thumb|upright|Åge Falck-Ytter. NTH-studenten som i september 1910 tok initiativ til å opprette et «studentersamfund» Studentersamfundet i Trondhjem, ofte forkortet til Samfundet, er en organisasjon for studenter i Trondheim. Navnet Samfundet, eller Studentersamfundet, brukes også om bygningen i Elgeseter gate 1, organisasjonens eget hus, der mesteparten av virksomheten foregår.

Organisasjonen ble stiftet 1. oktober 1910, og er det tredje eldste studentsamfunnet i Norge. Bygningen er fra 1929 med tilbygg fra 2024.

Et av punktene i Studentersamfundets formålsparagraf sier at «Studentersamfundet skal være det naturlige samlingssted for studentene i Trondheim, og gi et best mulig sosialt og kulturelt tilbud, samt skape forutsetninger for debatt og samfunnsengasjement. Studentersamfundet skal være en kulturinstitusjon i Trondheim.»

De to første årene var institusjonen en elevforening for studentene ved den nystartede nasjonale høyskolen, NTH, og dermed «et naturlig samlingssted» bare for dem. Fra og med 1912 ble Samfundet åpnere og stadig flere fikk medlemsrett.

Samfundet er kjent i byen også for andre enn medlemmene, som utested, for åpne debattmøter og kulturvirksomhet, som UKA og ISFIT, i tillegg til utgivelse av tidsskriftet Under Dusken og annen medievirksomhet under Studentmediene i Trondheim.

Studentersamfundets første formann var Edgar B. Schieldrop. I sin tale på Samfundets ettårsdag 1. oktober 1911 kom han med utsagnet han senere er blitt kjent for:

Vedtekter og medlemskap Studentersamfundets formålsparagraf sier blant annet at «Studentersamfundet skal være det naturlige samlingssted for studentene i Trondheim, og gi et best mulig sosialt og kulturelt tilbud, samt skape forutsetninger for debatt og samfunnsengasjement. Studentersamfundet skal være en kulturinstitusjon i Trondheim.»

I 2025 er reglene for medlemskap følgende, ifølge samfundet.no: Du må være over 18 år, og du … «Er eller har vært student eller lærer ved en utdanningsinstitusjon i Trondheimsområdet som baserer seg på heltidsstudier, samt er tilknyttet Studentsamskipnaden. (NTNU, DMMH, Luftkrigsskolen, BI, Fotofagskolen og Trondheim Fagskole) Er eller har vært student ved en utdanningsinstitusjon som baserer seg på heltidsstudier tilknyttet en studentsamskipnad, og som nå er bosatt i Trondheimsområdet Er, eller har vært, student ved en tilsvarende utdanningsinstitusjon utenfor Norge, som nå er bosatt i Trondheimsområdet».

Medlemsrett i den første tiden Reglene var den første tiden langt strengere: Høsten 1910 ble Samfundet stiftet, samme år som «Høiskolen», (Norges tekniske høyskole), tok opp sitt første kull på totalt 103 studenter. Den var da Norges tredje eldste studentforening. Det ble bestemt at Samfundet bare skulle være for «Høiskolen»s studenter, og at navnet skulle være Norges tekniske Høiskoles Studentersamfund. 8. oktober 1910 ble Samfundets lover vedtatt. Der sto følgende om medlemskap: «Som medlemmer af samfundet kan optages: 
I. Faste studerende ved Høiskolen. II. Ingeniører og arkitekter med Høiskolens examen. III. Samfundet kan med 2/3 majoritet indvælge hospitanter som ordinære medlemmer».

Spørsmålet om utvidelse av Studentersamfundet til å omfatte alle Trondheims akademikere, ble drøftet allerede i 1911. Én årsak var at representasjonen overfor NTH nå ble ivaretatt av særskilte studentorganisasjoner og -utvalg; en annen årsak var at Samfundet kom til å miste sitt møtelokale fra høstsemesteret 1912. NTH trengte Festsalen, Samfundets møtested, som tegnesal for studentene. Det trengtes en langt større medlemsmasse enn NTH-studentene for å kunne anskaffe et eget studenthus. På et møte i november 1911 ble det foreslått å la alle norske studenter få medlemsrett. Forslaget gikk gjennom og 3. februar 1912 skiftet organisasjonen navn til Studentersamfundet i Trondhjem, et navn som er beholdt, til tross for endrede skrivemåter i samfunnet forøvrig.

