Asafa Powell

thumb|upright=1.3|Asafa Powell ved OL 2016 i Rio. Asafa Kehine Powell (født 1982) er en jamaicansk sprinter.

Han løper hovedsakelig 100 meter og 4 × 100 meter stafett, og har både OL-gull og VM-gull i stafett. Individuelt har han bronse fra VM i 2007 og 2009, og han vant Diamond League i 2011 sammenlagt. Han har også vunnet World Athletics Final fire ganger, samt én gang på 200 meter. Powell har løpt 100 meter 95 ganger under 10 sekunder pr august 2016, og med en personlig rekord på 9,72 er det kun tre løpere som har løpt raskere; Usain Bolt, Tyson Gay og Yohan Blake.IAAF - 100 Metres - men - senior - outdoor - All time best, 23. august 2016.

Han sette ny verdensrekord i et internasjonalt stevne i Athen 14. juni 2005. Der løp han på tiden 9,77 og forbedret dermed den tidligere rekorden til Tim Montgomery med ett hundredels sekund. Et år senere tangerte Powell verdensrekorden på et stevne i Gateshead 11. juni 2006.

Etter OL i Beijing i 2008 ble Powell utnevnt til kommandør av Utmerkelsesordenen.«Welcoming home our Olympians» , Jamaica Gleaner, 5. oktober 2008.

Karriere Før han begynte med friidrett spilte Powell fotball, men da han var senior på high school bestemte han seg for å begynne med sprintløp, som sin bror Donovan, som deltok på det jamaicanske stafettlaget som løp 4 x 100 meter ved Sommer-OL 2000 i Sidney.USA Today - Jamaican now gets kicks competing as sprinter (19. august 2004), besøkt 4. juni 2013.

2001 I år 2001 representerte han skolen sin, Charlemont High, ved ISSA High School Championships. Der kom han på syvendeplass i sin klasse (class 1). Treneren Stephen Francis så talent i Powell, og begynte å trene ham én uke senere. I juni samme år vant Powell 100 meter i klassen U20 ved det nasjonale mesterskapet på Jamaica, med tiden 10,50.National Junior & Senior Athletic Championship - Jamaica Amateur Athletic Association, besøkt 4. juni 2013. Han deltok også på det jamaicanske laget som fikk sølv på 4 × 100 meter stafett ved det panamerikanske juniormesterskapet i 2001, som ble arrangert i Argntina. Her løp han sammen med Steve Mullings, Winston Smith og Orlando Reid.World Junior Athletics History - Pan-American Junior Championships (arkivert), besøkt 6. juli 2015.

2002 Powell deltok ved Samveldelekene 2002 i Manchester, der han løp 100 meter og 4 x 100 meter stafett. I semifinalen på 100 meter satte han ny personlig rekord, med tiden 10,26, men han kom på 5.-plass i sitt heat og gikk ikke videre til finalen.The CFG - 2002 Commonwealth Games - Manchester, England , besøkt 4. juni 2013. På sprintstafetten løp han sammen med Michael Frater, Dwight Thomas og Christopher Williams, og fikk 2.-plass på denne øvelsen. Powell løp her siste etappe, og kom i mål hårfint bak britiske Darren Campbell. Begge lagene fikk tiden 38,62, men Storbritannia ble dømt foran.

2003 I 2003 ble han for første gang jamaicansk mester på 100 meter, en tittel han også vant de kommende to årene.GBR Athletics - Jamaican championships, besøkt 4. juni 2013. Tiden hans var 10,13, men det var for mye medvind til at tiden var gyldig. Han deltok ved VM i friidrett 2003 i Saint-Denis i august, men i kvartfinalen ble både han og Jon Drummond diskvalifisert for tyvstart; de bevegde seg mindre enn 0,1 sekund etter at startpistolen var avfyrt. Powells reaksjonstid ble målt til 0,086 sekunder.BBC Sport - World Championships day two, besøkt 4. juni 2013. Senere i samme VM ble han tatt ut til å løpe semifinalen i 4 x 100 meter stafett, der han løp ankeretappen. Jamaica hadde nest raskest tid i semifinalen, og gikk dermed til finalen. I finalen vekslet imidlertid Dwight Thomas og Michael Frater så dårlig at Jamaica ikke fullførte løpet. Powell vant to IAAF Grand Prix-stevner i 2003, blant annet Memorial Van Damme, som også var et Golden League-stevne. Han kom på 7.-plass med tiden 10,23 i IAAF World Athletics Final.IAAF - 1st IAAF World Athletics Final > 100 Metres, besøkt 5. juni 2013.

