thumb|Detalj av Bayers kart for Orion som viser beltestjernene og Oriontåken-regionen, med både greske og latinske bokstaver synlige. Bayerbetegnelse er en betegnelse på stjerner der hver spesifikk stjerne identifiseres av en gresk bokstav fulgt av den genitive formen av det latinske navnet på dets stjernebilde. Den opprinnelige listen over Bayerbetegnelser inneholdt stjerner.«Beginner's Guide: The Stars», Milwaukee Astronomical Society
De fleste av de lyse stjernene fikk sine første vitenskapelige navn av den tyske astronomen Johann Bayer i hans stjerneatlas Uanometria tidlig på 1600-tallet.«Johann Bayer», Oculi Mundi Johan Bayer reiste med seilskip til ulike deler av verden, også den sørlige halvkule, for å gjennomføre sine astronomiske observasjoner. Bayer tildelte en gemen gresk bokstav, for eksempel alfa (α), beta (β), gamma (γ) og så videre for hver stjerne han katalogiserte. Siden la han til det latinske navnet for stjernebildet som stjernen tilhørte i dets genitive form for å indikere at stjernen eksklusivt tilhørte dette stjernebildet. Bayer katalogiserte bare noen få stjerner for langt sør til å kunne sees fra Tyskland, men senere astronomer (som Nicolas-Louis de Lacaille og Benjamin Apthorp Gould) supplerte Bayers katalog med oppføringer for sørlige stjernebilder.
Eksempel For eksempel ga Bayer den greske bokstaven α til en spesifikk stjerne i Tyren (stjernen Aldebaran) og la bokstaven til navnet Tauri som er den genitive formen av det latinske navnet Tyren, Taurus, for å indikere at stjernen eksklusivt tilhører stjernebildet Tyren. Som en følge av dette ble stjernens vitenskapelige betegnelse α Tauri, som betyr «Alfa av Taurus» eller «Alfa av Tyren».Bayer, Johann (1987): Uranometria. Archival Facsimiles. ISBN 1852970219. Navnet på stjernebildet forkortes ofte til en standard trebokstavsform.Rabinowitz, Harold; Vogel, Suzanne (12. juni 2009): The Manual of Scientific Style: A Guide for Authors, Editors, and Researchers. Elsevier. ISBN 978-0-08-055796-0; s. 363ff.
Et enkelt stjernebilde kan inneholde over 50 stjerner, men det finnes bare 24 bokstaver i det greske alfabetet. Derfor begynte Bayer å bruke gemene latinske bokstaver når de greske tok slutt. For eksempel tildelte Bayer en stjerne i stjernebildet Kjølen navnet s Carinae, og en annen stjerne i stjernebildet Kentauren fikk navnet d Centauri. for å indikere «s av Kjølen» og «d av Kentauren». I stjernebilder med veldig mange stjerner rekker heller ikke de gemene latinske bokstavene til, og Bayer begynte å bruke versaler. For eksempel ga han en stjerne i Skorpionen navnet G Scorpii («G av Skorpionen») og en stjerne i Seilet (HD 82668), N Velorum («N av seglet»).Ridpath, Ian (1989): «Bayer's Uranometria and Bayer letters», [http://www.ianridpath.com/startales/bayer.html Star Tales. Lutterworth Press. ISBN 0718826957.
Bayerbetegnelser i Orion thumb|Stjernebildet Orion Bayer-betegnelse Uttale Tilsynelatendestørrelsesklasse Vanlignavn α Ori Alfa Orionis 0,45 Betelgeuse β Ori Beta Orionis 0,18 Rigel γ Ori Gamma Orionis 1,64 Bellatrix δ Ori Delta Orionis 2,23 Mintaka ε Ori Epsilon Orionis 1,69 Alnilam ζ Ori Zeta Orionis 1,70 Alnitak
Stjernebildet Orion gir et godt eksempel på Bayermetoden. Husk at jo lavere verdien på størrelsesklassen er, desto lyssterkere er stjernen, og også at Bayer tildelte først de to stjernene av første størrelsesklasse (husk at jo lavere verdi på størrelsesklassen er desto lysere er stjernen), Betelguese og Rigel, som Alfa og Beta, men Betelguese (skuldren) før Rigel (foten), til tross for at den senere er lysere. Han gjentok senere prosedyren for stjerner av andre størrelsesklasser, som kan sees i kartet og tabellen, fulgte Bayer igjen systemet med å begynne fra toppen og gå nedover.«Getting to Know Orion: Betelgeuse», Museum of Science
Orions belte består av de tre lyse stjernene Delta Ori, Epsilon Ori og Zeta Ori, men den lyseste stjernen i belte er ikke Delta, men Epsilon. I stedet fikk stjernene i Orions belte navnet etter rekkefølgen de stiger opp på himmelen i øst, først Delta (δ), siden midtstjernen Epsilon (ε) og til slutt Zeta (ζ).
Referanser
Litteratur Bayer, Johann (1603): Uranometria (på latin). Augsburg: Christoph Mang. doi:10.3931/e-rara-309.
Kategori:Astronomiske kataloger Kategori:Artikler i astronomiprosjektet