«Marie og Ole» er et skillingstrykk. Alf Prøysen presenterte det i sin visespalte i «Magasinet for alle» årgang 1957. Han forteller at det finnes mange varianter av denne i eldre visebøker. August Bondesson har blant annet tatt den i sine samlinger «Upptecknad år 1895 av Augusta Bengtson kappsömmerska i Göteborg, nu bosatt i Chicago».
Teksten 1.Å kjære min Marie å lukk meg da inn og la meg ei utenfor stå. Den kolde og bitende nordenvind den kjøler fra topp og til tå. Hver skapning om meg den uthviler seg jeg hører kun nattuglens heslige slag kom la meg innlukkes av deg.
2.Hva er det for dårlig og underlig snakk du står her og plager meg med, jeg beder for hastig fra døren deg pakk forstyrr ei min nattlige fred. Gå annensteds hen du dårlige venn. Jeg har meg utkåret en annen til venn gå bort og kom aldri igjen.
3.Er det min Marie som svarer meg så som før haver holdt meg så kjær. Av sorg og bedrøvelse jeg neppe kan stå, så si meg hva årsaken er. Ja si meg vår ve på tid eller sted, jeg har ei forvoldt deg den minste fortred, så si meg hva årsaken er.
4.Å kjære min Ole forlat meg min skjenn, jeg elsker deg ennu som før. Ja du er min eneste trofaste venn se nu har jeg åpnet min dør. Kom inn i min arm min seng er så varm, gå stille så moder ei vekkes av larm kom la oss bortkysse min harm.
5.Nei nu kan det være som du haver sagt du kjøper ingen narr utav meg, men nu skal du fylles med spott og forakt for det du har gjort urett mot meg. En annen du får jeg dette deg spår, som skjenn og forargelse ikke forstår, farvel og lev lykkelig med ham.
Kilder De gamle visene 3 med Alf Prøysen, Forlaget For Alle, Oslo 1974
Kategori:Skillingsviser