thumb|350px|Grunnformer og grunnfarger. Grafisk design eller grafisk formgivning er kunsten å arrangere bilder og tekst for å kommunisere et budskap, og skape forståelse for budskapet. Dette kan utføres på alle medier, som trykksaker, web og andre digitale medier, film og animasjon, produkter og produktemballasje, skilt, logoer, brosjyrer, reklame, bøker o.l. Praktisering av grafisk design kan spores tilbake til opprinnelsen av det skrevne ord, men det var først i begynnelsen av 1800-tallet at det ble ansett som et eget fag.
Grafisk design er en flerfaglig disiplin, som overlapper andre fagdisipliner markant. Disse er i første rekke billedkunst, arkitektur, interiørdesign, illustrasjon, foto, menneske-maskin-interaksjon, design av brukergrensesnitt, informasjonsdesign og interaksjonsdesign. Strategisk design krever også kunnskap om markedskommunikasjon, forretningsstrategi, sosiologi, antropologi og psykologi. Dette for å være i stand til å utføre kvalitative bakgrunnsundersøkelser, behovsanalyse, målgruppeanalyse og analyse av produkter, tjenester eller kommunikasjonsobjekter. En designer må også ha teknologiske ferdigheter og materialkunnskap.
Klassisk designteori
Designprinsipper thumb|180px| Persepsjon: Prinsippet om likhet. Hjernen grupperer lignende elementer til en helhet. Likheten kan være i for eksempel form, farge, størrelse. Dette prinsippet brukes i grafisk design. thumb|180px| Persepsjon: Forgrunn-bakgrunn-slektskap. Når man fokuserer på de to profilene, kan man ikke se vasen, og motsatt.
Det finnes ingen offisiell klassisk designteori, fordi de grunnleggende prinsippene for design (persepsjonsteori) har eksistert i mange tusen år. De første forestillingene om prinsippene har trolig blitt presentert i skrifter om arkitektur og komposisjon innen billedkunst. Ifølge klassisk designteori (og teori for billedkunst), er estetikken i et design resultat av hvordan komposisjonen av designelementene følger designprinsippene.
Noen av disse designprinsippene er: Balanse Rytme Bevegelse Proporsjoner Dominans Enhet Forgrunn/Bakgrunn Positiv/Negativ Repetisjon Forløp Kontrast Fokuspunkt Symmetri/Asymmetri Uskarp/Skarp Opak/Transparent Metning Linjer Betoning Tekstur Mønster Beslektede elementer Luft/rom
Mange av disse prinsippene finner vi igjen i psykologiske teorier om persepsjon, som spesielt ble satt fokus på innen Gestaltpsykologien på begynnelsen av 1900-tallet. Gestaltpsykologene isolerte over hundre konfigurasjoner (gestalter) som visuell informasjon er arrangert i. Ifølge forskningen er den grunnleggende persepsjonen forgrunn-bakgrunn-slektskap, som er avbildet over. Når man fokuserer på de to profilene, kan man ikke se vasen, og motsatt. En annen viktig gestaltkonfigurasjon viser måten hjernen fullfører linjer på for å skape helhet, eller for å danne en figur av enkeltelementer. Kontinuitetsprinsippet av Max Wertheimer (1880 –1943), som startet gestaltpsykologien i 1912, er en annen konfigurasjon som hevder at hjernen lager en fortsettelse av et mønster selv etter at det stopper. Gestaltpsykologien har spilt en viktig rolle i utviklingen av grafisk design det siste århundret.
Designelementer
Designelementene er de isolerte enkeltdelene eller aspektene som et design består av. Et designelement kan være eksplisitt eller implisitt, for eksempel danner grensen mellom to fargefelt av kontrastfarger en implisitt linje.
Form (fasong, linje, prikk) Tekstur (struktur, mønster)Farge (fargetone) Valør (lys og mørke) Rom (luft) Tid (første, andre, siste...)
Designelementene kombineres med designprinsippene for å skape følgende: Hierarki Stemning Stilart Budskap
Klassisk designteori er ofte det første designstudenter blir presentert for. Detaljer og antall prinsipper varierer fra lærebok til lærebok, og fra lærer til lærer. Uansett begrenser klassisk designteori seg til de estetiske sidene ved design. Andre obligatoriske teorier innen grafisk design legger mer vekt på aspektene ved visuell kommunikasjon, designstrategi og brukervennlighet.
