India, offisielt Republikken India, er det største landet etter areal i Sør-Asia og verdens største land etter befolkning. Hovedstaden er New Delhi, og andre store byer er Mumbai (Bombay), Kolkata (Calcutta) og Chennai (Madras). India er inndelt i 28 delstater og åtte unionsterritorier, deriblant hovedstadsområdet Delhi. Per 2023 er India verdens mest folkerike land.
Landet har felles grense med Pakistan i vest og nordvest og med Kina, Nepal og Bhutan i nord og øst. Det grenser også mot Myanmar og Bangladesh i øst og sørøst. Kyststripen er lang og grenser i vest mot Arabiahavet, i sør mot Indiahavet og i øst mot Bengalbukta. Klimaet varierer fra tropisk monsun i sør til temperert/kaldt i nord.
Med et areal på over km² og med nesten 1,5 milliarder innbyggere er India verdens syvende største land, verdens mest folkerike land og verdens største demokrati. I 2023 bodde det over 903 millioner menneskerGlobalData: The Rural Population of India (2020 - 2028, people) Besøkt 8. januar 2025 på den indiske landsbygda.
India har per 2018 verdens sjette største økonomi med et bruttonasjonalprodukt (BNP) på milliarder amerikanske dollar, og landets BNP er forventet å øke med 7,4 % samme år. India er den femte største økonomien i verden. Den er rangert som 132. i Human Development Index fra og med 2021.
Etymologi Navnet India er utledet av navnet på elva Indus. Den indiske grunnloven anerkjenner også Bharat som det offisielle navnet, på lik linje med India. På de forskjellige indiske språk er navnet Bharat mest vanlig. Ofte er navnet Hindustan brukt som synonym for hele India. Historisk henviste Hindustan, som er et persisk ord for «hinduenes land», kun til Nord-India.
Naturgeografi thumb|Topografisk kart over India. India har et areal på km², hvilket gjør det til verdens syvende største land arealmessig. Det utgjør mesteparten av Det indiske subkontinent. Det nordlige India omfatter en del av fjellkjeden Himalaya. Landet har grense mot Pakistan Folkerepublikken Kina Nepal Bhutan Myanmar og Bangladesh Det sørlige India ligger mellom Arabiahavet og Bengalbukta, med en kystline som er rundt lang. Landet kan deles i fire store geografiske regioner: Himalaya-fjellområdet, de nordlige elveslettene, Deccan-platået og kyst-lavlandene.
Til India hører også tre små øygrupper: Lakshadweep ved sørkysten; Andamanene og Nikobarene mot sørøst og Sunderbans i Gangeselva-deltaet mot øst.
Vann og vassdrag thumb|Ganges er Indias største elv Mange av Indias elver har sin opprinnelse i Himalaya. De to hovedvannsystemene her er Indus og Ganges-Brahmaputra-Meghna-systemet. Indus begynner i Tibet og går igjennom India før den når Pakistan og flyter ut i Arabiahavet nær Karachi. Viktige bielver på indisk side er Sutlej, Beas, Ravi, Chenab og Jhelum. Ganges' kilder er i elvene Bhagirathi og Alaknanda, mens viktige bielver er Yamuna, Ramganga, Ghaghra, Gandak, Kosi, Mahananda og Sone. Ganges går igjennom delstatene Uttarakhand, Uttar Pradesh, Bihar og Vest-Bengal før den går sammen med Padma, Jamuna, Brahmaputra m.fl. i Bangladesh og renner ut i Bengalbukta.
Deccan-regionen er også opphav til mange indiske elver, og de fleste av disse renner østover og ut i Bengalbukta. Elver med opphav i Deccan og utløp i øst omfatter Godavari, Krishna, Cauvery og Mahanadi, mens Narmada og Tapti er de viktigste av de som når havet på vestkysten.
En rekke av Indias vassdrag er utbygget. De største indiske damanleggene og kraftverkene omfatter Tehri-demningen, Subansiri-demningen, Koyna-demningen, Srisailam-demningen og Nathpa Jhakri vannkraftstasjon. India hadde totalt demninger i 2003, som utgjorde 9 % av alle verdens demninger. Det er særlig elvene i sør som er regulert, og omstridte anlegg omfatter Tehri-demningen og Tipaimukh-demningen.
