«Jomfruen» er et skillingstrykk som Alf Prøysen samlet inn til sin visespalte i «Magasinet for alle» på 1950-tallet. Den er også tatt med i samlingen De gamle visene med Alf Prøysen, utgitt på Forlaget For Alle i 1972. Alf Prøysen skriver at dette er en gammel riddervise, som nok opprinnelig har mange flere vers enn det som finnes i denne versjonen.

Teksten 1.Er det sant som du sier at du elsker meg så høyt, at du haver meg så inderligen kjær, så kan du da gå til min kjære far og mor og spørge dem så inderlig om meg.

2.Nu haver jeg været hos din kjære far og mor med de svarede aldeles nei, men kan du ikke tage trolovelsen av deg selv og rømme ut av landet med meg.

3.Jo visst kan jeg tage trolovelsen av meg selv og rømme ut av landet med deg, men når vi så kommer til fremmede land da visserligen sviker du meg.

4.Den Herre Jesus Kristus som på korset for oss hang han sviker hverken kvinner eller mann Og hvorfor så skulle jeg da svikte deg min venn her har du mitt hjerte og min hand.

5.Om dale og fjell var av røde gull og vannet i havet var av vin heller vil jeg overgive alle disse ting før jeg glemmer aller kjæresten min.

6.Og beileren tok sadelen og den var ut av stål satte jomfruen på gangeren den grå, så red de gjennom dalen som var fjorten mile lang før jomfruen nogen hvile kunne få.

7.Og når de så kom til den store Stockholm stad fødte jomfruen de tvende tvillingbørn og da fikk seg beileren en annen festermø og forlot aller kjæresten sin.

8.Jomfruen hun faller på begge sine kne og beder så inderlig til Gud, du store Herre Gud send ham i sådan nød at han kommer til å bede meg for brød.

9.Be du til din Gud så meget som du vil at han sender meg i sådan nød. Jeg er ikke bange for besvergelsen din og jeg skal aldri bede deg om brød.

10.Syv år var forgagne, en vakker sommerdag om jomfruen i vinduet sto så fikk hun se sin beiler komme hinkende og gråt og støtte seg på krykkene de to.

11.Ganger frem, ganger frem mine sønner begge to og giver eders far et stykke brød, jeg husker den gangen som det hendte her i går at han ikke skulle bede meg om brød.

12.Ganger frem, ganger frem mine sønner begge to og gi eders fader et glass vin, jeg husker den gangen som det hendte her i går at han var aller kjæresten min.

13.Jomfruens fader sto ikke langt der fra og hørte på hva jomfruen der sa, så tager han frem sitt sølvbeslagne sverd og hugg beilerens hovede av.

14.Jomfruen tok beilerens hode i sitt skjød og kysset det tre ganger ut på munn. Så spurte hun sin fader om det ikke kan gå an og begrave det i skjønne Rosenlund.

Kategori:Skillingsviser