miniatyr|Portrett av Robert Crumb, 2009.
Undergrunnstegneserier er voksne tegneserier som er vanligvis produsert og distribuert utenfor de etablerte miljøene og kanalene, og de kan også skille seg fra ordinære tegneserier i innhold. Grensene mellom en ordinær tegneserie og en undergrunnstegneserie er i Norge og i andre land i dag mer et spørsmål om en historisk avgrensning eller en litterær sjanger, ettersom etablerte forlag også utgir undergrunnstegneserier og mangfoldet av ulike sjangre er samtidig så stort at undergrunnstegneserie som begrep ikke gir mening i samme grad som i undergrunnstegneserienes storhetstid i slutten av 1960- og fram til midten av 1980-årene. Alternative tegneserier er et rundere begrep uten det samme historiske ankerfestet som undergrunnstegneserier er befestet med, men dette begrepet er helst benyttet om de serier som kom etter undergrunnstegneserienes storhetstid. Med undergrunnstegneserier refererer man til alle tegneserier som faller utenfor de etablerte utgivelser; det kan være serier som er produsert av amatører i lite opplag, eller det kan være serier som har en smal sjanger, som eksempelvis rusrelaterte serier, politisk eller religiøst ekstreme serier, eller med et seksuelt innhold som gjør dem uegnet for distribusjon i etablerte kanaler («overgrunnen»). Et annet begrep for undergrunnstegneserier er motkulturell serier da de i et historisk perspektiv var en del av kulturelle strømningene i slutten av 1960- og begynnelsen av 1970-årene.
venstre|150px
Undergrunnstegneserier er begrep som først og fremst viser til en historisk epoke i USA, selv om mange vestlige land har hatt og har tradisjoner på det samme. I USA ble tegneseriene angrepet av myndighetene, autoriteter og puritanere i 1950-årene, noe som første til at tegneseriebransjen regulerte seg selv ved å innføre et sett med retningslinjer på hva som kunne trykkes; Comics Code Authority. Denne la sterke begrensning i avbildning i bruk av ulovlige rusmidler, seksualitet og vold, og indirekte også politisk kritikk av det bestående samfunnssyn.Retningslinjene likestilte homofili med voldelig sex; «sexual abnormalities are unacceptable» Underforstått ble tegneserier også definert som en litterær sjanger rettet utelukkende mot barn, og noe barn sluttet å lese straks de ble modne nok. I slutten av 1960-årene dukket det opp alternative tegneserier i USA som bevisst brøt med de overstående begrensningene: de var ikke tegnet og fortalt for barn, de inneholdt avbildninger av bruk av ulovlige rusmidler, uhemmet sex og vold, og tidvis også politisk kritikk av det bestående. Tegneserier i USA blir kalt for «comics», og sistnevnte ble derfor subtilt kalt for «comix» eller «komix». Ettersom de nødvendigvis ble utgitt på egen hånd, og spredt og solgt i alternative kanaler, som norske motstandsaviser under den tyske okkupasjonen i løpet av den andre verdenskrig, ble de kalt for «undergrunnstegneserier».
I USA var undergrunnstegneserier mest populær i tiden 1968 og 1975. Mange av disse seriene manglet større kvalitet utover at de brøt med de nevnte retningslinjene, og mange var dårlig tegnete øvelser i amatørpornografi i tegneserieform. Side om side med den som var av simpel eller primitiv kvalitet dukket det opp en rekke unge kunstnere som eksellerte i eksperimentelle serier eller i serier som bare var annerledes ved at de holdt en litterær kvalitet som tidligere var ukjente for amerikanske tegneserier; politiske temaer som miljøvern eller politisk feminisme. Noen av de fremste navnene som dukket opp i slutten av 1960-årene, som Robert Crumb, Gilbert Shelton, Art Spiegelman og andre, har beholdt den posisjon som undergrunnstegneseriene skaffet dem, lenge etter at undergrunnstegneseriene som fenomen var hovedsakelig over. De særeste formene for utnyttelse av tegneseriemediet blir i dag kanskje spredt på Internett framfor spredt via et lite opplag på en kopimaskin eller enkel trykkeripresse som i undergrunnstegneseriens storhetstid. De historiske undergrunnstegneseriene skaffet seg en posisjon og en innflytelse i samtidskulturen som var merkbar i andre medier; i etablerte tegneserier, i billedkunsten, i fjernsyn og film, og bidro på generelt nivå å øke toleransen, mangfoldet og den kulturelle ytringsfriheten.
