestsiden av Ådalselva. Den får tilsig fra blant annet fra Øvre- og Nedre Damtjern. Elva munner ut i Ådalselva et par hundre meter sørøst av Aslebråten og rett sør for Skollerudmyra, et lite stykke sør for Hval bru. Semmenelva er ei lita elv på vestsiden av Ådalselva og dannes ved utløpet av Nordre Semmentjern, på Semmenåsen i Ytre Ådal. Elva får tilsig fra flere bekker i området, samt via en kort kanal fra Søndre Semmentjern. Den munner ut i Ådalselva mellom Tangen og Jørnsplassen, like sør for Skollerudelva. Væla er omkring 19 km lang og dannes ved utløpet av Søndre Vælsvannet på østsiden av Ådalselva, ved fylkesgrensen mellom Buskerud og Oppland. Elva renner ut i Henstjern i Ådalselva, ved Hen.
Bruer miniatyr|Begna bru er ei praktfull steinhvelvbru som tar jernbanen over Ådalselva, like før elva stuper ned i Hønefossen eller turbinene ved Hønefoss kraftstasjon II. Killingstrømmen bru er en ettfelts bilbru langs Fjøsvikveien. Brua løper over Killingstrømmen i Ådalselva og knytter fylkesvei 2872 i Vestre Ådal til E16 ved Ringmoen. Hval bru er en ettfelts bilbru langs Hvalsbruveien. Brua løper over Ådalselva ved Hallingby og knytter fylkesvei 2872 til E16. Hensfoss bru er en ettfelts bilbru langs Kaldbekkveien. Brua løper over Hensfossen og knytter Kaldbekkveien til Hensveien, rett sør av gamle Heen Mølle. Hensfoss jernbanebru går over Hensfossen og knytter Hen stasjon på Randsfjordbanen til Hønefoss stasjon. Begnamoen bru er tofelts bilbru langs E16. Brua går over Ådalselva mellom Begnamoen og Årbogen. Hofsfoss bru I er en privat gang- og sykkelbru som går over Hovsfossen. Hofsfoss bru II er en ettfelts privat bilbru som går over Hovsfossen, ved tidligere Follum Fabrikker. Bruka knytter Hofsfossveien til Follumveien. Begna bru er en jernbanebru over Ådalselva, oppstrøms Hønefossen, som knytter Roa–Hønefosslinjen på Bergensbanen til Hønefoss stasjon. Hønefoss bru er en trefelts bil- og gangbru over nedre dele av Hønefossen. Brua knytter sammen bydelene Sørsiden og Nordsiden i Hønefoss. Hønefoss gangbru er en nyere, smal gang- og sykkelbru som løper over Ådalselva rett under Hønefossen. Brua er en del av turstien langs elva og forbinder Tippen på Sørsiden med Nordre park og Glatved Brygge på Nordsiden.
Vannføring I Ådalselva har NVE og Foreningen til Bægnavassdragets Regulering (FBR) samlet inn vannføringsdata fra tre ulike hydrometriske stasjoner siden 1864
Målestasjoner Killingstryken målestasjon (nr: 12.85.0) kom i drift i 1905 og driftes fortsatt, men elveprofilen ved stasjonen har vært ustabil, noe som har påvirket målingene av lavvannføringer. Nedbørsfeltet utgjør . Strømstøa målestasjon (nr: 12.15.0) kom i drift i 1968 og driftes fortsatt. I perioden fram til 1983 og i 1989 hadde stasjonen flere lange observasjonsbrudd, men den har siden blitt benyttet som den primære målestasjon nedstrøms Sperillen. Nedbørsfeltet utgjør . Hen målestasjon (nr: 12.3.0) var i drift i perioden 1864–1905, bortsett fra vintermånedene og årene 1867–1868 og 1886–1887. Nedbørsfeltet utgjør .
Middelvannføring og flomverdier Middelvannføring nedstrøms Sperillen er 88 m³/s ved Strømstøa. Middelflom er for perioden 1947–2001 beregnet til 343 m³/s. (avrundet til 350 m³/s.) Før utbyggingene i elva tok til fra 1947 og framover ble midlere flom for perioden 1864–1946 beregnet til 495 m³/s.
Flomverdiene i tabellen under er kulminasjonsverdier avrundet til nærmeste 10 m³/s. Verdiene gjelder middelflom (QM) og gjentaksintervallene 5-årsflom (Q5), 10-årsflom (Q10), 20-årsflom (Q20), 50-årsflom (Q50), 100-årsflom (Q100), 200-årsflom (Q200), og 500-årsflom (Q500). Samløpsverdiene er beregnet ut fra normalvannføring i Randselva, så ved flom i begge vassdragene kan Storelva bli mye større.
Flomverdier i Ådalselva QM Q5 Q10 Q20 Q50 Q100 Q200 Q500 m³/s m³/s m³/s m³/s m³/s m³/s m³/s m³/s utløp Sperillen 350 440 500 550 600 960 1050 1170 samløp Randselva 380 480 540 590 650 1010 1100 1230
Flomhistorie De største flommene i Ådalselva har stort sett vært i mai og juni i tiden før elva ble regulert, men det har også vært flere tilfeller av flomvannføringer på over 600 m³/s i månedene juli til september. Den største registrerte flommen opptrådte der våren 1879 og kulminerte 31. mai med en vannføring på 925 m³/s. Den største historiske høstflommen kulminerte 17. september 1866 med en vannføring på 805 m³/s. Samme året var det også en stor vårflom med nesten 700 m³/s. De store kraftutbyggingene i Begnavassdraget i perioden etter 1947 medførte en reduksjon av flommene, slik at 10-års middelet de senere årene stort sett har variert mellom 300 og 400 m³/s. Høstflomrekorden ble imidlertid ettertrykkelig slått under storflommen i august 2023, da elva kulminerte med en flomtopp på 851,89 m³/s ved Strømstøa målestasjon.
Flomtopper 1864–1946 miniatyr|Flomsteinen i Hamar viser vannstanden i Mjøsa under ulike flomkatastrofer i Gudbrandsdalsvassdraget. Målingene nedenfor er gjort nedstrøms utløpet fra Sperillen. De fem største flommene i perioden