I forhold til størrelsen har India relativt få og små innsjøer. Av de innsjøer som finnes, er mange i Himalaya, og disse omfatter blant annet Dal, Wular, Nainital og Tso moriri. Av innsjøene lenger sør i landet nevnes Pulicat, Kolleru, Chilika, Lonar og Sambhar.
Fjell thumb|Nord i landet ligger fjellkjeden Himalaya Hele den nordlige delen av subkontinentet domineres av fjell, med områdene Himalaya, Hindu Kush og Patkai. Disse områdene oppstod da Den indiske platen kolliderte med Den eurasiske platen for omtrent 50 millioner år siden.
India har åtte fjellkjeder med fjelltopper på mer enn 1000 meter over havet. I Himalaya ligger Kanchenjunga , som er det høyeste fjellet i India. Flere indiske delstater og territorier, som Jammu og Kashmir, Arunachal Pradesh, Himachal Pradesh, Uttarakhand og Sikkim, ligger i Himalaya. Lenger vest, i områdene mot Pakistan og Folkerepublikken Kina, ligger fjellkjeden Karakorum. Denne er kjent for sine mange isbreer og har seksti topper over 7000 meter. Patkai ligger øst for Himalaya ved grensen mot Myanmar (Burma). Her ligger blant annet landbyene Cherrapunji og Mawsynram, kjent som stedene i verden med mest nedbør.
I det sentrale India ligger fjellkjeden Vindhya. Parallelt med denne løper Satpura, og disse to fjellkjedene regnes vanligvis som skillet mellom Nord-India og Sør-India. I det nordvestlige India ligger Aravalli, som strekker seg fra Gujarat gjennom Rajasthan og nesten til Delhi. Både den indiske vest- og østkysten er også dominert av fjell, med henholdsvis De vestlige Ghatfjellene og De østlige Ghatfjellene.
Klima Klimaet varierer fra tropisk i det sørlige India til temperert eller kaldt i det nordlige India, men hele landet bortsett fra Himalaya-fjellområdet har monsunklima. India har to forskjellige monsuntider: Den nordøstlige monsunen fra desember til februar og den sørvestlige monsunen fra juni til desember. Tiden mellom de to monsunene er tørr og veldig varm, med temperaturer over i mange områder. Denne perioden kalles «brannstjernetida» i Sør-India.
Demografi Folketallet i India var ifølge folketellingen i 2011 på 1 210 193 422,Provisional Population Totals – Census 2011, Census of India. Besøkt 2. april 2011. noe som gjorde landet til verdens nest mest folkerike. Medianalderen er 24,9 år, og den årlige folkeveksten er 1,38 %. Landet har 22,01 fødsler pr. 1000 innbyggere, og forholdstallet mellom kjønnene er 940 kvinner pr. 1000 menn. Folkeveksten har vært sterk de siste 50 årene, noe som blant annet har kommet av bedre helsestell og økt matproduksjon. I 2023 gikk India forbi Kina og ble verdens mest folkerike land.
Det indiske samfunnet har tradisjonelt vært gjennomsyret av det hinduistiske kastesystemet. I 1950 ble kastevesenet i India offisielt avskaffet, men det har likevel ikke mistet sin betydning. En persons kaste er medfødt, og avgjør i stor grad hvem en kan gifte seg med, omgås med og hvilke muligheter en har i samfunnet. Samtidig er de økonomiske ressursene i landet skjevt fordelt, og det er store forskjeller i det indiske samfunnet. En voksende middelklasse gjør at flere får tilgang til forbruksvarer, men landet er fortsatt preget av fattigdom.
Språk
thumb|Rigveda-manuskript med devanagari-skrift. Devanagari brukes til å skrive flere indiske språk, slik som hindi, marathi og sanskrit. Indias nasjonalspråk er hindi, skrevet med devanagari-skriftsystemet. Dette brukes som hovedspråk av omtrent 40 % av befolkningen og som fremmedspråk i resten av landet, men det finnes også en lang rekke andre offisielle språk på delstatsnivå. Den indiske grunnloven av 1950 gav opprinnelig 14 språk en spesiell beskyttelse, dette har siden økt slik at det pr. 2010 er 22 språk i grunnlovens liste over offisielle språk. Det er vanskelig å gi et nøyaktig tall på hvor mange språk som brukes i India, men i folketellingen i 1961 ble det totalt registrert 1652 forskjellige morsmål. Det er imidlertid vanskelig å sette nøyaktige skiller mellom hvilke av disse som er språk, og hvilke som er dialekter.