Designstrategi
Designprosessen
300px|right| Designprosessen. For å utarbeide et design jobber designeren etter en prosessmodell. Designprosessen omfatter en ofte kompleks vei gjennom flere trinn mot designløsningen. Problemformulering Analyse Beslutning Gjennomføring Kontroll Prosessen omfatter blant annet bakgrunnsundersøkelser og utforskning, behovsanalyse og strategi, målgruppeanalyse, konkurrentanalyse, konseptutvikling, grafisk design og produksjon, og evaluering.
Av alle fasene i prosessen er problemformuleringen den viktigste. Alle de andre fasene er avhengige av at denne, og ofte kan løsningen gi seg selv når problemet er analysert og formulert skikkelig. Design er først og fremst tankearbeid med problemløsning, og ikke håndarbeid, som mange ikke-designere ofte assosierer med faget. Gjennom hele designprosessen tenker designeren fram og tilbake mellom fasene for å sikre at løsningen blir riktig i forhold til problemet. Designprosessen er derfor som oftest sirkulær.
Analyse og strategi
Situasjonsanalyse Målgruppene Hvem er de, hvor mange er de, hvor er de? Hva karakteriserer deres adferd? Beskrivelse av enkeltindividet, ikke massen Konkurrentene Fra hvem tar vi våre nye kunder, og gjør vi det bedre? Hvem er våre konkurrenter i morgen Bedriften og dens posisjon i markedet SWOT (Strengths, Weaknesses, Opportunities, Threats) SOFT på norsk. Medspillere Samarbeidspartnere Alliansepartnere Markedet Krefter, strukturer, hindringer, prosesser, utviklingstrekk
Designstrategi (Kreativ strategi) Må ta vare på bedriftens forretningsidé, misjon, visjoner og verdier. Må stemme med bedriftens forretningsstrategi og andre strategier (for eksempel markedsstrategi og IKT-strategi) Målformulering Forretningsmessige mål Kommunikasjonsmål Designmål Mål overfor målgruppene Mål for kampanje Produktløftet «Reklamens sjel» Må bety noe for individet i målgruppen Må være meningsfylt og betydelig Må underbygges Posisjonering Vær spesiell Unngå å posisjonere produkter med et «me too»-løfte. Finn en nisje i markedet Personlighet «Brand Image» Fokuser på fordeler, ikke detaljer
Form og funksjon
Som i arkitektur, går en av de grunnleggende debattene innen grafisk design på forholdet mellom form og funksjon. Form defineres som en tings fasong eller visuelle kvalitet. Den refererer til estetikk og hvordan en ting ser ut. Mye av grafisk design handler om å gjøre ting tiltalende (eller utiltalende, eller til hvilken som helst annen kvalitet, avhengig av prosjektets mål).Funksjon handler mye om å få jobben gjort, og er pragmatisk og forretningsorientert. Å trykke en avis på glanset papir er for dyrt, og hvis man trykker den på tørkepapir vil den falle fra hverandre. Et kunstnerisk fotografi av et fjellandskap ville nok heller ikke understøtte et budskap om et arktisk cruice.
Kommunikasjonsdesign Kommunikasjonsdesign er en blanding av disipliner innen design og informasjonsutvikling som går inn på hvordan medier som trykk, håndarbeid, elektronisk media eller presentasjon kommuniserer med mennesker. En kommunikasjonsdesigner er ikke bare opptatt av å produsere innholdet som det visuelle i medier, men også utvikle nye kanaler hvor innholdet kan nå målgruppen. Enkelte designere bruker grafisk design, visuell kommunikasjon og kommunikasjonsdesign om hverandre.
Tidlig designhistorie
Bergkunst thumb|Utsnitt fra hulemaleriene i Lascaux. Foto: Prof saxx. Hulemaleriene i hulene i Lascaux i Frankrike fra mellom 14 000 og 15 000 f.Kr er noen av de eldste billedframstillingene vi kjenner til. I Norden ble det laget bergkunst i form av helleristninger fra 10 000 f.Kr. Helleristningene i Alta er et eksempel på norsk bergkunst, de eldste er datert til 4 200 f.Kr. Sammen med oppfinnelsen av skriftspråket, danner bergkunsten en milepæl i designhistorien.
