Microsoft Windows 1.0 ble lansert 20. november 1985 og var Microsofts første forsøk på å tilby et grafisk, vindusbasert brukergrensesnitt med begrenset fleroppgavekjøring på IBM-kompatible PCer. Systemet fungerte som et grafisk skall oppå MS-DOS og introduserte et eget miljø for mus‑ og vindusbasert arbeid, slik at brukerne i mindre grad måtte forholde seg til tekstbaserte kommandolinjeinstruksjoner.
Utviklingen av vindus-systemet startet etter at Microsofts medgründer Bill Gates så en demonstrasjon, av programvarepakken Visi On på COMDEX-messen i 1982. Microsoft etablerte deretter et internt prosjekt under arbeidsnavnet Interface Manager, som skulle utvikle et grafisk lag over MS‑DOS og danne grunnlaget for det som senere ble Windows 1.0.
Selv om Windows 1.0 fikk begrenset utbredelse, introduserte det mange PC‑brukere for musestyring, vinduer og et mer visuelt orientert arbeidsmiljø. Systemet la grunnlaget for Microsofts videre satsing på grafiske brukergrensesnitt, og etablerte en utviklingslinje som senere gjorde Windows til den dominerende plattformen for personlige datamaskiner.
Windows‑plattformen utviklet seg senere til et fullverdig operativsystem for PC, arbeidsstasjoner og servere.
Egenskaper I motsetning til senere versjoner tilbød Windows 1.0 bare svært begrenset fleroppgavekjøring av Windows‑programmer. Systemet var først og fremst ment å etablere et programvaremiljø og et programmeringsgrensesnitt (API) for framtidige Windows‑applikasjoner, slik at programvareutviklere kunne utvikle programvare som utnyttet det grafiske brukergrensesnittet. Dette la grunnlaget for senere Windows‑versjoner og bidro til overgangen fra kommandolinje‑baserte systemer til grafiske miljøer, noe som gjorde PC‑er mer tilgjengelige for vanlige brukere.
Windows 1.0 inkluderte drivere for skjermkort, mus, tastatur, skriver og seriell kommunikasjon. Applikasjoner var ment å bruke Windows-APIet, som lå over disse driverne og ga en felles måte å bruke maskinvaren på. Systemet benyttet grafikkbiblioteket Graphics Device Interface (GDI), som gjorde det mulig for programmer å fungere på ulike grafikkadaptere og skrivere, og som også ga støtte for fargegrafikk på kompatible skjermkort. Dette skilte seg fra Apple's første Macintosh-programvare, som var utviklet for én fast maskinvarekonfigurasjon med monokrom (sort/hvit) grafikk.
Windows 1.0 ble startet fra MS-DOS, og Windows-programmer kunne kalle på MS-DOS-funksjoner. MS-DOS hadde imidlertid svært begrenset støtte for grafikk, så programmer laget for MS-DOS måtte vanligvis håndtere maskinvaren eller BIOS direkte. Windows 1.0 utfylte derfor MS-DOS med et grafisk programmiljø, og graden av integrasjon økte i senere Windows-versjoner.
Windows-programmene brukte et eget kjørbart filformat New Executable (NE eller NewEXE), som Windows selv lastet og håndterte. Dette gjorde det mulig å laste kode og data etter behov og ga et mer avansert system for minnehåndtering, inkludert støtte for virtuelt minne for programmer som var større enn tilgjengelig RAM. Windows 1.0 støttet samarbeidende fleroppgavekjøring, der programmer måtte gi fra seg kontrollen til andre programmer for at disse skulle kunne kjøre. Dersom et program sluttet å svare, kunne det blokkere andre programmer og i noen tilfeller føre til at hele Windows-miljøet hang seg opp. I slike tilfeller måtte programmet avsluttes manuelt eller systemet startes på nytt.