Historie Tidlig historie i USA (1967–1972) miniatyr|Omslaget på et hefte av de såkalte «Tijuana bibler».
I tiden mellom slutten av 1920-årene og slutten i 1940-årene produserte anonyme tegnere pornografiske tegneseriehefter ved å lage dårlige etterligninger av kjente tegneseriefigurer, uten tillatelse av rettighetsinnehaverne, som drev seksuelle aktiviteter. Disse heftene ble blant annet kalt for «Tijuana bibler»Tijuana er en større by i nordlige Mexico som ligger umiddelbart sør for grensen mot den amerikanske grensen og har tradisjonelt vært et sentralt utgangspunkt for smugling av ulovlige varer til USA som rusmidler, våpen og pornografi, herunder også de nevnte pornografiske tegneserier som av den grunn fikk navnet «Tijuana bibler». I virkeligheten ble disse heftene produsert av små trykkerimaskiner over hele USA i 1930 og 1940-årene. Disse heftene har ofte blitt sett på som en historisk forløper til de senere undergrunnstegneseriene selv om det ellers ikke var noen direkte kobling annet enn i likhet i form og spredning.Sabin, Roger (1996): «Comical comics». Comics, Comix & Graphic Novels: A History Of Comic Art. London, United Kingdom: Phaidon Press. : side 35 Tidlig undergrunnsserier opptrådte sporadisk tidlig og i midten av 1960-årene, men ble ikke et fenomen før etter 1967. De første undergrunnstegneserier i USA i moderne forstand var personlige verker som ble laget for venner og andre tilfeldige kjente, og i tillegg ble det gjort en del serier som kom på trykk i noen alternative aviser.Sabin, Roger (1996): «Going underground». Comics, Comix & Graphic Novels: A History Of Comic Art. London, United Kingdom: Phaidon Press. . ss. 92; 94–95; 103–107; 110; 111; 116; 119; 124–126; 128.
De amerikanske undergrunnstegneseriene dukket i slutten av 1960-årene som antitesen til de tradisjonelle tegneserieheftene. De første eksemplene fokuserte på emner som var kjente og kjære for motkulturen: lette rusmidler, politikk, rockemusikk og seksuell omgang med det andre kjønn. De ble kalt for «comix» for å skille dem fra tradisjonelle «comics». X’en framhevet også det amerikanske systemet med å gradere filmer for visning til bestemte aldersgrupper. X-rated betydde kun for voksent publikum. Undergrunnstegneseriene signaliserte sterkt at det ikke var barnslig lesning. Mange av de felles aspektene i undergrunnstegneseriene var svar på de strenge begrensningene som var påtvunget etablerte serieforlag med Comics Code Authority som forbød utgivelser som avbildet vold, sex, ulovlige rusmidler og annet sosialt relevant innhold som isteden i stor grad fikk utløp i undergrunnstegneseriene.
Amerikanske undergrunnstegneserier var sterkt påvirket av forlaget EC Comics og særlig de bladene som var redigert av Harvey Kurtzman, inkludert MAD. Kurtzmans magasin Help! inneholdt de første tegningene og seriene av tegnere som siden ble velkjente navn i undergrunnen, blant annet Robert Crumb og Gilbert Shelton. Andre tegnere utga sine ting i studentaviser før de ble kjente i undergrunnen.
miniatyr|Robert Crumb solgte sitt første utgivelse på hjørnet av Haight-Ashbury. I 1968 var Haight-Ashbury hippikulturens episenter.