Skriftsystemer thumb| Vase med egyptiske hieroglyfer. De første skriftsystemene var trolig den babylonske kileskriften fra ca. 3 200 f.Kr. og de egyptiske hieroglyfene fra ca. 3 000 f.Kr. Skriftspråkene utviklet seg fra symboler basert på piktogrammer (bilder som ligner på det de skal bety) eller ideogrammer (bilder som representerer ord). Slike symboler ble brukt i mange forskjellige kulturer fra hele verden, fra rundt 9 000 f.Kr, og utviklet seg til skriftspråk fra rundt 5 000 f.Kr. I Norden ble runer brukt fra tiden like etter Kristi fødsel.
Piktogrammer og ideogrammer representerer de tidligste kjente formene for grafisk design. Tradisjonelt har hensikten med grafisk design opp igjennom historien vært å kommunisere idéer og mening ved bruk av grafiske elementer som typografi, fotografi og illustrasjon.
{| cellpadding="0" cellspacing="0" align="center" style="margin-left: 1em; " |- valign="center" | bgcolor="#ffffff"| | bgcolor="#ffffff"| |- valign="center"
| bgcolor="#ffffff"|
100px|Tărtăria-tavle
| bgcolor="#ffffff"|En av «Tărtăria-tavlene» fra ca. 4 500 f.Kr. med symboler man tror er et tidlig skriftspråk. Slike symboler kan være forløperen til de senere skriftsystemene.
Det gyldne snitt En annen milepæl i designhistorien er oppdagelsen av Det gyldne snitt, som er en måte å dele linjer på som gir en naturlig balanse mellom symmetri og asymmetri. Oppdagelsen er vanligvis tilskrevet den greske matematikeren Pythagoras (ca. 580 – 500 f.Kr.). I vestlige kulturer har former proporsjonert ifølge Det gyldne snitt lenge blitt ansett som estetisk tilfredsstillende, og denne proporsjoneringen brukes fremdeles innen kunst og design.
150px|Det gyldne snitt Kort forklart er det gyldne snitt en måte å dele en linje asymmetrisk i to på, der den korteste delen (b) utgjør en like stor del av den lengste delen (a), som den lengste delen utgjør av hele linjen (a+b).
Håndskrevne og illustrerte bøker thumb| Bokblad fra Book of Kells. De første registrerte bøker er fra det første århundret e.Kr. Før dette var de litterære verkene nedskrevet på ruller, noe som for øvrig fortsatte fram til 300-tallet. De første håndskrevne bøkene fra antikken og tidlig middelalder kalles kodeks. Kodeks var en forbedring fra skriftrullen, fordi den kunne åpnes flatt på hvilken som helst side, noe som gjorde tekstene mer tilgjengelig. Arkene kunne også ha tekst på begge sider og tekstene var ofte rikt illustrert.
Book of Kells er et vakkert og veldig tidlig eksempel på grafisk design, med en form som er akseptabel selv i dag. Boken er et håndskrevet eksemplar av Bibelen, og den er kjent for sine mange vakre illustrasjoner. Boken ble laget av keltiske munker på 800-tallet.
{| cellpadding="0" cellspacing="0" align="center" style="margin-left: 1em; " |- valign="center" | bgcolor="#ffffff"| | bgcolor="#ffffff"| |- valign="center"
| bgcolor="#ffffff"|
180px|Keltisk kalligrafi
| bgcolor="#ffffff"|»Book of Kells» er håndskrevet med den britiske middelalderskriften «Celtic hand» (kalligrafi).
Trykkekunsten thumb| Bokside trykket av Aldo Manuzio (oppfinneren av kursiv/italic), Venezia 1499. Johann Gutenberg (ca. 1390 – 1468 revolusjonerte bokproduksjonen i vesten da han utviklet trykkekunsten (andre trykkteknikker var oppfunnet i Kina og Korea tidligere). De første bøkene som ble produsert på Gutenbergs trykkpresse kom til å danne standard på design av bøker for ettertiden. Grafisk design fra denne perioden blir referert til som Old style (spesielt skriftsnittene som de første typografene brukte), eller Humanist, etter den dominerende filosofiske skolen på denne tiden. Innførselen av sidenummerering (paginering) på 1600-tallet, gjorde det enklere å finne fram i bøkene, noe som er viktig i forhold til design av brukervennlige produkter.
Faget grafisk design tar form