Utviklingshistorie Den offisielle Windows 1.x-serien besto av versjonene 1.01, 1.02, 1.03 og 1.04, utgitt i perioden 1985–1987: Sep. 1981: Interface Manager som var tenkt å skulle bli et GUI-lag over DOS, etableres som et prosjekt hos Microsoft i USA. Nov. 1982: Utviklingen mot et vindusbasert brukergrensesnitt, startet etter at Microsofts medgründer Bill Gates så en demonstrasjon av Visi On på COMDEX 82. 1983–1984: Tidlige interne alpha‑versjoner utvikles. 1983: Navnet Windows foreslås av markedsføringsavdelingen, som mente det bedre beskrev brukergrensesnittet. Aug. 1983: Gates rekrutterte Scott A. McGregor, en av nøkkelutviklerne bak PARCs vindussystem, til å være leder for utviklerteamet. Sep. 1983: Microsoft demonstrerer en versjon for pressen, med overlappende vinduer og kommandolinje nederst på skjermen. Men funksjonen med overlappende vinduer ble senere fjernet før lanseringen, blant annet på grunn av Apples krav knyttet til grafiske brukergrensesnitt. Nov. 1983: Windows 1.0 Developer Releases, DR1, vist på COMDEX 83, uten overlappende vinduer. Ingen kjent kopi bevart. 10. nov. 1983: Microsoft annonserer produktet offentlig som Microsoft Windows. 1984–1985: Førversjoner distribueres til utviklere og maskinvareprodusenter. Benevnelsen versjon 1.0 brukes kun på interne utviklingsutgaver. Apr. 1984: Windows 1.0 Developer Releases, DR2, mer stabil vindushåndtering, flere interne API‑er. Jun. 1984: Windows 1.0 Developer Releases, DR3, MS-DOS Executive begynte å ta form, og mer moden arkitektur og flere kjernerutiner ble omskrevet for stabilitet. Aug. 1984: Windows 1.0 Developer Releases, DR4, nesten komplett API‑sett, fokus på stabilitet og driver‑modell. Okt. 1984: Windows 1.0 Developer Releases, DR5, MS-DOS Executive fullt funksjonell. Ikoner, menyer og dialogbokser er på plass. Med Calculator, Calendar, Notepad, m.m. Aug. 1985: Windows 1.0 Beta, den første offentlige testutgaven av Windows‑miljøet, som senere kom til å dominere PC‑markedet. På samme tid innleder Microsoft og IBM utviklingen av OS/2 (da kalt «CP/DOS», ment å etterfølge MS-DOS). Nov. 1985: Windows 1.01 lanseres som den første kommersielle versjon. Da uten overlappende vinduer. Mai 1986: Windows 1.02 lanseres med internasjonalisering, hovedsakelig for det europeiske markedet Aug. 1986: Windows 1.03 lanseres med forbedret maskinvarestøtte, bla. bedre kompatibilitet med grafikkort. Apr. 1987: Windows 1.04 la til støtte for VGA-skjermkort til den nye IBM PS/2-datamaskinen. På samme tid annonserte Microsoft og IBM operativsystemet OS/2. Det skulle få et grafisk brukergrensesnitt kalt Presentation Manager, og ble av mange sett på som den framtidige plattformen for PC-operativsystemer. Mai 1987: Microsoft begynner å sende ut den første OS/2 SDK til utviklere, som inneholdt en tidlig pre‑release‑versjon av OS/2. Des. 1987: Microsoft Windows 1.0x ble avløst med utgivelsen av Microsoft Windows 2.0, med overlappende vinduer. Det førte til rettssaken med Apple i 1988, som til slutt ble forkastet. Fem dager tidligere lanserte Microsoft og IBM OS/2 1.0, uten grafisk brukergrensesnitt fordi det ikke var ferdig ennå. Okt. 1988: Microsoft og IBM lanserte OS/2 1.1, med det grafiske brukergrensesnittet Presentation Manager. Som var nesten identisk i utseende med Windows 2.x. På slutten av 1980‑årene ble Windows internt i Microsoft i stor grad betraktet som en midlertidig løsning, ettersom OS/2 – utviklet sammen med IBM – var planlagt som selskapets egentlige framtidige plattform.
I 1990 endret Microsoft vurderingen av Windows’ framtid etter den kommersielle suksessen til Windows 3.0. Fram til dette tidspunktet hadde OS/2 vært prioritert som den langsiktige plattformen, men Windows/386 2.1 hadde i praksis fått et viktig teknisk fortrinn ved å kunne kjøre flere MS‑DOS‑programmer samtidig på 80386‑maskiner, mens OS/2 1.x fortsatt var begrenset til ett DOS‑program om gangen. Microsoft var også opprørt over at IBM holdt dem ute fra de grafiske komponentene i OS/2. Og IBM ville prioritere 16‑bit OS/2 for PS/2‑maskinene, mens Microsoft ønsket å satse på 32‑bit. Dette kombinert med gjennombruddet til Windows 3.0, bidro til at Microsoft gradvis flyttet fokus fra OS/2 til Windows.
Flere maskinvareprodusenter leverte også egne OEM‑utgaver av Windows 1.x, utstyrt med produsentspesifikke drivere og tilpassede installasjonsrutiner for deres maskinvare.
Microsoft avsluttet støtten for Windows 1.0 den 31. desember 2001.