2004 Den 12. juni 2004 løp Powell sitt første løp under 10 sekunder, da han løp på 9,99 med 1,8 m/s medvind, ved det nasjonale juniormesterskapet som ble arrangert på GC Foster College i Spanish Town.Jamaica Gleaner - Asafa Powell clocks 9.99, besøkt 5. juni 2013. To uker senere vant også det jamaicanske mesterskapet, med ny personlig rekord på 9,91, og ble med det en av favorittene til sommer-OL 2004 i Athen. Imidlertid ble OL-finalen et sterkt heat, med fire løpere under 9,90, og Powell kom på 5.-plass med tiden 9,94. Justin Gatlin vant OL-gull, med ny personlig rekord på 9,85.IAAF - 28th Olympic Games > 100 Metres, besøkt 5. juni 2013. Etter dette trakk han seg også fra finalen på 200 meter, og han fikk heller ikke løpt finalen på 4 x 100 meter, siden Jamaica ikke greide å kvalifisere seg til finalen. De ble slått ut i innledningsheatet med tiden 38,71.IAAF - 28th Olympic Games > 4x100 Metres Relay, besøkt 5. juni 2013.

Etter et skuffende OL satte han ny jamaicansk rekord på 9,87 sekunder ved Memorial van Damme i Brüssel i september, og vant dette løpet.IAAF - IAAF Golden League > 28th Memorial Van Damme > 100 Metres, besøkt 5. juni 2013. Han vant fem IAAF Grand Prix-stevner i 2004, og ble den første som greide å vinne både 100 og 200 meter ved IAAF World Athletics Final, med mesterskapsrekorder på begge distansene. Han løp 100 meter på under 10 sekunder ni ganger dette året, og var ved utgangen av sesongen rangert som nummer én i verden på 100 meter og nummer fire på 200 meter.Jamaican Men - The World Top Ten, besøkt 5. juni 2013.

2005 Powell satte ny personlig rekord ved Jamaica International Track & Field Invitational i mai, der han løp på 9,84. Denne tiden plasserte ham på 3.-plass over tidenes raskeste 100 metersløp, bak Maurice Greene (9,79) og Tim Montgomery (9,78).IAAF - Powell's 9.84 stuns and Bolt's 20.14 delights in Kingston, besøkt 5. juni 2013. Den 14. juni satte han ny verdensrekord, da han vant Tsiklitiria Super Grand Prix i Athen. Tiden hans ble 9,77, som var 0,01 sekund raskere enn Tim Montgomerys gamle rekord fra 2002, som senere har blitt strøket på grunn av dopingavsløringer.ESPN Sports - Jamaican breaks Montgomery's record, beskt 5. juni 2013. Powells løp på 9,77 ble satt på samme bane som Maurice Greens tidligere verdensrekord på 9,79, satt i 1999. Rekorden ble satt med 1,6 m/s medvind, som er innenfor IAAFs grense på 2,0 m/s.

Ved det jamaicanske mesterskapet i 2005 vant Powell igjen 100 meter, og ble jamaicansk mester for andre år på rad. En lyskeskade i juli gjorde imidlertid at han måtte avslutte sesongen, og han deltok ikke ved VM i friidrett 2005. Han endte dermed opp med to IAAF Grand Prix-seire dette året, men løp de tre raskeste 100 metersløpene i verden dette åretIAAF - 100 Metres - men - senior - outdoor - 2005, besøkt 5. juni 2013. (9,77 - 9,84 - 9,85), og var rangert som nummer to i verden. Han ble også tildelt utmerkelsen «Male Athlete of the Year» av Central American and Caribbean Athletics Confederation (CAC).IAAF - Powell and Savigne, best CAC athletes of the Year, besøkt 5. juni 2013.

2006 2006 ble en resultatmessig god sesong for Powell. Han van gull på 100 meter ved Samveldelekene 2006, etter en dramatisk semifinale med tre tyvstarter og to diskvalifiseringer. Powell selv løp også over i feil løpebane, da han så bort på resultattavla, men hindret ikke konkurrenten, så dette fikk ingen konsekvenser. Powell løp på 10,03 i både semifinalen og finalen. Han løp siste etappe på 4 x 100 meter stafett, og sikret der førsteplassen for Jamaica, slik at han endte opp med to gullmedaljer ved disse samveldelekene. I mai vant han Jamaica International Track & Field Invitational, med tiden 9,95, foran Marc Burns (10,22) og Ainsley Waugh (10,31).Jaaaltd.com - Jamaica International Invitational - Saturday May 6, 2006, besøkt 5. juni 2013. Powell vant 200 meter ved det jamaicanske mesterskapet i juni (100 meter ble vunnet av Michael Frater), der han løp på 19,90 og tangerte årsbestetiden i verden, og var kun Han vant 100 meter ved ti IAAF Grand Prix-stevner dette året, herav alle seks Golden League-stevnene, noe som ga ham 250.000 amerikanske dollar i premiepenger.

