Prosper Mérimée (1803–1870) var en fransk forfatter, dramatiker, historiker, og arkeolog.
Mérimée virket som embetsmann og vitenskapsmann, han var blant annet riksantikvar. Han ble valgt inn i Académie française i 1844. Hans skjønnliterære tekster hadde ofte fargerike og eksotiske motiv, som Colomba og Mateo Falcone. I 1846 skrev han den lange novellen Carmen, som senere skulle bli grunnlaget for Bizets berømte opera med samme navn.
Liv og virke Prosper Mérimée ble født i Paris. Han studerte juss foruten også språk som gresk, spansk, engelsk og russisk. Han var den første større oversetter av russisk litteratur til fransk.
Mérimée likte mystisisme, historie, det uvanlige, og litterær mystifikasjon (i det sistnevnte var han påvirket av Charles Nodier), historiske romaner som Walter Scott hadde gjort populære, og de grusomme og psykologiske drama til Aleksandr Pusjkin. Mange av hans fortellinger var mysterier med lokalisering til fremmede steder, og Spania og Russland var egnede kilder for inspirasjon.
I 1834 ble Mérimée utpekt til posisjonen som overinspektør av historiske monumenter. Han var den fødte arkeolog, kombinerte lingvistisk dyktighet med nøyaktighet og kunnskap. I egenskap av denne posisjonen utga han en rekke brev og rapporter,Mérimée, Prosper (1834): Letters from Spain No. III: An Execution, Dublin, EI: William Curry, Jun. & Co., Dublin University Magazine, Vol. IV en del av disse har blitt utgitt på nytt i hans verker.
Mérimée møtte og ble venn med grevinnen av Montijo i Spania i 1830 som han selv har gitt æren for å være kilden til hans fortelling om Carmen. Sammen med grevinnen, underviste han hennes datter Eugénie under beilingstiden til Napoleon III, skjønt hans brevveksling indikerte at Mérimée selv ikke var tilhenger av ekteskapet. Da datteren ble keiserinne av Frankrike i 1853 ble Mérimée gjort til senator.
I 1841 ga Prosper Mérimée og hans venninne George Sand betydelige bidrag til middelalderkunstens historie ved oppdagelsen av et illustrert veggteppe som ble gitt tittelen La Dame à la licorne («Fruen og enhjørningen») under et opphold ved slottet Château de Boussac i distriktet Limousin i sentrale Frankrike. George Sand skrev omfattende om det siden.
I 1849 ble Mérimée engasjert i en vellykket protestkampanje mot rivningen av Cité de Carcassonne, en middelalderborg i byen Carcassonne. Det førte til at den 26. februar ble krypten til Saint-Laurent i Grenoble klassifisert som et historisk monument.
Prosper Mérimée døde i Cannes, og gravlagt der i kirkegården Cimetière du Grand Jas.
Den franske nasjonalisten over monumenter tilhørende kulturarven er kalt for Base Mérimée til hans ære.
Bibliografi (utvalg)
La Guzla (1827) La Jacquerie (1828) La Famille Carvajal (1828) Mateo Falcone (1829) Vision de Charles XI (1829) L'Enlèvement de la redoute (1829) Tamango (1829) Le Fusil enchanté (1829) Le Ban de Croatie (1829) Le Heydouque mourant (1829) La Perle de Tolède (1829) Federigo (1829) Histoire de Rondino (1830) Le Vase étrusque (1830) La Partie de trictrac (1830) Le Musée de Madrid (1830) Lettres d’Espagne (1832)
Drama Les Espagnols au Danemark (1825) Une Femme est un diable (1825) Le Théâtre de Clara Gazul (1825) La Jacquerie, scènes féodales, suivie de La Famille de Carvajal (1828) Le Carrosse du Saint-Sacrement, saynète (1829) L'Occasion, comédie (1829) Les Mécontents, proverbe (1833)
Oversettelser Av Aleksandr Pusjkin La Dame de pique (Пиковая дама), Les Bohémiens (Цыганы), Le Hussard (Гусар) (1852); Le Coup de pistolet (Выстрел) (1856) Av Nikolaj Gogol L'Inspecteur général (1853) (Ревизор). Av Ivan Turgenev Apparitions (Призраки) (1866). Av Aksel Borge 1921.
I tillegg skrev han også reiseskildringer, biografier, og historiske og kulturhistoriske verker.
Referanser
Eksterne lenker
Barnes, Julian (7. juli 2007): «An inspector calls». The Guardian.
Kategori:Franske forfattere Kategori:Medlemmer av Académie française Kategori:Personer fra Paris