Systemkrav Minstekrav til maskinvare for Windows 1.0x: Windows 1.01Windows 1.02Windows 1.03Windows 1.04CPU8088 prosessorRAM256 KB320 KBLagerTo dobbeltsidige disketter eller en harddiskVideoCGA, HGC, eller EGA grafikkadapterIBMs OEM-utgave la til støtte for VGA og 8514/A grafikkadaptereOSMS-DOS 2.0 - 3.10MS-DOS 2.0 - 3.20MusAnbefalt en Microsoft-kompatibel pekeenhet med DIN-kontakt Revisjonene 1.02, 1.03 og 1.04 ble distribuert som komplette produkter og var ikke oppdateringer som kunne installeres over en eksisterende versjon. I tillegg til minimumskravene anbefalte Microsoft å øke minnemengden (RAM) ved bruk av flere applikasjoner eller ved kjøring i DOS 3.3.thumb|right|Systemkravet på baksiden av boksen reflekterer PC‑teknologien i 1985
Prosessor Windows 1.01 var utviklet for IBM PC‑kompatible maskiner basert på Intel 8088‑prosessoren, som var standard i den opprinnelige IBM PC. Systemet kjørte i real mode og krevde derfor kun en x86‑kompatibel prosessor. Det var også fullt kompatibelt med nyere samtidige prosessorer som 8086, 80186 og 80286, men uten å utnytte avanserte funksjoner som 80286‑ens protected mode eller utvidet minnehåndtering.
Internminne Windows 1.01 krevde minimum 256 KB RAM for å kjøre, men Microsoft anbefalte 512 KB for mer stabil drift og for å kunne bruke flere programmer samtidig. Systemet kjørte i real mode og kunne derfor bare utnytte det konvensjonelle minneområdet på opptil 640 KB, uavhengig av hvor mye fysisk minne maskinen hadde installert.
Lagring Windows 1.0 krevde ikke harddisk og kunne kjøres direkte fra diskett så lenge MS‑DOS var lastet i minnet. Systemet kunne startes fra en DOS‑systemdiskett og deretter kjøres fra Windows‑disketter, og maskiner med to diskettstasjoner kunne bruke Windows uten diskettbytting, siden én stasjon kunne romme DOS‑systemdisketten og den andre Windows‑diskettene.Microsoft Windows 1.01, original pakning. Internet Archive. Installasjon på harddisk ga imidlertid langt bedre ytelse.
Windows 1.0 stilte ingen spesielle krav til harddisk og kunne installeres på enhver DOS‑kompatibel disk. Systemet krevde bare noen få hundre kilobyte lagringsplass og fungerte med alle vanlige harddisker og kontrollere som ble støttet av MS‑DOS. Dette var før USB og moderne plug‑and‑play‑standarder, og lagringsenheter brukte derfor dedikerte kontrollerkort og grensesnitt som MFM, RLL og tidlige IDE‑løsninger.
Skjerm CGA fungerte, men ga et grovere og mindre behagelig bilde, lav oppløsning og lav fargekvalitet. HGC var ofte foretrukket i kontorbruk (skarp tekst), ikke farge men høyoppløselig. EGA ga den høyeste oppløsningen og fargekap. (640×350 i 16 farger), mest kapable løsning for farger, spill og Windows. VGA er etterfølgeren til EGA, var støttet i IBM sin OEM‑utgave av 1.04 Windows 8514/A var støttet i IBM sin OEM‑utgave av 1.04 Windows Windows 1.0 støttet de vanligste grafikkadapterne for IBM‑kompatible PC‑er, som alle var basert på utvidelseskort for ISA‑sokkel. Systemet kunne kjøres på CGA‑kort, som ga lav oppløsning og et grovt bilde, og på Hercules‑kort, som var monokrome, men ga skarp tekst og høy oppløsning i kontorbruk. EGA ga den høyeste fargeoppløsningen for spill og Windows‑grensesnitt på PC AT‑maskiner.
Støtte for VGA og 8514/A ble introdusert i IBMs OEM‑utgave av Windows 1.04 for IBM Personal System/2 (PS/2)‑serien, men utgaven kunne også brukes på andre kompatible PC‑er.
Inndataenheter Windows 1.0 krevde et IBM‑kompatibelt tastatur og en Microsoft‑ eller annen MS‑DOS‑kompatibel datamus. Systemet kunne brukes uten mus, men mange funksjoner i det musbaserte grafiske grensesnittet, var tilpasset to-knapps mus som ble koblet til via seriell port. Dette var før USB‑standarden eksisterte, og inndataenheter brukte derfor dedikerte porter og egne drivere som fulgte med Windows. miniatyr|Epson MX-80, 9-nåls matriseskriver
Skrivere