Han løp flere raske løp i 2006; den 11. juni tangerte han sin egen verdensrekord ved et stevne på Gateshead International Stadium, og 18. august tangerte han tiden nok en gang, i Zürich. Den 9. september vant han 100 meter ved World Athletics Final i Stuttgart, igjen med ny mesterskapsrekord, med tiden xx.xx. Uken etter deltok han ved Verdenscupen i friidrett 2006, men det jamaicanske stafettlaget på 4 x 100 meter fullførte ikke løpet. For andre året på rad ble han tildelt utmerkelsen «Male Athlete of the Year» av Central American and Caribbean Athletics Confederation (CAC), og i november ble han kåret til «World Athlete of the Year» av IAAF. Magasinet Track & Field News kåret Powell til «Track & Field News Athlete of the Year».

2007 Den 5. januar 2007 mottok Powell Commonwealth Games Sports Foundation sin utmerkelse «Athlete of the Year».Sprintic.com - Asafa collects Commonwealth Games award , besøkt 6. juni 2013. På grunn av en tendinitt (betennelse) i kneet, slik at han mistet flere uker med trening, måtte han stå over både stevnet Penn Relays og Jamaica International Track & Field Invitational i mai.ESPN Sports - Asafa Powell, out with knee tendinitis, could return by June 10, besøkt 6. juni 2013. Han ble på nytt jamaicansk mester på 100 meter, men fikk igjen en skade i lysken i dette mesterskapet. Under VM 2007 i Osaka kom han på tredjeplass i 100-meterfinalen bak amerikaneren Tyson Gay og Derrick Atkins fra Bahamas. Atkins er Asafa Powells tremenning.IAAF - Focus on Athletes - Derrick Atkins, besøkt 6. juni 2013. Både Gay og Atkins passerte Powell sent i løpet, og Powell innrømte senere at da han så at Gay passerte ham fikk han panikk og ga opp, noe som gjorde at også Atkins gikk forbi ham; «When Tyson came on and gave me a little bit of pressure I just panicked. (...) When I saw I wasn't in gold medal contention, I gave up in the middle of the race. I just stopped running.»BBC Sports - Powell admits to conceding silver, besøkt 6. juni 2013. På 4 x 100 meter stafett ved samme VM løp Powell igjen ankeretappten, og bidro sterkt til at Jamaica fikk sølv. Da han overtok stafettpinnen lå de på 5.-plass, men han løp seg opp og passerte Storbritannia rett før mål, slik at Jamaica kom inn på 2.-plass bak USA.BBC Sport - Britain claim sprint relay bronze, besøkt 6. juni 2013. Jamaicas tid ble 37,78, som var ny jamaicansk rekord.

Den 9. september 2007 satte Powell ny verdensrekord med tiden 9,74 ved et GP-stevne i Rieti i Italia. Dette var i innledningsheatet, med 1,7 m/s medvind. I finalen løp han på 9,78, uten vind.

Powell måtte avslutte sesongen 30. september, fordi han i sesongens siste løp, Super Track and Field i Yokohama, skadet hamstring-muskelen.Jamaica Gleaner - Asafa Powell injures hamstring in wet climax to season, besøkt 6. juni 2013. Han endte dermed opp med fem IAAF Grand Prix-seire i 2007, og han vant 100 meter ved World Athletic Final for andre året på rad, med ny mesterskapsrekord på 9,87 sekunder. For tredje år på rad ble han kåret til «Male Athlete of the Year» av Central American and Caribbean Athletics Confederation (CAC).Beijing 2008 - Powell and Savigne, best CAC athletes of the Year , besøkt 6. juni 2013. Han fikk også FIFAs pris «Performance of the Year» (Årets prestasjon) for sin verdensrekord, og han ble rangert som nummer to i verden.Jamaica Gleaner - Powell's 9.74 wins top IAAF award, besøkt 6. juni 2013.

2008