I 1962 utga Frank Stack (under dekknavnet «Foolbert Sturgeon») en samling av sin tegneserie The Adventures of Jesus («Jesus på eventyr»), og denne serien har blitt kreditert som den første reelle undergrunnstegneserie, blant annet av Gilbert Shelton.Frank Stack Biography ved Denis Kitchen Kravet står og faller på definisjonen av en undergrunnstegneserie. Jesus' eventyr besto av en fanzine på 14 sider som var fotostatkopiert og sirkulerte blant en mindre gruppe venner og interesserte, og ble ikke solgt før lenge senere da den ble «offisielt» utgitt.Shelton, Gilbert (2006): «Introduction». The New Adventures of Jesus. Fantagraphics Books. : s. 9Skinn, Dez (2004): «Heroes of the Revolution». Comix: The Underground Revolution. Thunder's Mouth Press. : s. 34. Tegneserieindeksen The Kennedy Guide har lansert to serier fra 1963 som de aller første: Vaughn Bodés Das KämpfVaughn Bode og en tittelløs serie av Robert Ronnie BranamanPlymell, Charley: Robert Ronnie Branaman aka «Barbital Bob». Stacks serie om Jesus ble første gang trykket i 1964, og kom da etter de førnevnte, om man ikke tar hensyn til det første fotostatkopeirte opplaget.Robert Ronnie Branaman Rare Underground Comix 1 Plymell
I tillegg nevnes også at de første opptredende av Wonder Wart-Hog («Det vidunderlige vortesvinet») av Gilbert Shelton var i det kortvarige studentbladet Bacchanal #1 og #2 i 1962 og Robert Crumbs tidlige eksperimenter i fanzine ProJunior som kandidater. Med Gilbert Sheltons støtte har hippiutgaven av Jesus blitt stående som den første amerikanske undergrunnstegneserien, ikke minst for at den er svært passende som innledning til motkulturfenomenet. Stacks status som en pioner i amerikansk undergrunn er dog ikke betvilt.
I 1968 utga Robert Crumb sin første hefte, Zap Comix, og solgt opplaget fra en barnevogn på gatehjørnene i Haight-Ashbury. Heftet var finansielt suksessfullt og fra utgivelse # 3 av samme tittel ble det utgitt av langt mer profesjonelle utgivere som Print Mint. Zap ble det første reelle undergrunnstegneserien som utviklet et marked for andre tilsvarende serier. Fra å være et solohefte bestående av utelukkende Robert Crumb ble det også fylt med andre tegnere som markerte seg i glansen av Crumbs økende berømmelse. Robert Crumb var både eksperimentell og kommersiell tilgjengelig, og samtidig svært produktiv. Han begynte å utgi en rekke med andre titler, blant annet Despair, Uneeda (begge utgitt av Print Mint i 1969), Big Ass Comics, R. Crumb's Comics and Stories, Motor City Comics (alle utgitt av Rip Off Press i 1969), Home Grown Funnies (Kitchen Sink Press, 1971) og Hytone Comix (Apex Novelties, 1971), og i tillegg til å grunnlegge de pornografiske antologiene Jiz og Snatch (begge på Apex Novelties, 1969).
Undergrunnen hadde sin sterkeste suksess og største etterspørsel i USA mellom 1968 og 1975 med titler som ble innledningsvis distribuert gjennom såkalte «Head Shops», hippibutikker som solgte røykeutstyr og brukskunst for hippier og blomsterbarn. De fleste undergrunnstegneseriene var hefter i A4 i svarthvit med omslag i farger. Omslagene var ofte bevisst formet for appellere til den illegale ruskulturen, og etterlignet LSD-inspirerte plakater for rockeband som allerede var populære. En del plakattegnere forsøkte seg også som tegneserietegnere, men de var ofte mer interessert i den kunstneriske tegningen enn å fortelle en historie, og var mindre tilgjengelige for publikum enn eksempelvis Robert Crumb og Gilbert Shelton som både var stødige håndverkere og samtidig fokuserte på å fortelle en historie. Crumb har uttalt at undergrunnstegneserienes appell var nettopp dens mangel på sensur: «Folk glemmer at det var hva det hele handlet om. Det var hvorfor vi gjorde det. Vi hadde ingen som sto over oss og sa «Nei, du kan ikke tegne det» eller «Du kan ikke vise det». Vi kunne gjøre akkurat hva vi ville.» Å lese særlig Crumb var en salig blanding av å la seg underholde av den sprelske humoren, nikke anerkjennende til de motkulturelle referansene, og la seg sjokkere av de hemningsløse seksuelle grovhetene. Påstandene om et slektskapet tilbake til «Tijuanabiblene» var derfor ikke urimelige.
miniatyr|Flere undergrunnstegnere lagde parodier eller ga hyllest til de tegneserier som de lest som barn, eksempelvis romantikktegneserier som First Love fikk en mer «voksen» utgave som Young Lust.