Språkene i Nord-India tilhører den indoariske greina av de indoiranske språkene, som igjen er en del av de indoeuropeiske språkene. Hindustani er en folkelig variant av hindi og urdu som er utbredt i det nordlige India, men har ingen offisiell status. Hinduismens hellige språk sanskrit er utdødd som talespråk, men studeres av hinduprester. Bengali, marathi, assami, oriya, punjabi, kasjmiri og sindhi er andre større indoariske språk. I Sør-India brukes fire store dravidiske språk, som ikke er i slekt med de indoariske språkene; telugu, kannada, tamil og malayalam. Mindre dravidiske minoriteter finnes også i Nord-India og Pakistan.
Kolonimaktens språk engelsk har fremdeles en sterk stilling i India. Undervisning på høyere nivå og rettspleie foregår ofte på engelsk, og indere fra ulike deler av India bruker gjerne engelsk for å kommunisere. Ny teknologi, som har bidratt til stor økonomisk vekst i India de siste årene, bruker gjerne engelsk. Det er imidlertid svært få som har engelsk som morsmål. De øvrige kolonispråkene portugisisk (i Goa) og fransk (i Puducherry) er imidlertid på rask retur.
Religion thumb|Hinduer gjennomfører rituelle bad i elven Ganges i Varanasi. India er en sekulær stat uten statsreligion. De viktigste religionene i landet er hinduisme (80,5 %), islam (13,4 %), kristendom (2,3 %), sikhisme (1,9 %), og buddhisme, jainisme, bahai med flere (1,9 %). (Alle tall fra folketellingen i 2001).
Hinduismen er Indias tradisjonelle religion, og rundt 80 % av inderne er hinduer. Hindufestivaler som holi, divali og durga preger det offentlige rom i India. Hinduismen preges av det altomfattende kastesystemet (selv om dette har vært forbudt siden 1950) og er dessuten kjent for sine strenge spiseregler. De fleste hinduer er vegetarianere.
India har også verdens nest største muslimske befolkning, og muslimene utgjør flertallet av befolkningen i Kashmir. Delstater som Vest-Bengal, Assam og Kerala har også store muslimske minoriteter. Islam har en lang historie i India, blant annet gjennom Mogulriket.
Kristendommen i India går ifølge tradisjonen helt tilbake til Thomas tvileren, som skal ha misjonert i Kerala. India har i dag over 20 millioner kristne, de fleste i Sør-India. Delstater som Goa og Kerala har en høy prosentandel kristne, mens små, nordøstlige delstater som Nagaland, Mizoram og Meghalaya faktisk har store, kristne flertall. Tradisjonelt har de fleste kristne i India vært katolikker, men protestantisk-karismatisk kristendom er på fremmarsj.
Sikhismen oppsto på 1400-tallet i skjæringspunktet mellom hinduismen og islam. I dag preges den nordvestlige delstaten Punjab av sikhene, men de bor i dag også spredt ut over hele India. En annen religion oppstått på indisk jord er jainismen. Buddhismen oppstod også i sin tid i India, men i dag finnes denne religionen først og fremst blant etniske minoriteter i Himalaya.
Utfordringer for religiøse minoriteter
Selv om Indias grunnlov definerer landet som en sekulær stat med religionsfrihet, har religiøse minoriteter, særlig kristne og muslimer, de siste årene rapportert om tiltagende trakassering og vold. Flere delstater har vedtatt såkalte «anti-konverteringslover», som i praksis brukes til urettmessige anklager om at kristne eller muslimer truer eller lokker hinduer til å konvertere. Slike lover håndheves blant annet i delstater som Uttar Pradesh, Madhya Pradesh og Odisha, og lovbrudd kan straffes med lange fengselsstraffer.India Media & Advocacy Dossier 2025, Open Doors International
Hindunasjonalistiske bevegelser som RSS og tilknyttede grupper har ifølge menneskerettighetsrapporter stått bak organiserte kampanjer mot religiøse minoriteter, inkludert såkalte «Ghar Wapsi»-kampanjer som forsøker å presse konvertitter tilbake til hinduismen. Det er også dokumentert at kristne og muslimske familier i enkelte områder har blitt utsatt for vold, utkastelse og sosial boikott, og at hindu-nasjonalistiske grupper som står bak voldshandlingene i praksis ofte ikke blir straffeforfulgt.Destructive Lies – Executive Summary, London School of Economics (2021)