I 1929 ble det vedtatt at uteksaminerte elever fra de nedlagte tekniske læreanstalter i Oslo, Bergen og Trondheim skulle ha medlemsrett i Studentersamfundet i Trondhjem.

Først vårsemesteret 1959 ble det foretatt en lovendring slik at de studerende ved Norges lærerhøgskole fikk medlemsrett i Samfundet.

Organisasjon

Styrende organer Storsalen: Studentersamfundet samlet til Samfundsmøte er Samfundets høyeste organ og velger Samfundets leder. Dette organet omtales ofte bare som «Storsalen», ettersom det er i Samfundets storsal møtet avholdes. Lederen velger selv sitt styre, som igjen må godkjennes av Storsalen.

Styret: «Styret har ansvaret for avholdelse av samfundsmøter, festlige sammenkomster samt å representere Studentersamfundet. Styret utarbeider Studentersamfundets politiske profil. Styret sørger for at det alltid blir ført referat fra møtene og tilstelningene i Studentersamfundet.» Styret utformer den politiske profilen.

Finansstyret: «Finansstyret består av 7–9 personer etter nærmere beslutning i Studentersamfundet. Finansstyret er sammensatt av 4–6 medlemmer valgt av generalforsamlingen […], leder for Studentersamfundet, en representant for gjengene og en representant for de ansatte. […] Studentersamfundet skal ha en daglig leder. Finansstyret tilsetter daglig leder og fastsetter dennes instruks.»

Generalforsamling: «Ordinær generalforsamling blir avholdt hvert år innen utgangen av april. Ekstraordinær generalforsamling holdes når det besluttes av Styret eller skriftlig forlanges av Finansstyret, Rådet, eller Studentersamfundets revisor.»

Rådet: «Rådet ser til at den økonomiske driften av Studentersamfundet skjer i samsvar med lover, instrukser og vedtak i Studentersamfundet. Rådet består av seks medlemmer. Tjenestetiden er to år, og valg avholdes slik at tre medlemmer er på valg hvert år.» Medlemmer til Rådet velges ved ordinære møter. Rådet kontrollerer at all virksomhet i Samfundet foregår i henhold til norske og interne lover.

Samfundet ansetter daglig leder, økonomiansvarlig, vaktmester og renholdspersonell. Forøvrig gjøres det meste arbeidet på dugnad blant medlemmene. Arbeidet er organisert i selvrekrutterende enheter som kalles gjenger.

Formenn og ledere

miniatyr|Samfundets første formann, høsten 1910: Edgar B. Schieldrop, 19 år, med studentlue. Studentersamfundets leder ble fra starten kalt formann. Fra 1985 og utover andre halvdel av tiåret byttet Under Dusken gradvis ut formann med leder, og i lørdagsmøtet 31. mars 1990 ble det formelt vedtatt at det heretter skulle hete leder av Studentersamfundet, ikke formann.

De første tiårene ble en ny formann valgt for hvert semester; fra 1987 er styrene blitt valgt for ett år av gangen. Noen av de formennene som oftest nevnes i bøker om Samfundets historie:

Edgar Bonsak Schieldrop, første formann, høsten 1910. Emil Melle, formann da Studentersamfundet kjøpte bygningen Cirkus som sitt første egne hus i 1912. Asbjørn Lindboe, senere justisminister i Norge, formann høsten 1916. Han var sentral i arbeidet med å skaffe Samfundet nytt hus, som erstatning for Cirkus. Arkitekt Frode Rinnan var formann under innflyttingen i det nye huset, «Cassa Rossa» (et av Samfundets kallenavn) i 1929. Ole Jakob Kleppa, den siste formannen før tyskerne tok over under andre verdenskrig, og Harald «Rasmus» Ramm Rønneberg, formann både i 1922 og i 1945. (Se Liste over formenn og ledere ved Studentersamfundet i Trondhjem).

Siri Nansen Jemtland (høsten 1958) var Samfundets første kvinnelige formann.

Gjengene De medlemmene som jobber frivillig i Samfundet tilhører en av «gjengene». Det er Finansstyret som bestemmer hvilke gjenger som til enhver tid skal eksistere i «Huset». Dette avgjøres ut fra behov og økonomi. Det finnes mer enn 20 gjenger, som jobber med blant annet lyd, lys, teater, snekring, IT, konsertarrangement, korsang, film og foto, markedsføring og musikk. En av gjengene Fotogjengen fikk sitt arkiv med over negativer inn på listen over Norges dokumentarv i 2024.

