«Skogeierens sang» er et skillingstrykk. Alf Prøysen presenterte det i sin visespalte i «Magasinet for alle» i 1957, og sier at denne har sitt utspring fra lokalrevymiljøet i Trysil.
Teksten 1.Je var en gang fært te kar, je var sikkert millionær, arva skauen etter'n far i nitten atten men nå har je ittno att, hør en tømmerstokk er tatt enda har je siste åra sløppi skatten.
2.Fist så sett je opp sag, saga planker natt og dag, det var sju-tom, det var nitten opp tel atten, je høgg haga, skau og holt, men når plankene blei solgt var det itte att så mye tel skatten.
3.Året etter høgg je kubb, blinke både rubb og stubb det blei svære tømmerhauger må je tilstå, å je hadde sikkert trudd det sku bli tel overskudd men dessverre da var trua mi på villstrå.
4.Sea har je renske opp krok og råta, skat og topp, je må tilstå at det itte blei så lite, men da je gjorde opp en kveld satt je att i bare gjeld nå tel skatt og slikt je kunne itte vri tel.
5.Siste åra høgg je ved tok hvert enda lite tre, noen sto det att sånn hist og her på åsa men nå går det itte an å høgge aller minste grann je får tel å sanke tittebær og måsa.
Kilder De gamle visene 4 med Alf Prøysen, Forlaget For Alle, Oslo 1975
Kategori:Skillingsviser