Driftsgjengene sørger for at all infrastruktur fungerer. De kunstneriske gjengene sørger for at Samfundet har et egenprodusert kulturtilbud. I tillegg til disse kommer Finansstyrets undergrupper og Studentmediene, som drives som en del av selskapet Mediastud, der Studentsamskipnaden i Trondheim og Studentersamfundet eier halvparten hver.

Med sine omkring gjengmedlemmer og funksjonærer, utgjør det indre miljøet i Studentersamfundet en betydelig del av det organiserte fritidstilbudet til studenter i Trondheim.

Økonomi og kommunikasjon Økonomien har vært en utfordring for Studentersamfundet helt fra starten i 1910. Det har vært mange verve- og tiggerunder for å skaffe et eget hus, både Cirkus i 1912, Elgeseter gate 1 i 1929 og Nybygg i 2024, og for å kunne vedlikeholde bygningene.

I 1917 hadde Studentersamfundet en av sine mange økonomiske kriser. De løste problemet med å sette opp en revy. Samfundsteateret, senere Studentersamfundets Interne Teater, hadde satt opp flere forestillinger tidligere, også revyer, men de ga lite overskudd. I november 1917 satte de opp revyen «Baccarat», som i Under Dusken ble omtalt som Studenter-uken. Baccarat var vellykket. Denne første UKA reddet økonomien, og overskuddet fra de neste UKEne ble spart, med tanke på å finansiere et eget hus.

UKA, revyen – etter hvert festivalen – arrangeres annethvert år, og er åpen for alle, ikke bare studenter. Pengemangelen og Gjøglergleden sies å ha vært UKAs far og mor. UKA har vært – og er – Samfundets viktigste inntektskilde. I enkelte perioder har inntektene fra UKA riktignok ikke vært tilstrekkelig til å dekke alle utgifter, (Se 1990-årene) men revyen, konsertene og andre UKE-arrangementer bidrar både økonomisk og miljømessig til Studentersamfundets liv og virke.

Under Dusken er et studenttidsskrift som kom ut med sitt første prøvenummer 12. desember 1914, og utga sitt første ordinære nummer 16. januar 1915. Fra starten av ble utgivelsen finansiert ved salgs- og annonseinntekter. Studentene hadde ment at Samfundet burde ha et trykt tidsskrift med regelmessig utgivelse, som erstatning for den håndskrevne Avisen, senere Propheten, som var blitt lest høyt på møtene siden 1910. Styret fremmet saken på et samfundsmøte, og det ble straks vedtatt å støtte forslaget, og det ble utlyst en navnekonkurranse. Arvid Andersen lanserte navnet Under Dusken. Navnet ble øyeblikkelig populært. «Dusken» henspiller på «duskelua», et muntlig navn for studentlua. Navnet uttrykte dermed at det skulle være et alment studentblad, ikke et teknisk fagtidsskrift – og ikke en avis bare for høyskolestudentene. Undertittelen Organ for studenter – utgit i Trondhjem, viste også at det ikke var ment å være et tidsskrift bare for Studentersamfundet i Trondhjem.

Under Duskens mange årganger skulle etter hvert vise seg å bli en av de viktigste kildene til historien om Studentersamfundet i Trondhjem.

Historie Historien om organisasjonen Studentersamfundet i Trondhjem blir også delvis historien om huset Samfundet. Det meste av organisasjonens virksomhet foregår i huset. Økonomiske problemer – og løsninger – er i stor grad knyttet til huset. Det er der det trengs midler til nybygg, oppussing, lønninger og nedbetaling av lån, og det er der midler kommer inn, blant annet i form av betaling for utleie av Storsalen og overskudd fra arrangementer åpne for andre enn medlemmene, som UKA.

Studentersamfundets historie, både organisasjonens og husets, er grundig behandlet i de jubileumsbøkene som er utgitt. (Se Litteratur nederst i artikkelen). I listen nedenfor er bare tatt med noen av de hendelsene som har ført til større eller mindre endringer i Studentersamfundet, innad og utad:

1910–1914: Fra elevforening til studentsamfunn